WR Kapitalforvaltning: AIF-forvalter – konsesjon eller kun registrering?

Nedenfor gir vi en kort oversikt som besvarer disse spørsmålene. Deriblant ser vi på de ulike rettighetene og pliktene som følger med en konsesjon, og de begrensningene og forenklingene som følger med å «kun» være registrert (uten konsesjon).

Utgangspunkt: Forvalter må ha konsesjon hvis ikke vilkårene for unntak er oppfylt

Alle alternative investeringsfond (AIF) må ha en forvalter. Dette vil ofte være et separat forvaltningsselskap, men et AIF kan også være internforvaltet (typisk av styret i AIF-en). 

Hovedregelen er at forvaltere av AIF må ha tillatelse fra Finanstilsynet (såkalt konsesjon). Forvaltere med begrenset aktiva under forvaltning (AUM) er imidlertid unntatt konsesjonsplikt. Slike «sub-threshold»-forvaltere må registrere seg hos Finanstilsynet og etterkomme visse rapporteringskrav, men er underlagt et langt mindre omfattende regulatorisk regime enn forvaltere med konsesjon. 

Forvaltere som kvalifiserer for konsesjonsunntak kan likevel velge å søke om konsesjon for å utnytte de ytterligere mulighetene det åpner for, eksempelvis når det kommer til markedsføring av fondet.

Unntak: Begrenset AUM, kun profesjonelle investorer og kun markedsføring i Norge

Forvaltere av AIF kan unngå konsesjon hvis de har AUM under følgende terskelverdier (NOK-ekvivalent, beregnet på tvers av alle fond under forvaltning):

• EUR 500 millioner når porteføljen består av AIF-er uten finansiell giring og uten innløsningsrett i en femårsperiode fra den første investeringen i hvert fond (typisk private equity-fond), eller
• EUR 100 millioner (inkludert giring på fondsnivå) for andre fond, dvs. AIF-er som har finansiell giring på fondsnivå eller er «åpne fond» (typisk hedgefond og lignende fond med innløsningsrett). 

Tersklene gjelder uavhengig av om forvaltningen skjer direkte eller indirekte gjennom et selskap som forvalter er tilknyttet til gjennom forvaltnings- eller kontrollfellesskap, eller gjennom betydelig direkte eller indirekte eierandel.

Den lavere terskelverdien for fond som benytter seg av finansiell giring er begrunnet i behovet for investorbeskyttelse. Finansiell giring innebærer økning av fondets eksponeringen gjennom innlån av penger, verdipapirer, derivatposisjoner eller på annen måte. 

Unntaket forutsetter også at forvalter ikke (i) markedsfører fond mot ikke-profesjonelle i Norge eller (ii) forvalter fond over terskelverdiene angitt over. På visse vilkår kan imidlertid også registrerte motta tegninger fra andre investorer (inkludert «ikke-profesjonelle investorer» i Norge). Slike scenarioer inkluderer salg basert på rent «passive salg» («reverse solicitation»), samt nasjonale regler i relevante jurisdiksjoner.

Merk at registrerte forvaltere også kan forvalte såkalte EuVECA-fond (venturefond) og EuSEF-fond (sosial bærekraft) etter nærmere vilkår, og at slike fond kan markedsføres grensekryssende til andre EØS-stater og til ikke-profesjonelle investorer dersom slike investorer investerer minst EUR 100 000 og erklærer at de forstår risikoen ved slike fond. 

Rettigheter for forvaltere med konsesjon

Sammenlignet med registrerte forvaltere har forvaltere med konsesjon tilgang til et mye bredere spekter av rettigheter etter AIF-loven og AIFM-direktivet:

• Markedsføring: En sentral fordel er muligheten til å kunne benytte seg av notifikasjonsprosedyrene i AIF-loven (det såkalte passporting-regimet), herunder å kunne markedsføre og forvalte alternative investeringsfond i hele EØS-området, og markedsføre fond under forvaltning til ikke-profesjonelle investorer. 
  
  Konsesjon gir imidlertid ikke en automatisk rett til å markedsføre fondene under forvaltning; det kreves en særskilt melding til Finanstilsynet for å markedsføre alternative investeringsfond etablert i et EØS-land (herunder Norge) til profesjonelle investorer. 
  
  Videre kreves det særskilt tillatelse til å kunne markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. En søknad om markedsføring til ikke-profesjonelle investorer stiller en rekke krav til opplysninger og særskilte krav om vilkår for tillatelsen. Definisjonen av ikke-profesjonelle investorer er regulert i verdipapirhandelloven. 
   
• Finansiell giring: Forvaltere med konsesjon kan forvalte fond med høyere nivåer av finansiell giring (jf. terskelverdiene for registrerte forvaltere ovenfor). 
  
