Wikborg Rein nyhetsbrev: Evaluering av skattereformen
| 01. april 2011Regjeringen har i dag fremlagt en melding til Stortinget (Meld. St. 11) om evaluering av skattereformen som ble gjennomført i perioden 2004 til 2006. Meldingen har flere konkrete forslag til endringer samt angivelse av ytterligere endringer som vil bli vurdert den nærmeste tiden.
I tillegg er det mange spørsmål som er blitt vurdert men som ikke leder til noen endringer. Ingen av forslagene har virkning fra i dag, men vil sannsynligvis tidligst ha virkning fra fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.Opphevelse av 3-prosent regelen for aksjegevinster
I henhold til fritaksmetoden er inntekter knyttet til aksjer (gevinst og utbytte) fritatt fra beskatning for aksjonærer som selv er selskaper. I 2008 ble det innført en regel som modifiserte dette noe, ved at 3 % av slike inntekter skal skattlegges med 28 % skatt. Dette var ment som en motpost til at det var fradragsrett for kostnader knyttet til aksjeinntekter.
I evalueringen av fritaksmetoden har man konkludert med at 3-prosent regelen kan hindre fornuftige omorganiseringer av konsernstrukturer. Videre har den gjort det nødvendig for skattemyndighetene igjen å beregne gevinst og tap på transaksjoner. På denne bakgrunn vil det bli foreslått å fjerne 3-prosent regelen for aksjegevinster, men opprettholde den for utbytter. Det antas at dette tidligst vil gjelde fra 2012.
Mellom konsernselskaper kan 3-prosent regelen omgås ved å dele ut konsernbidrag i stedet for utbytte. Dette anses lite hensiktsmessig og Finansdepartementet vil derfor vurdere å unnta utbytte mellom konsernselskaper fra 3-prosent regelen.
Videre vil det bli vurdert behovet for visse innstramninger av regelen i forhold til deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS, IS), blant annet om utdelinger fra slike selskaper skal omfattes av regelen. Per i dag er utdelinger fra deltakerlignede selskaper ikke skattepliktig for deltakere som er selskaper, hvilket kan innebære en skjevhet i systemet.
Realisasjon av andel i deltakerlignet selskap
Fritaksmetoden omfatter også salg av andeler i deltakerlignede selskaper. Her er det imidlertid et unntak for tilfeller hvor det deltakerlignede selskapet selv har investeringer i aksjer som ikke omfattes av fritaksmetoden, og disse utgjør mer enn 10 % av porteføljen. Denne regelen vil et deltakerlignet selskap kunne tilpasse seg avhengig av om det er gevinst eller tap på andelen. For å unngå dette vil Finansdepartementet vurdere endringer som gir mindre grunnlag for skattetilpasninger. Det er foreløpig ikke kjent hva slags endringer som er aktuelle, men muligens vil det være naturlig å foreta en måling av porteføljen over et lengre tidsrom.
Fjerning av regelen om korreksjonsinntekt
Reglene om korreksjonsinntekt skal sikre at all inntekt som ligger til grunn for utbytte-utdelinger allerede er skattlagt på det utdelende selskapets hånd. Denne korreksjonsinntekten reverseres så senere år, etter hvert som inntekten kommer til beskatning på selskapets hånd gjennom de ordinære regler. Dagens regler om korreksjonsinntekt er tekniske og kompliserte. Reglene krever beregninger som legger nokså store byrder på både selskapene og på skattemyndighetene.
I følge Finansdepartementet står ikke hensynene bak reglene om korreksjonsinntekt like sterkt etter innføringen av skattereformen. Aksjelovgivningen stiller krav til både forsvarlig egenkapital og har dessuten detaljerte regler om hva som ellers kan deles ut fra selskapet. Aksjelovgivningens regler innebærer at det uansett skal tas hensyn til skatteeffekten av midlertidige forskjeller ved utdeling av utbytter, foruten at aksjonærmodellen sikrer en viss beskatning av utbyttene på aksjonærenes hånd. Finansdepartementet tar derfor sikte på å oppheve reglene i sin helhet og en slik endring vil tidligst bli foreslått fra inntektsåret 2012.
Fradragsramme for kommandittister
Deltakere i kommandittselskaper lignes direkte for overskudd og underskudd i selskapet. Det er imidlertid en begrensning i muligheten til å få fradrag for underskudd, den såkalte fradragsrammen. Denne skal sikre at kommandittisten ikke får fradrag for mer enn vedkommende risikerer å tape. Disse reglene er komplekse og forutsetter en del beregninger av blant annet over- og underpris ved kjøpet av andelene. Finansdepartementet ønsker å forenkle dette, og vil komme tilbake med forslag om endringer som innebærer at det ikke vil være nødvendig å ta hensyn til slike individuelle poster.
NOKUS reglene
Finansdepartementet varslet allerede i 2004 at man skulle gå gjennom reglene for NOKUS beskatning (beskatning av norske eierinteresser i selskap i lavskatteland). Dette har foreløpig ikke ledet til noen endringer, men departementet varsler at de vil fortsette dette arbeidet med sikte på eventuelle utvidelser av virkeområdet for NOKUS beskatning.
Avskjæring av fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper
Tap på fordring er fradragsberettiget dersom fordringen har en tilstrekkelig nær tilknytning til debitorselskapets virksomhet. I forhold til fritaksmetoden kan selskapene utnytte dette ved at investeringer i datterselskaper gjøres med lite aksjekapital og et stort lån. Går virksomheten i datterselskapet dårlig, kan morselskapet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Dersom virksomheten går godt vil avkastningen komme som verdistigning på aksjene eller som utbytte og således være (tilnærmet) skattefri.
Finansdepartementet vil utrede regelendringer for dette som kan innebære å nekte fradrag for tap på fordringer mellom nærstående parter. Sentrale forhold som må utredes nærmere vil være avgrensningen av hvilke parter som kan anses nærstående og det må også utredes nærmere hvorvidt alle typer gjeld skal omfattes av en slik avskjæringsregel. Det er ikke angitt når en slik regel vil bli foreslått.
Formuesskatt
Regjeringen har i de seneste statsbudsjettene gjort endringer i reglene for formuesskatt som innebærer en skjerpelse for noen og lettelse for andre. Blant annet er reglene for verdsettelse av aksjer blitt betydelig skjerpet. Ikke overraskende vil det ikke bli foreslått å fjerne formuesskatten men det varsles at arbeidet med tilpasning av regelverket vil fortsette. Dette vil bli presentert i de årlige statsbudsjettene.
Finansdepartementet har blant annet vurdert et forslag om å frita ”arbeidende kapital” fra formuesskatt. Dette var myntet på den næringsrelatert formue og ikke den private formue. Dette forslaget ønsker imidlertid ikke Finansdepartementet å følge opp.