Wikborg Rein nyhetsbrev: Statsbudsjettet 2012

Statsbudsjettet for 2012 er lagt frem, og i dette nyhetsbrevet gjennomgår vi kort de viktigste forslagene til endringer i skattereglene. Det var ingen forslag til store endringer, men de viktigste er sannsynligvis justeringer av treprosentregelen for fritaksmetoden samt avskjæring av fradragsrett for tap på fordring. Flere av forslagene var allerede varslet tidligere i år i forbindelse med evaluering av skattereformen 2006.

Endring av treprosentregelen i fritaksmetoden
Den såkalte treprosentregelen går ut på at tre prosent av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt under fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt. Inntektsføringen fungerer som en sjablongmessig reversering av fradragsretten selskapene har for kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene.

Det foreslås nå å avgrense treprosentregelens anvendelse mot inntekt fra gevinster, slik at regelen kun skal omfatte utbytter. Man slipper da å foreta gevinst- og tapsberegning på aksjer som omfattes av fritaksmetoden. Omorganiseringer i konsern som utløser realisasjonsgevinster vil heretter kunne gjennomføres uten at treprosentregelen medfører skattemessige kostnader. Etter forslaget vil heller ikke gevinst ved realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper være omfattet av treprosentregelen. Endringen vil gjelde uavhengig av om de fritatte aksjeinntektene kommer fra norske selskaper eller fra selskaper hjemmehørende i utlandet.

Videre foreslås det at utdelinger fra deltakerlignede selskaper også skal omfattes av treprosentregelen. Dette innebærer en endring og innstramming i forhold til gjeldende rett, hvoretter det kun er hjemmel for beskatning etter treprosentregelen for selskapsdeltakers gevinst ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap.

Også utbytter og utdelinger til selskaper hjemmehørende i utlandet foreslås omfattet av treprosentregelen, dersom selskapet driver skattepliktig virksomhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virksomheten. Selskaper hjemmehørende i utlandet som mottar inntekter som faller inn under fritaksmetoden, er ikke omfattet av treprosentregelen.

Det foreslås endelig at treprosentregelen ikke skal få anvendelse i konsernforhold, verken for gevinst eller utbytte. Konsernselskaper kan i dag unngå regelen ved å overføre midler som skattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. I hvilken selskapsrettslig form overføringen skjer vil etter endringen ikke være avgjørende for om treprosentregelen kommer til anvendelse. Avgrensningen av hvilke selskaper som anses for å være i konsern etter konsernbidragsreglene gis tilsvarende anvendelse for konsernunntaket i treprosentregelen. I tilfeller hvor morselskapet eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet og har en tilsvarende stemmeandel på generalforsamling, vil datterselskapet således kunne gi utbytte til morselskapet uten at tre prosent av dette utbyttet blir skattepliktig hos morselskapet.

Endringene trer etter forslaget i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Avskjæring av fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper
Endelig konstatert tap på fordring har frem til i dag vært fradragsberettiget dersom fordringen har hatt tilstrekkelig nær tilknytning til långivers virksomhet. I forhold til fritaksmetoden har selskapene, ifølge Finansdepartementet, kunnet utnytte dette ved at investeringer i datterselskaper gjøres med lite aksjekapital og store lån. Om virksomheten i datterselskapet har gått dårlig, har morselskapet kunnet få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Dersom virksomheten derimot har gått bra har avkastningen kommet som verdistigning på aksjene eller som utbytte, og således vært fritatt fra skatt etter fritaksmetoden. Finansdepartementet anser dette som en uheldig tilpasningsmulighet.

Det foreslås derfor regelendringer som avskjærer fradrag for tap på fordringer mellom nærstående parter. Regelen er forslått gjeldende for morselskap som har en eiderandel på over 90 % i debitorselskapet. Avskjæringsregelen vil også omfatte tap på fordring i selskap som eies indirekte. En forutsetning for at regelen skal få anvendelse er at både kreditor og debitor er omfattet av fritaksmetoden, noe som medfører at også utenlandske debitorselskaper omfattes. Tap på kundefordringer, fordringer som representerer tidligere skattlagt inntekt og tap på fordring som oppstår i forbindelse med fusjoner og fisjoner foreslås unntatt fra avskjæringsregelen. Departementet vil komme tilbake med konkrete forslag til forskriftsbestemmelser med nærmere avgrensning av nærstående selskap og hvilke fordringer som skal omfattes av avskjæringsregelen. Regelen trer i kraft fra 6. oktober 2011.

Endring i avskrivningsreglene
Avskrivningsreglene endres på flere punkter. Det foreslås blant annet en presisering i skatteloven knyttet til visse produksjonsinnretninger i industrianlegg. Bygg og anlegg skal avskrives i saldogruppe h med en avskrivningssats på 4 %. Det presiseres nå at som anlegg regnes ”blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg m.v”. Bakgrunnen for endringen er dommene som er falt i forbindelse med avskrivning av Hydro og Alcoas aluminiumsverk på Mosjøen og Lista, hvor en rekke av produksjonsinnretningene ble ansett som maskiner som kunne avskrives med 20 % i saldogruppe d. For å imøtekomme industrien noe blir det derimot innført en forhøyet avskrivningssats på slike anlegg dersom de har en brukstid på under 20 år.