  Det er likevel ikke fritt frem for giring på fondsnivå; forvalter er pliktig til å påse at grensene for giring for hvert fond er forsvarlig og til enhver tid overholdes. Forvalter skal blant annet ta hensyn til fondstype, investeringsstrategien til fondet, kilden til finansiell giring, mv. ved vurdering av grensen for forsvarlig giring.
   
• Tilleggstjenester: Eksterne forvaltere med konsesjon kan også søke Finanstilsynet om tillatelse til å yte visse tilleggstjenester etter verdipapirhandelloven, herunder aktiv forvaltning av investorers porteføljer på individuell basis og etter investors fullmakt. Forvaltere med slik tillatelse har videre mulighet til å yte tilleggstjenester som mottak og formidling av ordre på vegne av kunder, investeringsrådgivning, samt oppbevaring og forvaltning av fondsandeler. Forvalter vil i så tilfelle være forpliktet til å opptre i samsvar med flere av verdipapirhandellovens bestemmelser i tillegg til AIF-loven.
   
• Enkelte fondstyper: ELTIF-fond kan kun forvaltes av forvaltere med konsesjon.

Forpliktelser for forvaltere med konsesjon

Sammenlignet med registrerte forvaltere er forvaltere med konsesjon underlagt en mye mer omfattende regulering, herunder AIF-loven i sin helhet. Dette innebærer høyere grad av krav og plikter, som igjen kan medføre høyere kostnader og ressursbruk. 

Forvaltere med konsesjon må blant annet oppfylle krav relatert til:

• Faktisk ledelse: Den faktiske ledelsen av forvalter skal forestås av minst to personer.
• Egnethetskrav: Styremedlemmer og ledende ansatte må oppfylle krav til vandel og erfaring, herunder må det fremlegges politiattest. 
• Kapitalkrav: Forvalter må ha en startkapital i norske kroner tilsvarende minst EUR 125 000 (EUR 300 000 for internforvaltede fond), samt ansvarlig kapital i norske kroner som (i) minst tilsvarer summen av kravet til startkapital og et beløp som tilsvarer 0,02 prosent av forvalters forvaltningskapital ut over EUR 250 millioner, begrenset oppad til et beløp tilsvarende EUR 10 millioner, og (ii) slik at den ansvarlige kapitalen til enhver tid minst tilsvarer en fjerdedel av forvalters faste kostnader i det foregående år. 
• Likviditetsstyring: Forvalteren skal ha et hensiktsmessig system for likviditetsstyring for hvert alternativt investeringsfond som forvaltes (med unntak for lukkede fond uten giring), samt retningslinjer for å overvåke likviditetsrisikoen for fondet. Forvalter skal regelmessig foreta stresstester for å vurdere likviditetsrisikoen. 
• Organisering av virksomheten: Forvalter må ha tilstrekkelig og egnede ressurser for forsvarlig forvaltning, gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger for ansattes personlige transaksjoner, gode internkontroll-rutiner, retningslinjer, mv.
• Risikostyring: Forvalteren skal ha systemer for risikostyring som løpende identifiserer, måler, styrer og overvåker alle risikoer som er relevante for investeringsstrategien til hvert av de alternative investeringsfondene som forvaltes, og som fondene kan bli eksponert for. Forvalteren skal ha en risikostyringsfunksjon som er adskilt fra forvalterens operative virksomhet.
• Compliance: Forvalters virksomhet og operasjoner skal være i samsvar med lover, forskrifter og interne retningslinjer, støttet av en uavhengig compliance-funksjon.
• Transparens og rapportering: Forvaltere skal gi periodiske rapporter til investorer og Finanstilsynet. Rapporteringshyppighet avhenger av størrelsen på forvaltningskapitalen, med forenklet rapportering minimum kvartalsvis. 
• Pre-investeringsinformasjon: Forvaltere er påkrevd å gi i detaljert, nøktern og forståelig informasjon om fondet før investering, inkludert beskrivelsen av investeringsstrategi, prinsipper for likebehandling av investorer, direkte og indirekte kostnader, og betingelser og prosedyrer for tegning og innløsning.
• Håndtering av interessekonflikter: Forvalter skal ha retningslinjer og prosedyrer for å identifisere og håndtere potensielle interessekonflikter, herunder organisatoriske skiller mellom virksomhetsområder som kan medføre systematiske interessekonflikter.
• Due Diligence: Forvaltere skal utføre grundig due diligence når de velger og overvåker investeringer for å sikre at de er i samsvar med fondets investeringsstrategi, investeringsmål og risikoprofil.

Dette er bare noen av flere krav som forvaltere med konsesjon er underlagt etter regelverket. 

