Norsk English Русско Deutsch Français
Skriv ut denne siden

Wikborg Rein nyhetsbrev: Endringer i fusjons- og fisjonsreglene

| 29. juni 2011

Stortinget vedtok den 24. juni 2011 endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven som følge av gjennomføringen av direktiv 2009/109 EF i norsk rett. Endringene gjelder i hovedsak fusjons- og fisjonsreglene for allmennaksjeselskaper. Av hensyn til ønsket om parallellitet mellom aksjelovene er imidlertid en del av endringene gjort gjeldende også for aksjeselskaper. Endringene trer i kraft 30. juni 2011.

I dette nyhetsbrevet vil vi berøre de viktigste endringene i fusjons- og fisjonsreglene som følge av lovendringen.

Krav til offentliggjøring av fusjonsplaner og fisjonsplaner
Det er vedtatt en lovendring som innebærer at fusjons- og fisjonsplaner skal offentliggjøres elektronisk gjennom Brønnøysundregistrene elektroniske kunngjøringspublikasjon. Dette innebærer en endring fra dagens ordning der fusjons- og fisjonsplaner for alle andre enn selskapets aksjonærer kun er tilgjengelig ved henvendelse til Foretaksregisteret. Lovendringen innebærer ikke at selve planen vil bli lagt ut på Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, men at det fra kunngjøringen vil bli lenket til en egen nettside for dette formål. Stortinget har samtidig vedtatt å gå bort fra dagens krav om at kunngjøringen også skal skje i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted.

Lovendringen medfører videre en skjerpelse med hensyn til tidspunktet for offentliggjøring av fusjons- og fisjonsplaner. Etter dagens regel er det tilstrekkelig at fusjonsplanen er meldt til Foretaksregisteret senest en måned før tidspunktet for generalforsamlingen som skal vedta fusjonsplanen. Lovendringen innebærer et krav om at fusjonsplanen må være offentliggjort senest en måned før tidspunktet for generalforsamlingen. Ettersom fusjonplanen etter lovedringen utelukkende skal offentliggjøres gjennom Brønnøysundsregistrenes elektroniske kunngjørinspublikasjon, innebærer det i praksis at det må beregnes noe ekstra tid fra innsendelse av fusjonsplanen til Foretaksregisteret og til generalforsamlingen for vedtakelse av fusjonsplanen kan avholdes, ettersom kunngjøringsfristen på en måned ikke begynner å løpe før offentliggjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon har skjedd.

Endring av krav til utarbeidelse av styrerapport i aksjeselskaper
Lovendringen innebærer videre en endring i kravet til utarbeidelse av styrerapport for aksjeselskaper. Det er vedtatt inntatt et nytt annet ledd til aksjeloven § 13-9 som åpner opp for at styret kan unnlate å utarbeide rapport i forbindelse med fusjonen så fremt alle aksjeeierne har samtykket til dette. Av hensyn til de ansattes informasjonsbehov, må styret imidlertid uavhengig av eventuelt samtykke fra aksjonærene likevel utarbeide en skriftlig rapport om den betydning fusjonen kan få for de ansatte i selskapet. Det følger av forarbeidene til lovendringen at selskaper som ikke har ansatte er unntatt fra plikten til å utarbeide en slik rapport dersom samtlige aksjeeiere har samtykket i at det ikke skal lages rapport etter § 13-9 første ledd jf. annet ledd. Endringen er kun vedtatt for aksjeselskaper, da kravet til samtykke fra samtlige aksjeeiere medførte at bestemmelsen ble ansett som lite praktisk for allmennaksjeselskaper.

