Wikborg Rein nyhetsbrev: Sanksjonsreglene i akvakulturloven

| 18. november 2011

Fiskeri- og Kystdepartementet sendte i går ut en pressemelding om at en arbeidsgruppe er satt ned for å vurdere sanksjonsreglene i akvakulturloven og eventuelt komme med forslag til endringer. Dette arbeidet kan danne grunnlaget for en strengere praksis med inndragning av akvakulturkonsesjoner som sanksjonsmiddel.

Utmålingsregler
Av arbeidsgruppens mandat fremgår det at gruppen uavhengig av endringsforslag i sanksjonskapitlet, skal komme med forslag til utmålingsregler, herunder sanksjonsnivå for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. I dette arbeidet er arbeidsgruppen instruert til å ta hensyn til at brudd på akvakulturlovens bestemmelser ikke skal lønne seg for oppdretterne. Denne delen av mandatet er en naturlig forlengelse av de saker som har vært for Sivilombudsmannen og domstolene vedrørende lovligheten av dagens regelverk og praktiseringen av dette.

Inndragning av konsesjoner –  permanent eller midlertidig
I tillegg til å vurdere dagens bruk av pålegg om og iverksetting av tiltak, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, bøter og fengsel, skal arbeidsgruppen også utrede muligheten for å benytte hel, delvis eller tidsbestemt inndragning av akvakulturkonsesjoner som sanksjonsmiddel.

Etter § 9 første ledd bokstav c) i gjeldende akvakulturlov har departementet hjemmel til å inndra akvakulturkonsesjoner – både permanent og midlertidig – ved «grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av» akvakulturloven. Denne kompetansen er videredelegert til Fiskeridirektoratet sentralt.

Så vidt vi er kjent med har direktoratet så langt ikke aktivt benyttet denne hjemmelen til å inndra konsesjoner. Spørsmålet som nå kan stilles er om det fra departementet og Stortingets side vil bli lagt opp til en skjerpet praksis om bruk av permanent og midlertidig inndragning av konsesjoner ved brudd på akvakulturlovgivningen. Slik inndragning vil rettslig sett lettere gå klar av de rettssikkerhetsgarantier som grunnloven oppsetter, siden man lettere vil kunne si at dette bare er tilbaketrekking av en rett som er innvilget oppdretter og ikke en økonomisk sanksjon med pønalt preg.

Selv midlertidig inndragning vil imidlertid ramme aktørene mye hardere enn overtredelsesgebyr, og konsekvensene av inndragning vil også kunne få uoversiktlige konsekvenser for blant annet ansatte, kunder og leverandører. Inndragning av konsesjoner vil derfor særlig kunne reise problemstillinger knyttet til det alminnelige kravet om forholdsmessighet mellom administrative sanksjoner og alvorlighetsgraden av den enkelte overtredelse.

En skjerpet praksis med bruk av inndragning av konsesjoner ved brudd på akvakulturlovgivningen, vil være en praksis i tråd med utviklingen i direktoratets praksis ved brudd på bestemmelsene i havressursloven og deltakerloven – hvor man den siste tiden har sett en skjerpet praksis ved inndragning av ervervstillatelser.

Direktoratets skjerpede praksis ved forvaltningen av fiskerilovgivningen har allerede vist at til og med midlertidig inndragninger kan utgjøre uforholdsmessige reaksjoner. I flere saker har direktoratet i det siste truffet vedtak om midlertidig inndragning av ervervstillatelser som reaksjon i saker om det som må karakteriseres som mindre overtredelser av fiskerilovgivningen.

Arbeidsgruppens videre arbeid
Arbeidsgruppen skal organisere arenaer for kontakt og dialog med representanter fra næringen og andre interessenter. Gruppens arbeid skal lede frem til en rapport, som skal leveres til departementet innen 20. april 2012. Denne rapporten vil danne grunnlaget for departementets videre arbeid med et eventuelt forslag til Stortinget om endringer i akvakulturlovens sanksjonsregler. Wikborg Rein vil følge arbeidet som nå er satt i gang.

Last ned (Nyhetsbrev_Akvakulturloven_2011)