Wikborg Rein nyhetsbrev: Krisepakke gir store muligheter
| 30. januar 2009Les eller last ned nyhetsbrev fra Wikborg Reins virksomhetsgruppe for fast eiendom vedrørende krisepakkens betydning for bygg- og anleggsbransjen.
KRISEPAKKE GIR STORE MULIGHETER
Wikborg Rein-advokatene Morten Goller og Karin E. Næss mener bygg- og anleggsbransjen kan få mye ut av krisepakken. Men da må det jobbes med anbudene.
Myndighetenes krisepakke til bygg- og anleggssektoren gir mulig-heter for bransjen. Det skal investeres i infrastruktur over hele landet, og det skal konkurreres om kontrakter for store milliardbeløp. Entreprenørbransjen har bedt om at tiltakene kommer så raskt som mulig, nå som det permitteres over en lav sko.
- Det er blant annet vedtatt kortere anbudsfrister, slik at oppdragene kan bli satt raskt i gang, sier advokatfullmektig Karin E. Næss i Wikborg Rein.
Det kan skape utfordringer og tidspress for bransjen.
- Ved kortere frister må entreprenørene omstille seg og agere raskere enn før. De får mindre tid på å lage tilbud, og må skaffe nødvendig materiell tidligere. Det blir enda viktigere nå å samarbeide med andre leverandører og å skaffe dyktige under-leverandører, sier Goller.
Fallgruver
Tiltakspakken vil gi store muligheter for en bygg- og anleggsbransje som skriker etter oppdrag. Men den representerer også fallgruver.
- Den kan øke risikoen. Alt som må gjøres raskt har en større risiko. Man kan prise feil eller gjøre andre feil i tilbudet, sier Goller.
Karin E. Næss forteller at det er viktig å gjennomgå konkurranse-grunnlaget nøye når tilbudet skrives. En dårlig jobb her kan bidra til at entreprenørene ryker raskt ut.
- Vi ser ofte at leverandører mister muligheter for kontrakter fordi de avvises etter for dårlig anbud. Det er fortsatt overraskende mange som ryker ut på formelle krav, sier Goller.
- Man må passe seg for å ta forbehold. I flere tilfeller er opp-dragsgiver da nødt til å avvise tilbudet, sier Næss. Dette gjelder særlig der forbeholdet er vesentlig, eller tilbudet samlet sett på grunn av forbeholdet blir vanskelig å vurdere opp mot de øvrige tilbudene.
- Hva slags forbehold er det snakk om?
- Det er forbehold som oppstartstidspunkt, når det skal ferdigstilles og så videre. Aktørene i byggebransjen bør dessuten unngå forbehold som medfører omfordeling av risiko ved gjennomføringen av kontrakten. Dette gjelder også forbehold tatt av underleverandører, og videreført i tilbudet, noe ikke alle leverandører er oppmerksomme nok på.
Må avvise på grunn av slurv
Selv om det å utforme gode anbud bør være en av de mindre utfordringene til bygg- og anleggsbransjen, er det mange som slurver i anbudsarbeidet. Det koster dyrt i et marked med hard kamp om få oppdrag.
- Vi ser ofte at oppdragsgiverne må avvise tilbud som kunne ha vunnet, og som kanskje oppdragsgiver også hadde ønsket at skulle ha kommet til topps. Det er snakk om selv enkle ting som å ikke overholde frister, ta vesentlige forbehold, og avvik i forhold til kravspesifikasjonene. Hvis oppdragsgiveren har satt minstekrav, vil nesten et hvert avvik kunne lede til avvisning, sier Goller.
Dersom entreprenørene har unngått å bli avvist i startfasen, er man med i kampen om å vinne kontrakten. Goller og Næss mener det må gjøres en grundig jobb for å vinne.
- Studer kriteriene nøye og lag et tilbud som passer best med vektingen i tildelingskriteriene. Det er ofte skjønn involvert i anbudskonkurranser, og det gir muligheter for de som er flinke til å skrive tilbud, sier Wikborg Rein-advokatene.
- Spar også på erfaringer fra tidligere konkurranser. Særlig de entreprenører som ofte inngir tilbud bør sette dokumentasjon om virksomhet, tjenester og særlige kvaliteter i et system slik at dette enkelt kan brukes ved deltagelse i neste konkurranse. Man har også krav på tilbakemelding fra oppdragsgiveren. Dette er dyrebar informasjon.
Intervjuet er tidligere publisert i Næringseiendom 1/2009.
For mer informasjon, kontakt:
Karin E. Næss, e-post: ken@wr.no, mobil: 932 22 644
Morten Goller, e-post: mgo@wr.no, mobil: 958 56 428
Disse standardene er fremforhandlet mellom representanter for byggherrer og entreprenører og gir en balanse mellom rettigheter og plikter for partene i anskaffelsesprosessen. Fordelen med å bruke disse standardkontraktene er at de gir en gjennomtenkt og godt regulert metode for å foreta innkjøp. Det er rettspraksis om tolkningen og det er skrevet flere bøker om hvordan standardene skal tolkes. Både oppdragsgiver og tilbyderne sparer dermed tid og kostnader ved utarbeidelse av konkurransegrunnlag og tilbud, og i den senere evalueringen. Reduserte kostnader til utarbeidelse av tilbud og økt forutberegnlighet vil kunne øke konkurransen ved at flere deltar. Bruk av standardkontrakter vil dessuten normalt virke konfliktdempende både i forhandlingsfasen og i ettertid.
Standardkontraktene for private anbud sammenfaller med reguleringen i det nasjonale offentlige anskaffelsesregelverket (forskrift om offentlige anskaffelser del II) så langt det er hensiktsmessig. Hensynene bak reglene er i stor grad de samme, nemlig å sikre god forretningsskikk, likebehandling, konkurranse, forutberegnlighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Mens de private standardene skal sikre forretningsmessige gode innkjøp skal de offentlige anskaffelsesreglene imidlertid også sikre tillit til det offentlige og skape et felles europeisk marked for bygge- og anleggsanskaffelser. De offentlige anskaffelsesreglene er derfor i større grad europeisk harmonisert og inneholder noen flere og til dels strengere regler enn de private standardene.
Standardkontraktene for private anbud inneholder visse krav til konkurransegrunnlaget som danner rammen for konkurransen. Det er gitt fristregler for tilbudsinnlevering og vedståelsesfrist samt krav til leverandøren og til utformingen av tilbudet. Videre er det regler om hvordan tilbudene skal evalueres, når de skal avvises, retting av feil, klargjøringer og forhandlingsforbud eller alternativt regler for gjennomføring av forhandlinger. Til slutt er det gitt regler for valg av tilbyder og krav om begrunnelse.
Bruk av slike standardkontrakter ved konkurranseutsetting av private oppdrag er ingen garanti for feilfrie anskaffelser, men vil i stor grad lette prosessen for både oppdragsgiver og leverandørene.
