Nyhetsbrev vedrørende Statsbudsjettet 2008

Les siste nyhetsbrev fra Wikborg Reins kompetansegruppe for skatt og avgift vedrørende Statsbudsjettet 2008.

I statsbudsjettet som ble fremlagt 5. oktober 2007 ble det, som varslet, fremmet forslag om endringer i rederibeskatningsreglene.

Hovedpunktene er:

• Selskaper innenfor dagens rederiskatteordning blir skattlagt for akkumulert ikke-skattlagt overskudd, men ikke fullt ut for merverdier på skip
• Den beregnede skatteforpliktelsen kan fordeles over ti år og reduseres med 1/3 i form av miljøtiltak
• Den nye ordningen medfører endelig skattefritak på fremtidig skipsfartsoverskudd og gevinster
• De nye reglene er en justering og utvidelse av de gamle rederiskattereglene

Av øvrige forslag er de mest interessante endringene regler om beskatning av SE-selskaper som flytter ut av Norge, endringer i NOKUS-reglene og i reglene om fritaksmetodens anvendelse på holdingselskaper innenfor EU/EØS området, samt endringer i kraftverksbeskatningen. Sistnevnte vil ikke bli behandlet i dette nyhetsbrevet. For personer er det først og fremst endringer i formuesbeskatningen som vil kunne få betydning.

1 REDERIBESKATNING

1.1 Den eksisterende ordningen

Den eksisterende rederiskatteordningens nøkkelpunkt er at den gir betinget skattefrihet for skipsfartsinntekter – dvs inntekter fra drift og utleie av egne og innleide skip.

Skipsfartsinntekter blir ikke skattlagt så lenge inntektene beholdes innenfor selskaper som omfattes av ordningen, men kommer til beskatning i selskapene dersom overskuddet deles ut eller selskapene trer ut av ordningen. Selskaper som trer ut av ordningen blir likvidasjonsbeskattet slik at både tidligere ubeskattet skipsfartsinntekt og merverdier på eiendeler kommer til beskatning.

Det er knyttet en rekke vilkår til den eksisterende ordningen; blant annet til at selskaper må eie nærmere bestemte kvalifiserende eiendeler/ikke ha ulovlige eiendeler, samt at selskapene ikke kan ha ansatte mv.

1.2 Den nye ordningen

Den nye rederiskatteordningen vil innebære et endelig skattefritak for skipsfartsinntekter.

Lovforslaget baserer seg i stor grad på det systemet og det regelverk som allerede ligger i den eksisterende rederiskatteordningen og omfatter inntekter fra drift og utleie av egne og innleide skip, men med nødvendige endringer for å innføre et endelig skattefritak.

Anvendelsesområdet for rederibeskatningen utvides også til å omfatte taubåter forutsatt at de har minst 50% av aktiviteten utenfor havner.

Et annet viktig element i forslaget er at selskapene nå kan ha ansatte og at de inntekter som omfattes av skattefritaket utvides til også å omfatte inntekter fra virksomhet som er tilknyttet drift og utleie av egne og innleide skip – dette gjelder strategisk og kommersiell ledelse av egne og innleide skip, samt skip i andre rederiselskaper som er i samme konsern og skip i poolsamarbeid. Rene management-selskaper og inntekter fra management av andres skip omfattes ikke.

Når det gjelder finansinntekter vil disse på samme måte som under det eksisterende systemet være skattepliktige. Reglene om at rederiselskaper ikke kan yte lån eller stille sikkerhet for selskaper utenfor ordningen videreføres inntil videre. Det gjør også reglene om krav til fremmedkapitalandel i selskapene, slik at egenkapital på mer enn 70% vil medføre tilleggsbeskatning.

En nyhet er at det nå skal kunne gis konsernbidrag til og fra selskaper innenfor og utenfor ordningen, men da uten inntektsutjevnede effekt.

Det innføres ikke krav om at man er innenfor ordningen i en viss periode, ut over at selskapene må oppfylle kravet om å eie kvalifiserende eiendeler – dvs. at dersom samtlige kvalifiserende eiendeler selges vil man anses trådt ut av ordningen.

1.3 Sammenligning med andre skatteregimer for skipsfart

Den nye ordningen er liberal i forhold til noen av ordningene innenfor EU ved at den medfører ubetinget skattefritak ikke bare på ordinære driftsinntekter, men også på gevinster ved salg av skip og etter alt å dømme nybyggingskontrakter, samt at det ikke er noe krav om strategisk og kommersiell ledelse i Norge.

På den annen side er den nye ordningen mer restriktiv enn noen av EU ordningene særlig ved at man viderefører kravet om at selskapene kun kan drive skipsfartsvirksomhet, at låne- og sikkerhetsstillelsesforbudet videreføres inntil videre, samt ved videreføring av begrensinger i egenkapitalandelen.

