Nyhetsbrev fra Wikborg Reins Tysklandsteam

Nyhetsbrev fra Wikborg Reins Tysklandsteam vedrørende nye lovregler i Tyskland samt viktige avgjørelser fra Høyesterett i Tyskland.

NYE LOVREGLER I TYSKLAND

Reform av GmbH-loven
I Tyskland skal det gjennomføres en stor reform av GmbH-loven. Reformens formål er bl.a. å forenkle prosessen med å stifte et GmbH i Tyskland og styrke GmbH-selskapers konkurranseevne sammenliknet med selskaper i andre europeiske land. Selskapsformen GmbH er en av de viktigste tyske selskapsformene. Den tilsvarer på mange områder et norsk aksjeselskap. Per i dag eksisterer mer enn 950 000 GmbH- selskaper i Tyskland. Loven skal sannsynligvis tre i kraft i november 2008.

Under lovgivningsprosessen er Regjeringens lovforslag blitt endret på mange punkter. Regjeringens opprinnelige forslag om at kapitalinnskuddet skal reduseres fra dagens beløp på € 25.000 til € 10.000 ble ikke vedtatt. Forslaget om at det i fremtiden skal være mulig å benytte seg av et standardisert stiftelsesdokument uten bekreftelse fra tysk notarius ble heller ikke vedtatt.

Reformen inneholder imidlertid en mulighet for å stifte et GmbH; i første omgang uten et bestemt kapitalinnskudd, en såkalt ”haftungsbeschränkte Unternehmergesellschaft”. Dette GmbH-selskapet har ikke lov til å betale sin dividende fullt ut. I stedet skal vanlige kapitalinnskudd bygges opp ved hjelp av dividenden. Dagens kapitalinnskudd skal ikke reduseres og forblir dermed på € 25.000.

Hittil har aksjer i GmbH måttet være på minst 100 €, og de kan kun deles opp i enheter som er delbare på 50. I framtiden kan aksjene pålyde 1 €. Allerede bestående aksjer kan lettere deles, slås sammen og selges, så vidt selskapsavtalen ikke bestemmer noe annet. Bestående selskapsavtaler bør derfor tilpasses den nye loven.

Ved ukompliserte standardstiftelser, som for eksempel ved stiftelse av et GmbH med kun tre andelshavere eller ved stiftelse av en ”haftungsbeschränkte Unternehmergesellschaft”, kan stiftelsen foretas ved hjelp av et standarddokument, som lovgiveren har utarbeidet, og som er vedlagt den nye GmbH-loven. Stiftelsesprosessen kan i dette tilfellet forenkles og tidsmessig reduseres. I motsetning til det opprinnelige lovforslaget må dette stiftelsesdokumentet også bekreftes av en tysk notarius publicus.

Den nye GmbH-loven åpner muligheten for å velge fritt om foretakets administrasjon skal ha hovedsete i Tyskland eller i utlandet. Administrasjonens hovedsete kan dermed avvike fra selskapets registrerte hovedsete, som fortsatt må være i Tyskland og som må være registrert og ajourføres i det tyske Handelsregisteret. For allerede bestående GmbH-selskaper blir selskapets hovedsete den adressen som er den 31. oktober 2009 registrert i det tyske Handelsregister. Endringer av hovedsetet må bekreftes av en notarius publicus. Derfor må hvert bestående GmbH vurderes om det er hensiktsmessig å endre selskapets registrert adresse før den 31. oktober 2009 eller om denne adressen skal bli selskapets registrerte hovedsete.

Allerede i dag er GmbH-selskaper forpliktet til å ajourføre selskapseierlisten. Med den nye loven innfører den tyske lovgiveren muligheten for et godtroerverv av selskapsandeler. Å holde selskapslisten ajour blir dermed enda viktigere, fordi den som er registrert som andelseier gjelder som berettiget til å selge andeler. Ved bestående selskaper gjelder denne regel tidligst 6 måneder etter at loven er trådt i kraft.

Hittil har en ”Geschäftsführer” av et GmbH bare kunnet være en person som ikke er dømt for økonomisk kriminalitet i Tyskland. I henhold til den nye loven gjelder denne regelen også for dom fra utenlandske domstoler. En selskapseier som overdrar ”Geschäftsführer”-stillingen til en dømt person kan holdes ansvarlig hvis selskapet lider tap på grunn av ansettelse av denne dømte personen.

