Norsk English Русско Deutsch Français
Skriv ut denne siden

Nyhetsbrev fra Wikborg Reins kompetansegruppe for fiskeri og havbruk

| 02. januar 2009

Nyhetsbrev fra Wikborg Reins kompetansegruppe for fiskeri og havbrukvedrørende tildelingsforskrift for nye konsesjoner.

TILDELINGSFORSKRIFT FOR NYE KONSESJONER

Fiskeri og Kystdepartementet sendte på nyttårsaften ut utkast til forskrift om tildeling av nye konsesjoner for oppdrett av laks og regnbueørret i 2009. Forslaget er sendt på allmenn høring, med høringsfrist innen 16. januar 2009.

Det skal tildeles i alt 65 nye konsesjoner a 780/900 MTB, hvorav kun 15 tillatelser er forbeholdt Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Det skal betales NOK 8 millioner per konsesjon, men i Finnmark er vederlaget NOK 3 millioner. Dette betyr at Nord-Troms i denne relasjon er likestilt med det øvrige oppdretts-Norge, mens man tidligere har vært likestilt med Finnmark i ulike relasjoner.

Tildelingskriterier
Det gjelder ingen absolutte tildelingskriterier slik at alle (både eksisterende og nye) aktører står fritt til å søke. I forskriftsutkastet § 6 fremgår det imidlertid at det ved prioriteringen av søknader “skal” legges vekt på om søker er en “mindre aktør” i næringen. Av merknadene til forskriften fremgår det at man her vil den tradisjonelle grensen for små og mellomstore oppdrettsselskaper (19 konsesjoner). I den grad det kommer tilstrekkelige søknader fra kvalifisere søkere i de respektive regionene, og som oppfyller de andre kravene, er det derfor lite trolig at konsern som overstiger dette antallet konsesjoner vil få nye tillatelser i denne runden. Etter vår oppfatning er det uansett lite heldig å sette opp slike klare firkantede kriterier for søknadsprosessen ettersom dette gir mindre mulighet for riktige skjønnsmessige avgjørelser. Det fremgår imidlertid ikke av forskriften at en søker kun kan søke om 1 konsesjon. Hvorvidt Fiskeridirektoratet vil tildele flere konsesjoner til ett selskap som har mindre enn 19 konsesjoner i stedet for å også tildele konsesjoner til selskaper med mer enn 19 konsesjoner fra før, gjenstår derfor å se.

I tillegg “skal” det legges vekt på om søker vil legge til rette for økt bearbeidning (slakt og videreforedling) med sikte på økonomisk integrasjon i “kystdistriktene” i Norge. Hva som skal anses som kystkommune er direkte opplistet i merknadene. Det fremstår som uklart hvorfor økt bearbeidning i bedrifter i enkelte kommuner er positivt mens slik økt sysselsetning i andre kommuner ikke skal kunne tas i betraktning. Samtidig er det påfallende at mange av de kommuner som omfattes av denne “kyst”-definisjonen, ligger innenfor områder som myndighetene til nå har søkt å skjerme for omfattende Brønnbåttrafikk (eks: Hardangerfjorden) blant annet ut fra hensynet til arbeidet med stans av PD-sykdommen og vern av villaksen.

Innenfor “PD-sonen” skal det på den annen side legges vekt på omorganisering i forhold til bærekraftig utvikling i forhold til bekjemping av PD. I merknadene nevnes omstrukturering av lokaliteter (herunder at man sier fra seg noen lokaliteter), opprettelse av branngater, osv. Selv om de vilkår som her nevnes er i overensstemmelse med næringens egne tiltak i regi av PD-gruppen, fremstår det som uklart hvordan tildelingen nye konsesjoner skal tilpasses dette generelle arbeidet. Dette kriteriet er også lettest å oppfylle for de selskaper som har en del konsesjonskapasitet (og lokaliteter) fra før – slik at man har noe å omorganisere. Dette gjør at det innenfor PD-området blir vanskelig for nye aktører å få gjennomslag for sine søknader i konkurranse med søkere med flere eksisterende (men under 19) konsesjoner.

Forholdet mellom vanlige og økologiske konsesjoner
Av de 65 nye konsesjonene er 5 forbeholdt tillatelser til “økologisk havbruk”. Økologisk havbruk omfatter oppdrettsvirksomhet som er i overensstemmelse med EU’s økologiforordning (EU) 384/2007. Fiskeridepartementet har oppstilt som krav at søkere av økologisk tillatelse må være sertifisert etter Debio sin standard for økologisk havbruksproduksjon eller tilsvarende standard. Som et minimum må det dokumenteres at man vil igangsette slik søknadsprosess umiddelbart etter at tillatelse er tildelt og at slik sertifisering er oppnådd innen 2 år etter tildelingstidspunktet.

Mens det for de vanlige konsesjonene er lagt en geografisk fordeling av antallet konsesjoner per region, gjelder ikke det samme for de økologiske konsesjonene. Likevel er det lagt opp til at et av Fiskeridirektoratets regionkontor skal stå for søknadshåndteringen av disse konsesjonene. Etter vår oppfatning ville det naturlige være å legge denne delen av søknadsbehandlingen til Fiskeridirektoratets hovedkontor. Sannsynligvis har man unnlatt en slik naturlig saksbehandling for at Fiskeridepartementet skal slippe å være klageinstans ved eventuell klagebehandling.

Søknadsprosess
Etter høringsfirstens utløp vil forskriften vedtas. Men forskriften forutsetter at Fiskeridirektoratet skal utarbeide offentlig utlysning, krav til søknaden, søknadsskjema osv. Det kan derfor ikke innsendes søknader før utlysningen har funnet sted, og det er usikkert når dette vil inntreffe.


For mer informasjon, kontakt:
Grunde Bruland, e-post: gbl@wr.no, tlf.: 55 21 52 25, mobil: 909 13 797

Last ned (Fiskeri_havbruk_januar_2009)