1.4 Overgangsregler

1.4.1 Uttreden av gjeldende rederiskatteordning
Den gjeldende rederiskatteordningen vil bli avviklet fra 1. januar 2007 og erstattet av det nye regimet. Ved innføringen av den nye ordningen avvikles den gjeldende rederiskatteordningen og samtlige selskaper innenfor ordningen må velge enten å tre ut på ordinært vis, eller å tre inn i den nye ordningen.

For selskaper som ikke velger å tre inn i den nye ordningen, vil det foretas uttredenbeskatning etter de eksisterende reglene om uttreden basert på skipenes virkelige verdi. Dette medfører i grove trekk at akkumulert ikke-skattlagt overskudd i den perioden selskapene har vært innenfor den eksisterende ordningen kommer til beskatning. Det samme gjelder latente gevinster på skip mv som selskapene eier samt skatteposisjoner fra før inntreden i rederiordningen. Gevinstene kan inntektsføres over gevinst- og tapskonto. En uttreden etter disse regler vil medføre en betydelig skatteplikt for de selskapene det gjelder, særlig tatt i betraktning de generelt høye skipsverdiene man i dag har.

For selskaper som velger å tre inn i den nye ordningen er det innført overgangsregler som vil gi skattebesparelser, jf nedenfor. Det vil derfor kun unntaksvis være aktuelt for selskaper som er innenfor gjeldende ordning å ikke tre inn i den nye ordningen.

1.4.2 Inntreden i den nye rederiskatteordningen for selskaper som er innenfor den gamle ordningen
For selskaper som er innenfor den gjeldende rederiskatteordningen, og som velger å tre inn i den nye ordningen, er det gitt særlige overgangsregler ved at akkumulert ikke-skattlagt overskudd i den perioden de har vært innenfor den gamle ordningen kommer til beskatning, men slik at selskapene unngår å bli beskattet for latente gevinster utover regnskapsmessige bokførte verdier på skip mv de eier. Regnskapsmessig verdi blir i denne sammenheng antatt å gi uttrykk for markedsverdien for de selskaper som velger å tre inn i den nye ordningen. Dette gjelder altså ikke for de som ikke trer inn i ordningen!

Det er videre gitt overgangsregler som medfører at det akkumulerte ikke-skattlagte overskuddet skal føres på en særskilt oppgjørskonto og inntektsføres lineært over 10 år, samt at inntil 1/3 av skattebeløpet kan avsettes på et fond for miljøtiltak og bli fritatt for beskatning såfremt avsetningen benyttes til miljøtiltak innen 10 år regnet fra 2007. Hva som vil være kvalifiserende miljøtiltak skal departementet fastsette i forskrift.

Det er gitt særlige regler om korreksjonsinntekt, slik at årets overskudd opptjent innenfor den nye ordningen skal kunne deles ut uten korreksjonsinntekt som ville ha blitt utløst som følge av overgangen fra den gamle ordningen.

Dersom selskapene trer ut av den nye ordningen i løpet av denne tiårsperioden må hele det gjenværende beløp som er satt på oppgjørskonto og fond for miljøtiltak inntektsføres og komme til beskatning ved uttreden.

1.4.3 Inntreden i den nye rederiskatteordningen for selskaper som er utenfor den gamle ordningen
Selskaper som har vært ordinært beskattet og som velger å tre inn i den nye ordningen med virkning for inntektsåret 2007 eller 2008, må gjøre et inntektsoppgjør ved inntreden. På samme måte som de selskaper som allerede er innenfor ordningen vil regnskapsmessige verdier da legges til grunn ved inntreden (og ikke virkelige verdier).

Denne løsningen gir likebehandling med de selskaper som er innenfor den gamle ordningen med hensyn til verdsettelsen av driftsmidlene, men da slik at disse selskapene kan foreta inntektsoppgjør etter gevinst- og tapskontoreglene med 20% av årlig saldo. Underskudd fra 2006 og tidligere år kan ikke benyttes mot inntekten beregnet ved inntreden.

Ved realisasjon av disse eiendelene de tre første årene etter inntreden er imidlertid gevinsten ikke skattefri. Slike selskaper kan altså ikke tre inn og umiddelbart realisere eiendelene skattefritt.

Ved inntreden i senere år enn 2008 gjelder de ordinære regler om inntektsoppgjør til markedsverdi ved inntreden.

1.5 Uttreden av den nye rederiskatteordning
Med unntak for de særregler som er angitt ovenfor, vil en uttreden av den nye ordningen ikke medføre et inntektsoppgjør. De særlige reglene som er foreslått knyttet til uttreden er derfor først og fremst regler om fastsetting av skattemessige verdier som grunnlag for avskrivninger ved overgangen til ordinær beskatning.

