Wikborg Rein Nyhetsbrev: Statsbudsjettet 2010

Les eller last ned Wikborg Reins nyhetsbrev vedrørende statsbudsjettet 2010.

LOVENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2010

Statsbudsjettet for 2010 inneholder blant annet forslag til endringer av verdsettelse av bolig og næringseiendom, diverse tiltak mot skatteunndragelse og endring av reglene for skattlegging av valutasikringskontrakter for rederier.

Nytt system for formuesverdsettelse av bolig
Regjeringen foreslår å innføre et nytt system for å fastsette ligningsverdien av egen bolig fra og med inntektsåret 2010. Det nye systemet vil være et arealbasert system, som tar sikte på å fastsette ligningsverdien av egen bolig (primærbolig) til 25 prosent av omsetningsverdi mens ligningsverdien for sekundærbolig økes til 40 prosent av omsetningsverdien.

Bakgrunnen for forslaget er den ulikhet i ligningsverdier som eksisterer i dag. Særlig dyre boliger i sentrale strøk kan ha svært lave ligningsverdier i forhold til omsetningsverdien. Ligningsverdiene har bare betydning ved beregning av formuesskatt - ikke for inntektsskatt.

Etter forslaget skal ligningsverdien beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats som er differensiert ut fra boligtype (enebolig, småhus eller leilighet), areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Nye boligformuesberegninger fra Statistisk sentralbyrå skal være grunnlaget for kvadratmetersatsene. Satsene vil bli oppdatert årlig i takt med prisutviklingen på bolig. De nye reglene skal også gjelde for boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper).

Med de nye reglene innføres det et skille mellom primærbolig, som er bolig som eieren bor i, og sekundærbolig som er andre boliger som ikke er definert som fritidseiendom eller næringseiendom, typisk bolig som leies ut utenfor næring. For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris, mens for sekundærbolig settes kvadratmetersatsen til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris.

De nye reglene skal ikke gjelde for fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet. Skille mellom boligeiendom og fritidseiendom vil ikke være basert på hva boligen brukes til, men skal bygge på særtrekk ved eiendommen. Som fritidseiendom regnes typisk hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. Helårsbolig som benyttes som fritidseiendom vil dermed i utgangspunktet være omfattet av det nye systemet. Fritidseiendom vil fortsatt få fastsatt ligningsverdien etter gjeldende regler. For inntektsåret 2010 foreslås å øke ligningsverdien av fritidseiendom med 10 prosent.

Det skal fortsatt gjelde en sikkerhetsventil slik at ligningsverdien for primærboliger og fritidseiendommer maksimalt skal være 30 prosent av omsetningsverdien. For sekundærboliger skal sikkerhetsventilen være 60 prosent av omsetningsverdi.

Samtidig med at det innføres nye regler for formuesverdsetting av bolig økes bunnfradraget i formuesskatten fra NOK 470 000 til NOK 700 000 (MNOK 1,4 millioner for ektepar).

Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom
I 2009 ble det innført en ny metode for verdsettelse av utleid næringseiendom. Verdien skal fastsettes med utgangspunkt i eiers faktiske leieinntekter. For å skape større likhet mellom utleid og ikke-utleid næringseiendom foreslår Regjeringen å innføre en verdsettelse av ikke-utleid næringseiendom basert på erfaringsmaterialet fra utleid næringseiendom.

Verdsettelse av utleid næringseiendom fastsettes med utgangspunkt i en kapitalisert utleieverdi. Eierne innrapporterer til skatteetaten informasjon om utleiepris, areal, beliggenhet, eiendomstype m.v., som grunnlag for beregningen av den kapitaliserte verdien. Disse opplysningene skal skatteetaten etter forslaget benytte til å fastsette et sjablonsystem for verdsettelse av ikke-utleid næringseiendom. Skatteetaten skal fastsette kvadratmetersatser som differensierer på grunnlag av beliggenhet og eiendomstype. Arealet på den aktuelle eiendommen multipliseres med den relevante kvadratmetersats, og formuesverdien fastsettes så til 40 prosent av beregningsgrunnlaget. I tillegg er det en sikkerhetsventil ved at formuesverdien maksimalt skal utgjøre 60 prosent av omsetningsverdien.

