Wikborg Rein nyhetsbrev: Styret og daglig leders rolle i krisetider
| 05. februar 2009Les eller last ned nyhetsbrev fra Wikborg Reins kompetansegrupper for selskapsrett og regnskap og restrukturering og konkurs vedrørende styret og daglig leders rolle i krisetider.
STYRET OG DAGLIG LEDERS ROLLE I KRISETIDER
Krisetidene i norsk og internasjonalt næringsliv har direkte eller indirekte påvirket norske selskaper. Slike krisetider påvirker både styret og daglig leders rolle. Dersom selskapets ledelse ikke overholder sine plikter, kan det i ytterste konsekvens medføre både erstatningsansvar og straffeansvar. Bevissthet og problematisering på tidlige tidspunkt kan gi selskapene større handlingsrom og er derfor et viktig element i en god eierstyring og selskapsledelse.
STYRET OG DAGLIG LEDERS ROLLE OG ANSVAR – OVERORDNET OVERSIKT
Styrets rolle og ansvar
Styret utgjør selskapets øverste ledelse. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltning og styring av selskapet, herunder kontroll med selskapets økonomi. Styret må holde seg løpende orientert, gi nødvendige instruksjoner og igangsette nødvendige tiltak blant annet dersom selskapets økonomiske stilling endrer seg. På en forsvarlig måte må styret sørge for å ivareta selskapets interesser og ikke enkeltinteresser så som enkeltaksjonærer, medkontrahenter, kreditorer eller ansatte.
Aksjeloven inneholder en rekke konkrete krav til selskapet og handlingsplikter for styret i tillegg til oversikt over de overordnede oppgavene. Mange av disse er i stor grad utformet med henblikk på beskyttelse av kreditorenes interesser. Et aksjeselskap skal eksempelvis til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.
Styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige overfor selskapet selv, aksjeeierne, kreditorer og andre medkontrahenter dersom de ikke utfører styrevervet i tråd med aksjelovene, straffeloven og særlovgivningen. Erstatningsansvar forutsetter forsettlige eller uaktsomme handlinger eller unnlatelser. Styret gis et visst skjønn hva gjelder feilvurderinger, og vurderingskriteriet blir ofte om det ligger en normal forretningsmessig vurdering bak de beslutninger som treffes. Manglende overholdelse kan i ytterste konsekvens også medføre straffeansvar.
Daglig leders rolle og ansvar
Daglig leder skal stå for den daglige ledelsen av selskapet, og har ansvar for alt som etter selskapets forhold ikke er av uvanlig art eller stor betydning. Noe unyansert betyr dette at mens systemansvaret og den overordnede forvaltningen av selskapets verdier er tillagt styret, hviler ansvaret for betryggende operativ forvaltning og utvikling av selskapets ressurser på daglig leder.
Overfor styret, og som et viktig bidrag til styrets utførelse av egne oppgaver og ivaretakelse av eget ansvar, er daglig leder forpliktet til jevnlig å rapportere om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. I aksjeselskaper skal daglig leder avgi slik rapport minst hver fjerde måned, og i allmennaksjeselskaper minst en gang i måneden. Hvis daglig leder ikke rapporterer viktige forhold til styret i tide, eller for øvrig opptrer i strid med sine plikter, risikerer han/hun å havne i en mulig ansvarssituasjon.
Eiers innblanding
Eier har i utgangspunktet ingen direkte innflytelse over selskapets drift. Via generalforsamlingen, som er selskapets øverste myndighet, kan imidlertid eier gi generelle eller konkrete aksjeeierinstrukser som styret og daglig leder er pliktig til å følge, med mindre disse er ugyldige. I krisetider kan det skje at eier tar en mye mer aktiv rolle enn det aksjeloven hjemler. Det er da viktig å være oppmerksom på at det er styret og daglig leder som har ansvaret for sine beslutninger.
Kort om ansvarsforsikringer
Et tiltak for å avbøte den personlige risikoen knyttet til styrets og daglig leders handlinger, er at selskapet eller den enkelte tegner ansvarsforsikring. Dette er en forsikringsordning som benyttes av mange selskaper. Vår gjennomgåelse av flere slike forsikringer viser at flere styremedlemmer og ansatte er dårligere sikret enn forutsatt. Ved tegning av slike forsikringer vil det derfor ofte være hensiktsmessig med en konkret gjennomgåelse av forsikringen, sett i lys av den virksomheten som det enkelte selskapet driver.