Det er også foreslått forbud mot konsernbidrag med skattemessig virkning de to første år etter uttreden slik at skattemessige tilpasninger skal motvirkes.

2 SE-SELSKAP - SKATT VED UTFLYTTING
Et SE-selskap (europisk selskap) kan flytte sitt forretningskontor og hovedkontor til en annen EØS-stat i medhold av SE-lovgivningen uten å måtte oppløse selskapet. Det betyr i praksis at SE-selskapet etter gjeldende regler vil kunne flytte fra Norge til annen stat innenfor EØS uten å bli gjenstand for likvidasjonsbeskatning. Dette er bekreftet av Skattedirektoratet i bindende forhåndsuttalelse av 31. august 2006 (BFU 37/06).

Regjeringen foreslår å innføre en regel om at urealisert gevinst for eiendeler som eies av et norsk SE-selskap skal komme til beskatning ved opphør av skatteplikt til Norge. Tilsvarende skal urealisert tap være fradragsberettiget. De alminnelige regler om hvilke eiendeler som er skattepliktig skal gjelde, det vil si at aksjer som er omfattet av fritaksmetoden vil ikke bli skattepliktig ved utflytting. Også eiendeler som befinner seg i Norge etter utflyttingen vil i utgangspunktet være omfattet av reglene om beskatning, men det legges opp til at for slike eiendeler kan det søkes Finansdepartementet om skattelempe for å unngå skatteplikt.

Det foreslås ingen særregel om beskatning på aksjonærnivå, det vil si at flytting av et SE-selskap ikke anses som realisasjon av aksjer og vil ikke medføre beskatning av aksjonærer etter norske skatteregler.

For å hindre tilpasninger foreslås at regelen om skatteplikt ved utflytting trer i kraft straks, det vil si at den nye regelen vil gjelde for selskaper som opphører med skatteplikt til Norge etter 4. oktober 2007.

3 NOKUS-BESKATNING
3.1 Endringer i NOKUS-reglene for å tilpasse disse til Cadbury Schweppes
Regjeringen forslår å endre NOKUS-reglene for at de skal tilpasses rettsutviklingen innen EU/EØS, dvs tilpasses avgjørelsen i Cadbury Schweppes-saken.

NOKUS-reglene gjelder for deltakere i norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning hjemmehørende i lavskattland. Dersom reglene kommer til anvendelse, blir norske skattytere skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets (eller innretningens) overskudd uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet.

I en dom av 12. september 2006, den såkalte Cadbury Schweppes-saken (Sak C-196/04) vurderte EF-domstolen forholdet mellom de britiske CFC-reglene og EF-traktatens bestemmelser om den frie etableringsretten og konkluderte med at de britiske CFC-reglene er til hinder for den frie etableringsretten, med mindre reglene kan begrunnes i behovet for å bekjempe rent kunstige arrangementer som er etablert med for å omgå den nasjonale lovgivning. Ifølge proposisjonen oppfyller heller ikke de norske NOKUS-reglene kravene som EU stiller til etableringsfriheten og det foreslås av den grunn endringer.

Etter forslaget skal eiere av andeler i selskaper innenfor EØS bare NOKUS-beskattes dersom selskapet ikke anses for å være reelt etablert og drive reell virksomhet i EØS-staten. For at etableringen og virksomheten skal anses reell må det ifølge forslaget kreves at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er
- om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten,
- om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver virksomheten der,
- om de ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger.

Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet.

Den norske deltakeren må dokumentere at etableringen og den økonomiske virksomheten til selskapet i EØS-staten er reell. I tilfeller hvor norske skattemyndigheter ikke gjennom folkerettslige avtaler om utveksling av skatteopplysninger har anledning til å innhente informasjon fra den annen stats myndigheter, stilles det krav om at selskapet fremlegger verifikasjon fra den annen stats myndigheter av den fremlagte dokumentasjonen.

Etter forslaget trer endringene i kraft fra og med inntektsåret 2007. Cadbury Schweppes avgjørelsen vil imidlertid få betydning for fortolkningen av reglene også før 2007.

3.2 Endringer i NOKUS-reglene for å tilpasse disse til fritaksmetoden
Det foreslås presiseringer i NOKUS reglene for å tilpasse disse til fritaksmetoden.

Endringene består i at det klargjøres at inntekter som kvalifiserer under fritaksmetoden ikke inngår i beregningen av skattepliktig NOKUS-inntekt for aksjonærer i NOKUS-selskapet som kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs aksjeselskaper og likestilte selskaper.

Videre forslås det at inntekter som kvalifiserer under fritaksmetoden skal behandles på samme måte som skattepliktige inntekter og dermed inngå i reguleringen av skattepliktig tap og gevinst for aksjonærer i NOKUS-selskapet som kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs aksjeselskaper og likestilte selskaper.