Forslaget gjelder alle typer næringseiendommer som ikke er leid ut per 31. desember i inntektsåret, herunder kontorlokaler, fabrikker, tomter, parkeringshus, butikker, verksted mv. Videre gjelder forslaget for eiendom hvor mindre enn 50 prosent er utleid; da skal de nye reglene gjelde for verdsettelse av hele eiendommen. Bolig- og fritidseiendom holdes utenfor mens utenlandske næringseiendommer vil bli vurdert nærmere på et senere tidspunkt.

Kvadratmetersatsene og eiendomskategoriene skal fastsettes årlig i forskrift. Kvadratmetersatsene vil differensieres basert på geografi, men etter en grov inndeling. Satsene kan variere innenfor samme område avhengig av eiendomstype.

For at skatteetaten skal få tilstrekkelig informasjon om ikke-utleid næringseiendom foreslås det en utvidet opplysningsplikt om disse forhold, typisk areal, beliggenhet, eiendomstype mv.

For eiendom som eies av ikke-børsnoterte selskaper skal den nye formuesverdien inngå i selskapets samlede formuesverdi fra og med 2010, og legges til grunn for beregningen av aksjenes skattemessige formuesverdi fra og med 2011.

Tiltak mot skatteunndragelse - Oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets utredning
Avskjæring av fradragsrett ved kontant betaling m.v.
Som oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets utredning (NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser), foreslår Regjeringen å gå videre med flere av utvalgets forslag. Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler, siden kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser.

Det foreslås å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank (eller foretak med rett til å drive betalingsformidling) dersom beløpet er over NOK 10 000. Det er den samlede betaling for en vare eller tjeneste som skal vurderes ved anvendelse av beløpsgrensen. Forslaget omfatter både nektelse av fradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven. Betalingen må skje via bank på en slik måte at begge parter i betalingstransaksjonen kan identifiseres.

Regelen om fradragsnekt skal gjelde generelt, uavhengig av om utgiften er knyttet til virksomhet, arbeid eller kapital. Regelen får anvendelse for alle typer transaksjoner som gir fradragsrett etter skatteloven, herunder fradrag for avskrivninger og/eller fradrag for tap.

Vilkåret for fradrag etter merverdiavgiftsloven retter seg mot alle registrerte avgiftssubjekter, samt utenlandsk næringsdrivende som søker refusjon av merverdiavgift og registrerte avgiftssubjekter som søker om tilbakegående avgiftsoppgjør. Næringsdrivende pålegges en selvstendig plikt til å inntektsføre eller tilbakeføre beløp som ikke er betalt via bank.

Det foreslås også at kjøper som betaler kontant for tjenester (og varer sammen med tjenester) skal kunne bli gjort medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger NOK 10 000. Ansvaret skal gjelde uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren ikke ville komme til å innberette fortjenesten til skatte- og avgiftsmyndighetene. Hensikten med regelen er særlig å gi et insentiv for privathusholdninger til å velge seriøse tjenestetilbydere og til at betalingen skjer på en kontrollerbar måte.

Utvidet adgang for Økokrim til å videreformidle informasjon
Økokrim har ikke i dag noen alminnelig adgang til å videreformidle informasjon innhentet i en sak om økonomisk kriminalitet til skatte- og avgiftsmyndighetene. Regjeringen foreslår nå en utvidelse av hvitvaskingsloven på dette punkt som et hensiktsmessig virkemiddel mot skatte-unndragelser. Disse opplysningene skal da kunne benyttes av skatte- og avgiftsmyndighetene i deres arbeid, uavhengig av en eventuell straffesak. Det vil ikke gjelde begrensninger med hensyn til hva slags opplysninger Økokrim kan videreformidle, annet enn at opplysningene må være ment til bruk i myndighetenes arbeid med skatt, avgift og toll.

Revisors opplysningsplikt om manglende signering av næringsoppgave m.v.
I tråd med Skatteunndragelsesutvalget forslag foreslår Regjeringen å innføre en opplysningsplikt for revisor dersom denne avstår fra å signere næringsoppgaven mv. Revisors nummererte brev til den revisjonspliktige om hvorfor vedkommende revisor ikke har skrevet under på oppgaven skal sendes i kopi til skatte- og avgiftsmyndighetene. Dette vil sikre at skatte- og avgiftsmyndighetene fortløpende får relevant informasjon som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak dersom dette anses hensiktsmessig.

Valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen
Selskap innenfor rederiskatteordningen er i dag fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt. Finansinntekter er likevel skattepliktig, herunder renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og valutainntekter. For gevinst eller tap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta og renteutgifter er det imidlertid kun en andel tilsvarende forholdet mellom finanskapital og totalkapital som er skattepliktig eller fradragsberettiget. Gevinst og tap på valutasikringsavtaler har følgelig vært skattepliktig eller fradragsberettiget fullt ut, mens tilsvarende valutatap eller valutagevinst på den sikrede fordring eller gjeld bare delvis har kommet til beskatning eller fradrag.

Regjeringen foreslår nå at gevinst og tap på valutasikringsavtaler som knytter seg til skipsfartsvirksomhet skal være skattefrie på samme måte som andre inntekter i skipsfartsvirksomheten, mens øvrige gevinster og tap på valutasikringsavtaler er skattepliktig eller fradragsberettiget. Dette gjennomføres ved at gevinst og tap på valutasikringskontrakter fordeles forholdsmessig mellom den skattepliktige finanskapitalen og den skattefrie realkapitalen. Skatteplikt eller fradragsrett gjelder bare den delen som forholdsmessig faller på finanskapitalen.

Presisering av forbud mot lån og sikkerhetsstillelse for rederiselskap med latente skatteforpliktelser
Regjeringen har tidligere opphevet forbud mot at rederibeskattede selskaper skal kunne yte lån eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Forbudet ble imidlertid videreført for selskaper som har latente skatteforpliktelser fra den tidligere rederiskatteordningen. Siden det ikke fremgikk klart av overgangsregelen presiserer nå Regjeringen at brudd på forbudet som gjelder for rederiselskap med latente skatteforpliktelser skal medføre at selskapet anses trådt ut av rederiskatteordningen dersom forholdet ikke rettes innen den ordinære rettefristen.

Oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper med offentlige eiere
I 2008 ble det innført særlige regler for oppgave- og dokumentasjonsplikt for transaksjoner mellom nærstående, typisk mellom selskap og aksjonær. Denne plikten skal gjøre det mulig for skatteetaten å kontrollere at slike transaksjoner er på armlengdes vilkår. Bestemmelsen har hittil ikke omfattet transaksjoner med offentlige eiere.

Regjeringen foreslår nå at disse reglene også skal omfatte selskaper som eies eller kontrolleres av en fylkeskommune eller kommune med mer enn 50 prosent, men ikke selskaper som eies av staten. Plikten vil kun gjelde for selskapet og ikke for fylkeskommunen eller kommunen. Videre skal den ikke gjelde for transaksjoner mellom selskaper som begge eies eller kontrolleres av fylkeskommunen eller kommunen, unntatt dersom disse inngår i et konsern.

Oppgaveplikten innføres allerede for inntektsåret 2009, mens dokumentasjonsplikten først skal gjelde for inntektsåret 2010.

Varslede endringer av merverdiavgiftsreglene
Regjeringen varsler to endringer i merverdiavgiftsreglene i løpet av den nærmeste tiden. For det første vil Finansdepartementet avvente en avklaring fra Kommisjonen vedrørende merverdiavgift på finansielle tjenester. Dette er et område hvor det har oppstått mye usikkerhet om omfanget av unntaket fra merverdiavgift. Så snart det kommer en avklaring vil Regjeringen utarbeide forslag til regelendringer.

Regjeringen varsler også at den vil følge opp Kulturmomsutvalgets utredning om utvidelse av avgiftsgrunnlaget innenfor kultur og idrett. Det tas blant annet sikte på å innføre 8 prosent merverdiavgift på inngangspenger. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til nye regler som kan tre i kraft fra 1. juli 2010.

For mer informasjon, kontakt:
Anders Myklebust, e-post: amy@wr.no, tlf.: 22 82 75 54 / mobil: 916 21 362
Marianne Iversen, e-post: miv@wr.no, tlf.: 22 82 76 33 / mobil: 901 08 789

Last ned (statsbudsjettet_2010)