I lys av ovennevnte forslag foreslår departementet i tillegg å endre avskrivningssatsen for bygg med en så enkel konstruksjon at brukstiden ikke kan antas å være på over 20 år, slik at disse driftsmidlene også kan avskrives med 10 prosent.

Endringene trer etter forslaget i kraft fra 2012.

Eiendomsskatt
Det foreslås å utvide kommunenes valgfrihet ved utskriving av eiendomsskatt ved at det innføres adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. En eiendom må positivt klassifiseres som næringseiendom for å komme inn under unntaket. Ubebygd areal som er regulert til næringsformål vil normalt klassifiseres

som næringseiendom. Utleid boligeiendom og boligdel av kombinert nærings- og boligbygg vil ikke komme inn under unntaket. Det foreslås en overgangsregel som gir kommunene frist til utgangen av juni 2012 til å skrive ut eiendomsskatt etter det nye alternativet.

Bruk av skattemessige formuesverdier for eiendomsskatteformål (unntatt kraftverk) og inkluderingen av maskiner, tilbehør og annet løsøre ved taksering av verk og bruk skal vurderes i høringsnotat (årsskiftet 2011-2012). Eventuelle endringer vil tidligst tre i kraft skatteåret 2013.

Nærmere bestemmelsen om beskatning av sluttvederlag inntas i skatteloven
I følge skatteloven § 5-15 (1) bokstav a er utbetaling av sluttvederlag skattefri dersom den skjer som følge av en ufrivillig oppsigelse og i henhold til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere. Hva som anses som skattefritt sluttvederlag vil etter gjeldende regler avgjøres ut fra bestemmelser i de til enhver tid gjeldende tariffavtaler. Dette anses uheldig, og regjeringen foreslår nå å innarbeide gjeldende vilkår og rammer i skatteloven og skatteforskriften. Det foreslås også å fjerne kravet om at retten til skattefritak må følge av overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere. Krav til ansiennitet, oppnådd minimumsalder og beløpsbegrensninger videreføres. Sluttvederlag som overstiger beløpsgrensene vil være skattepliktig i sin helhet. Skattefritak for tilleggssluttvederlag foreslås begrenset til tilfeller der virksomhet skal legges ned.

Øvrige forslag
Tomannsboliger
Departementet foreslår å endre reglene om skattefri utleie av tomannsboliger. Etter skatteloven kan en boligeier leie ut inntil halvparten av egen bolig skattefritt så lenge vedkommende benytter resten av boligen til egen bruk. For tomannsboliger gjelder det en særlig fordel ved at inntil halvparten av den boenheten som eieren selv bor i, i tillegg kan leies ut skattefritt. Departementet ser liten grunn til at eiere av tomannsbolig skal ha en slik særskilt fordel. Det foreslås derfor å endre reglene, slik at tomannsboliger likebehandles med andre boliger ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen kan leies ut skattefritt. Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Opphevelse av korreksjonsinntektsreglene
Reglene om korreksjonsinntekt innebærer at et selskap skal beskattes dersom det deles ut utbytte basert på midler som ikke allerede er beskattet. Formålet med reglene er å hindre tapping av selskaper før selskapene har beskattet overskuddet. Korreksjonsinntekten reverseres i senere år når de aktuelle midlene blir beskattet, og følgelig innebærer ikke reglene noen ekstrabeskatning over tid. Reglene er teknisk kompliserte og har medført mye ekstraarbeid for selskapene.

Departementet foreslår nå å oppheve reglene. Dette er delvis begrunnet i at aksjeloven har strenge regler for utdeling av utbytte og delvis i at aksjonærene blir skattlagt for utbyttet som deles ut gjennom aksjonærmodellen. Opphevelse av reglene vil være en betydelig forenkling for selskapenes ligningsbehandling. Opphevelsen trer i kraft fra 2012. For selskaper som har beregnet korreksjonsinntekt til og med 2011 og ikke fått reversert denne beskatningen, skal reglene for reversering fortsatt gjelde, men slik at all korreksjonsinntekt senest blir reversert i 2017.

Merverdiavgiftsfritak for garantireparasjoner
Det foreslås å gjeninnføre fritaket for merverdiavgift på garantireparasjoner som blir utført for utenlandske oppdragsgivere. Fritaket ble opphevet i forbindelse med den nye merverdiavgiftsloven i 2009. Gjeninnføringen av fritaket vil særlig ha betydning for garantireparasjoner for blant annet biler og hvite- og brunevarer som utføres i Norge på vegne av utenlandske næringsdrivende.

Tiltak for å sikre skattyters rettssikkerhet
To konkrete kortsiktige tiltak for å styrke skattyters rettssikkerhet er under behandling i Finansdepartementet. Dette gjelder gjeninnføring av muligheten for å ilegge 15% tilleggsskatt (i stedet for 30% som minstesats) og opphevelse av bestemmelsen om at skattyter i visse situasjoner mister sin klagerett. For øvrig fortsetter det overordnede, mer langsiktige arbeidet med å vurdere skattyters rettsikkerhet. Ingen lovforslag er fremmet, men når det gjelder de to kortsiktige tiltakene nevnt over tar departementet sikte på å fremme lovforslag våren 2012.

Last ned (statsbudsjett_2012)