4 BEGRENSNING I FRITAKSMETODEN FOR SELSKAPER INNENFOR EØS
Det foreslås at fritaksmetoden kun skal få anvendelse på aksjer i EU/EØS-selskaper som er reelt etablert og har reell virksomhet i en EU/EØS-stat. Ved vurderingen av om dette er tilfellet skal det legges til grunn samme kriterier som ved vurderingen av om et selskap omfattes av NOKUS-reglene eller ikke, det vil si det kan ha betydning om selskapet disponerer lokaler, har ansatte som driver virksomheten i etableringsstaten, om de ansatte har kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive slik virksomhet mv jf nærmere punkt 3.1 ovenfor.

Konsekvensen av ikke å kvalifisere under fritaksmetoden vil være at
- aksjeinntekter fra slike selskaper er skattepliktige for norske selskapsaksjonærer
- slike selskapsaksjonærer innenfor EØS er ikke fritatt fra kildeskatt ved utdelinger av utbytte fra norske selskaper.

Endringene er foreslått å tre i kraft fra inntektsåret 2008.

5 ANDRE FORSLAG TIL ENDRINGER

5.1 Driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde

• For skattytere hjemmehørende i EØS, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip. ESA har indikert at de gjeldende lineære avskrivningsregler ikke er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester.

5.2 Inntektsskatt

• Regjeringen foreslår endringer i overgangsreglene fra skattereformen i 2006 ved at aksjonærer etter nærmere vilkår kan kreve oppregulering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjer dersom aksjonæren etter det tidligere RISK-systemet har fått redusert RISK-beløp som følge av ikke mottatt utbytte. Krav om endring av ligning må fremsettes innen 30. april 2008.

• Regjeringen foreslår endringer i overgangsreglene fra skattereformen i 2006 ved at skattyter som har eid deltakerlignet selskap gjennom aksjeselskap ikke skal beskattes for personinntekt tilordnet fra det deltakerlignede selskapet for inntektsåret 2005. Krav om endring av ligning må fremsettes innen utløpet av 2008.

• Regjeringen foreslår at det gis en overgangsregel om endring av aksjonærens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag når selskapets ligning for tidligere år endres etter 31. desember 2005.

• Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skal bare skattlegges som alminnelig inntekt (28%), og ikke inngå i beregnet personinntekt, dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150.000 kroner.

• Regjeringen foreslår å fjerne regelen om at utleieinntekter fra bolig er unntatt skatteplikt når mer enn halvparten av boligen leies ut mindre enn halve inntektsåret. Det innføres en nedre beløpsgrense på NOK 20.000 ved skattlegging av utleieinntekten.

• Offentlig ansatte skal skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet. Dette foreslås innført for å sikre likebehandling av ansatte i privat og offentlig sektor på dette området.

• Det foreslås innført en plikt for arbeidstakere til å dokumentere faktiske losjiutgifter, og at differansen mellom arbeidsgivers dekning av arbeidstakers losjiutgifter og de dokumenterte kostnadene skattlegges som lønn. For reiser innenlands vil det fortsatt være anledning til å få dekket minstesatsen på NOK 400 i ulegitimert losjigodtgjørelse uten nærmere dokumentasjon.

5.3 Formuesbeskatning

• Rabatten på 15% ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis fjernes.

• Minstesatsen i 80-prosentregelen, som begrenser formuesskatten for personer med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt, økes fra 0,6% til 0,8% av nettoformue over 1 millioner kroner. Videre vil det få betydning for beregningen at aksjeinntekter i sin helhet (uten fradrag for skjerming) inngår i grunnlaget.

• Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom landbrukseiendom og kraftverk) økes med 10% i 2008.

• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra NOK 220.000 til NOK 350.000.

5.4 Gave- og arveavgift

• Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden (2007: NOK 33.406). Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup og liknende. Ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskaper/kommandittselskaper og fast eiendom omfattes ikke av fritaksregelen. Det årlige fribeløpet for gaver kommer i tillegg til det generelle fribeløpet på NOK 250.000 for gaver og arv fra én giver/arvelater som gjelder i dag.

5.5 Merverdiavgift

• Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8% fra 1. januar 2008. Næringsdrivende vil ha rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift, og må oppkreve og innbetale utgående avgift med 8%.

For mer informasjon, kontakt:

Marianne Iversen,
e-post: miv@wr.no, tlf. 22 82 76 33

Are Zachariassen,
e-post: aza@wr.no, tlf. 22 82 76 72

Petter Breivik,
e-post: pbr@wr.no, tlf. 22 82 76 30

Anders Myklebust,
e-post: amy@wr.no, tlf. 22 82 75 54

Jens Aas,
e-post: jaa@wr.no, tlf. 22 82 75 60

Last ned (statsbudsjett2008)