Registrerte forvaltere er underlagt et enklere regulatorisk regime

Registrerte forvaltere nyter godt av et vesentlig forenklet regulatorisk regime og er kun underlagt bestemmelsene i AIF-loven § 1-4 (om unntak fra deler av loven) og kapittel 9 (om tilsyn, administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak). Det betyr blant annet mye mindre byråkrati sammenlignet med forvaltere med konsesjon. 

Forenklingene innebærer blant annet at AIF-loven kapittel 11 om straff ikke gjelder. Finanstilsynet kan imidlertid nekte forvalter å benytte unntaket fra konsesjon ved lovbrudd. Slike brudd vil videre kunne påvirke egnethetsvurderingen til ansatte, styremedlemmer og eiere ved eventuell søknad om full konsesjon. I tillegg gjelder hvitvaskingsloven, hvor overtredelser kan medføre pålegg om opphør av ulovlige forhold, forbud mot å ha ledelsesfunksjoner, overtredelsesgebyr og straff. 

Forpliktelser for registrerte forvaltere

For å etterleve reglene som registrert forvalter må forvalter blant annet oppfylle krav relatert til:

• Registrering: Forvalter må registreres i virksomhetsregisteret hos Finanstilsynet og i den anledning gi opplysninger om fondenes identitet og strategi, samt opplyse om eventuelle vesentlige endringer i denne informasjonen i ettertid. Registrering gjøres ved innsendelse av et skjema i Altinn.
• Rapportering: Forvalter må årlig informere Finanstilsynet om investeringsstrategiene, hovedkategoriene av instrumenter som handles, og de største engasjementer og konsentrasjoner for Fondene (såkalt annex IX-rapportering). Slik rapportering gjøres ved innsendelse av skjema i Altinn. I tillegg skal forvalter årlig rapportere på hvitvaskingsforhold til Finanstilsynet, samt CRS/FATCA-rapportering til Skatteetaten dersom det er utenlandske investorer i Fondene.
• Revisor: Både forvalter og det alternative investeringsfondet må ha revisor, selv om selskapet som sådan er under tersklene for revisjonsplikt.
• Investor-klassifisering: Før markedsføring til profesjonelle investorer i Norge må potensielle investorer klassifiseres som profesjonelle etter definisjonen i verdipapirhandelloven.
• Risikovurdering: Forvaltere av alternative investeringsfond er underlagt hvitvaskingsloven. Det innebærer blant annet en forpliktelse til å utarbeide en virksomhetsinnrettet risikovurdering. Denne risikovurderingen skal danne grunnlaget for forvalters interne rutiner for å takle identifiserte risikoer på løpende basis. Videre må forvalter ved onboarding av investorer i fondet gjennomføre kundekontroll, løpende oppfølging av kundekontroll, og utdanning av personalet rundt hvitvaskingsreglene.
• Rutineverk: Forvalter vil være underlagt de generelle reglene i aksjeloven om internkontroll, styret og daglig leders oppgaver og enkelte andre generelle plikter. Disse pliktene og retningslinjene bør dokumenteres i en intern rutine som fastsettes av styret.
• Overvåkning av terskelverdier: En registrert forvalter som overstiger terskelverdiene for forvaltningskapital må straks gi melding til Finanstilsynet og søke om full konsesjon innen 30 dager fra den dagen tersklene ble oversteget.
• SFDR: En registrert forvalter er underlagt lov om bærekraftig finans og EUs forordning om Sustainable Finance Disclosure (SFDR). I praksis innebærer dette at forvalter minst må opplyse om integrering av bærekraftsrisiko, bruk av PAI-indikatorer (utestengelse) og godtgjørelse.
• EuVECA/EuSEF: For registrerte forvaltere som forvalter EuVECA/EuSEF-fond tilkommer det en del ytterligere krav til blant annet god forretningsskikk, interessekonflikter, utkontraktering, rapportering, krav til investormaterialet og ansvarlig kapital.

Skatt og merverdiavgift blir relativt likt

Det er verdt å merke seg at AIF-forvaltere typisk vil være omfattet av finansskatten uavhengig av om de har konsesjon eller kun er registrerte. Dette innebærer at overskudd i forvalter skattlegges med 25 % (i stedet for 22 %) og et tillegg på fem prosentpoeng på arbeidsgiveravgiften i forvalter. Fondene selv vil normalt ikke være omfattet av finansskatten, ettersom disse ikke har ansatte (arbeidsgivergrunnlag).

Videre vil forvaltningshonoraret normalt være unntatt merverdiavgift uavhengig av om AIF-forvalter har konsesjon. Merverdiavgiftsplikten for andre tjenester må vurderes konkret i alle tilfeller.