Rom I – nye lovvalgregler for EØS-land
Mellom EØS-statene har man inngått den såkalte Rom I-for-ordningen, som blant annet inneholder regler om lovvalg ved avtaler hvor avtalepartene kommer fra forskjellige EØS-land. I utgangspunktet har avtalepartene også etter den nye Rom I-forordningen mulighet til å bestemme hvilken lov som skal legges til grunn. Finnes det imidlertid ingen lovvalg i avtalen, kommer den loven til anvendelse som gjelder der hvor den avtaletypiske ytelsen skal oppfylles. Ved kjøpsavtaler er det for eksempel avgjørende hvor kjøpsobjektet skal leveres. Som regel er det kjøperens bopel som er leveringssted. Ved forbrukerkjøp kommer alltid forbrukerens rett til anvendelse.

Til tross for at Rom I-forordningen ikke er bindende for avtaler mellom tyske og norske statsborgere, har forordningen likevel innflytelse på utviklinger av internasjonal privatrett i Norge. Dessuten blir europeisk rettspraksis i mange tilfeller brukt som tolkningsmoment for norsk rettspraksis, særlig ettersom det ikke finnes lovfestede lovvalgsregler.

Forordningen trer i kraft i desember 2009.

Luganoloven – nye vernetingregler ved kjøpekontrakter
Norge har skrevet under en revidert luganolov. I følge denne bestemmes verneting etter oppfyllelsessted, der partene ikke har truffet et valg av verneting. Dette samsvarer med dagens ordning. Nytt er imidlertid at oppfyllelsessted ved kjøpekontrakter er kjøperens bo- eller forretningsted, både for levering av kjøpsobjektet og for betaling av kjøpesum. Kjøperen må dermed saksøkes på sin egen adresse ved utblitt betaling. Loven skal først ratifiseres i 2010, men i enkelte tilfeller kan det allerede nå være nødvendig å ta hensyn til de nye reglene.

Loven til beskyttelse av åndsverk
Loven til beskyttelse av åndsverk, som skal lette kampen mot piratprodukter og forsterke beskyttelsen av åndsverk, trådte i kraft 1. september 2008. Denne stammer fra EUs direktiv 2004/48/EG. Loven omfatter blant annet retten til å fremme krav om informasjon relatert til det aktuelle åndsverket mot en tredjepart, samt ulike forenklinger av reglene om bevissikring. Videre om-fatter loven en klargjøring av at skadelites erstatningskrav, i tillegg til den konkrete skade, også eksempelvis kan omfatte fiktive lisensgebyr.

VIKTIGE AVGJØRELSER FRA HØYESTERETT I TYSKLAND

Immaterialrett
Deutsche Post AG tapte i tysk Høyesterett og fikk ikke medhold i å stanse konkurrenter i å bruke ordet ”Post” i sitt foretaksnavn
I rettssaken om verneområdet av ordet ”Post” uttalte tysk Høyesterett (BGH) at konkurrenter av ”Deutsche Post AG” kan bruke ordet ”Post” i sitt foretaksnavn så lenge det foreligger en begrensing ved et supplement, og så lenge ordet ”Post” ikke brukes sammen med andre kjennemerker av ”Deutsche Post AG”, for eksempel posthornet eller den gule fargen.

EuGH: Mobilnettleverandør O2 kan ikke beskytte seg mot bruk av et liknende varemerke i sammenlignbare reklamer av Hutchison 3G
Varemerkerett gir ingen beskyttelse mot bruk av lignende eller identiske tegn dersom det ikke er fare for at forbrukeren forveksler varemerkeinnhaveren og den som bruker innhaverens lignende eller identiske tegn, merker, varer eller tjenester. Slik uttalte EuGH seg i saken hvor O2 angklagde sin konkurrent Hutchison 3G for å markedsføre seg med tegnet «3G» og framstille seg som rimeligere enn O2 i en tv-reklame.

Fast eiendomsrettsforhold
Forpliktelse til å tilby en lignende leilighet i samme hus ved oppsigelse av leiekontrakter
Om en utleier av en privat leilighet ønsker å si opp et leieforhold på grunn av eget behov må utleier tilby leietaker en lignende leilighet i samme hus så fremt det finnes en slik ledig leilighet. Dette gjelder i følge tysk Høyesterett kun inntil utløp av oppsigelsesfristen. Blir en lignende leilighet i samme hus først ledig etter utløp av oppsigelsesfristen, er ikke utleier forpliktet til å tilby utleie av leiligheten til leietakeren.

Klausul om fargevalg i løpet av et leieforhold i en leieavtale er ugyldig
En klausul som allerede under leieforholdet forplikter leietaker til bruk av lyse og dekkende farger på veggene er ugyldig. En slik forpliktelse har leietaker kun når leieforholdet avsluttes. Den tyske Høyesteretten uttalte at det ikke foreligger en rettferdig interesse fra utleiers side for en slik forpliktelse allerede i løpet av leieforholdet.

For mer informasjon, kontakt:

Ola Haugen
e-post: oha@wr.no, mobil: 901 97 453

Last ned (nyhetsbrev_oktober_2008)