Lovfestet krav om opplysningsplikt
I forbindelse med gjennomføring av fisjoner har det av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 14-5 fulgt en opplysningsplikt for styret til å opplyse om vesentlige endringer i eiendeler, rettigheter og forpliktelser i tidspunktet mellom undertegning av fisjonsplanen og generalforsamlingen som skal vedta fusjonen. Tilsvarende lovskrav har ikke gjeldt ved fusjoner, men det har vært antatt at en slik plikt har forligget på ulovfestet grunnlag. I tillegg har det vært antatt at det ovenfor parter som deltar i fusjonen har foreligget en slik plikt som en del av den alminnelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Det er nå vedtatt at opplysningsplikten også gjelder for styrene i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ved fusjoner, jf. nytt fjerde ledd i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 13-3. For allmennaksjeselskaper er det videre vedtatt at opplysningsplikten skal gjelde tilsvarende ved internasjonale fusjoner, jf. allmennaksjeloven § 13-25 annet ledd nr. 3.

Unntak fra kravet til mellombalanse
Etter dagens ordning er det krav om utarbeidelse av mellombalanse dersom fusjons- eller fisjonsplanen dateres senere enn seks måneder etter balansedagen for seneste fastsatte årsregnskap. Mellombalansen skal utarbeides og revideres etter reglene for årsregnskapet, og skal ikke være datert tidligere enn tre måneder før dagen for undertegning av planen. For selskaper som utarbeider halvårsrapporter i medhold av verdipapirhandelloven § 5-6, er det nå vedtatt en lovendring som innebærer at halvårsrapporter med balansedag senere enn balansedagen i siste årsregnskap skal vedlegges fusjonsplanen. For slike selskaper, vil kravet til mellombalanse i allmennaksjeloven §§ 13-8 nr. 3 ikke gjelde. Lovendringen antas således å ha størst betydning for selskaper som er notert på regulert marked. For aksjeselskaper gjelder det ikke krav om mellombalanse ved gjennomføring av fusjoner/fisjoner.

Fusjon mellom mor- og datterselskap
Det videre vedtatt en lovendring som innebærer forenklede saksbehandlingsregler for fusjon mellom et morselskap og datterselskap når morselskapet eier ni tideler eller mer av aksjene i datterselskapet og har en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Lovendringen går ut på at når et morselskap eier ni tideler eller mer av et datterselskap samt en tilsvarende andel av stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan styret i morselskapet fatte fusjonsbeslutningen i morselskapet. Endringen gjelder for både aksjeselskap og allmennaksjeselskaper. Som en konsekvens av ordlyden i direktivet innebærer forenklingen videre at grensen for tvangsinnløsning etter allmennaksjeloven § 4-25 og aksjeloven § 4-26 er endret fra ”mer enn ni tideler” til ”ni tideler eller mer”. Dette vil få betydning utover fusjonstilfellene, da grensen for tvangsinnløsning ofte er et tema blant annet i forhold til strukurering av oppkjøp. I tillegg innebærer endringen at terskelen for når en minoritetsaksjonær kan kreve seg tvangsinnløst er blitt tilsvarende lavere.

Det er i tillegg vedtatt enkelte forenklinger i reglene for fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap, herunder blant annet at plikten til å omtale fusjonsvederlaget samt fusjonens betydning for aksjonærene i fusjonplanen er fjernet. Endringene er vedtatt med virkning både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Endring i fisjonsreglene ved enkelte typer fisjoner
I forbindelse med fisjoner der de overtakende selskapene tilsammen eier samtlige aksjer i det selskapet som skal deles, f.eks ved fisjon av et joint-venture selskap, er det nå vedtatt en lovendring som innebærer at det ikke lenger er krav om generalforsamlingsbeslutning i det fisjonerende selskapet. Etter lovendringen vil det nå være tilstrekkelig med styrebeslutning i det det fisjonerende selskapet. I tillegg er det vedtatt at denne type fisjoner kan gjennomføres uten vederlag, jf. ny bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-11b.

Det er videre vedtatt en lovendring som innebærer at ved fisjon gjennom nystiftelse av selskap der aksjene i det nystiftede selskapet skal tildeles aksjeeierene i det fisjonerende selskapet i samme forhold som de eier aksjer før fisjonen, kan styret unnlate å utarbeide styrerapport og uavhengig redegjørelse samt unnlate å utarbeide mellombalanse. Bestemmelsen er inntatt i ny § 14-11 a i aksjeloven og allmennaksjeloven.

Last ned (nyhetsbrev_juni2011)