ERKJENNELSE AV VANSKELIGERE TIDER
Styret
Som følge av finanskrisen, vil mange styrer måtte avholde hyppigere styremøter for å holde løpende kontroll med selskapets drift. Det kan også være nødvendig å avholde møter med kort varsel hvor ordinære rutiner for avholdelse av styremøter må tilsidesettes. Dette kan være nødvendig for at styret skal kunne overholde sine plikter som beskrevet over.
Styret kan måtte iverksette særlige tiltak for å redusere risikoen for tap eller for å sikre videre drift. Tiltakene kan være mange. For eksempel kan det være aktuelt å innføre nye rutiner for kredittvurdering av kunder, samt å gjennomføre tiltak på driftsiden gjennom kostnadsreduksjoner, herunder mulighetene for salg av virksomhetsområder, delvis avvikling og oppsigelser, permitteringer m.v.
Et særlig forhold som styret må være oppmerksom på er føringen av selskapets regnskaper. Styret har som nevnt det overordnede ansvaret for at selskapets regnskap er riktig, og styret må være bevisst på at dårlig resultat kan være forsøkt "pyntet på". Samtidig vil finanskrisen i mange tilfeller ha ført til en re-prising av selskapets eiendeler, og vi vil trolig se et økt press fra revisorer som ønsker oppdatert dokumentasjon på de verdier som legges til grunn.
Daglig leder
I tider med økonomisk usikkerhet vil daglig leders myndighet og handlingsrom kunne tenkes endret sammenlignet med situasjonen under ordinære markedsforhold. Innkjøp, investeringer eller salg, som normalt ville blitt besluttet av daglig leder alene, kan under de rådende forhold være av en slik betydning for selskapet at styret nå må involveres. Forholdene i og rundt selskapet vil også kunne innebære at daglig leder får utvidet rapporteringsplikt. Av hensyn til styrets mulighet for å vurdere daglig leders arbeid og selskapets økonomiske stilling, vil daglig leder blant annet i mer usikre/krevende perioder være forpliktet til å gi styret rapporter langt hyppigere enn lovens minstekrav.
Forholdet til insolvente konsernselskaper
Dersom det er selskaper i samme konsern som er insolvente, men ikke det selskap som skal foreta en disposisjon, er det også særlige forhold styret må være oppmerksomme på. Et konserninternt lån, som normalt vil være tillatt, blir kanskje ansett som et utbytte eller som en gave og ikke som et lån dersom det er klart at den som mottar midlene ikke kan betale disse tilbake. Særlige vilkår og formkrav for utbytte/konsernbidrag/gave må da være oppfylt dersom disposisjonen skal være gyldig.
HANDLEPLIKT VED TAP AV EGENKAPITAL
Dersom selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, eller dersom selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen, skal styret "straks" behandle saken. Videre skal styret "innen rimelig tid" innkalle generalforsamlingen for å redegjøre for selskapets økonomiske stilling, og eventuelt foreslå tiltak for å rette på dette.
SELSKAPET STÅR I FARE FOR Å BLI INSOLVENT
Innledning
Når selskapets økonomi er så svak at det er i ferd med å bli insolvent, kan en rekke særlige plikter og forbud inntreffe for styret og daglig leder. Noen av de viktigste er:
Forbud mot å oppta gjeld
Å oppta gjeld som man vet at man ikke kan betale, kan i enkelte tilfeller anses som bedrageri (strl §§ 270 og 271). Dersom man har en realistisk forventning om å kunne gjøre opp for seg, eller dersom man opptrer i forståelse med medkontrahenten, er handlingen normalt verken straffbar eller erstatningsbetingende.
Plikten til likebehandling
Selskapets kreditorer skal i utgangspunktet likebehandles. Dette innebærer at kreditorer ikke skal motta ekstraordinær betaling, ny sikkerhet for gammel gjeld m.m. Kreditorbegunstigelse er i ytterste konsekvens straffbart (strl § 282).
Plikten til likebehandling kan fravikes når særlige hensyn gjør seg gjeldene. For eksempel vil det kunne tillates en viss grad av forskjellsbehandling mellom prioriterte og uprioriterte kreditorer, og mellom sikrede og usikrede kreditorer.
Videre kan hensynet til fortsatt drift medføre at gamle og nye kreditorer forskjellsbehandles ved at det for eksempel betales forskudd til nye kreditorer/avtaleparter, stilles betalingsgaranti overfor disse m.m., selv om liknende tiltak ikke iverksettes overfor gamle kreditorer. Slike tiltak vil kunne gjøre det mulig for bedriften å bli tilført nye verdier/ny kapital, og innebærer i så fall ikke en svekkelse av de gamle kreditorenes stilling.
Forbudet mot å sløse bort pengene
Grovt uordentlig forretningsførsel som resulterer i at fordringshaverne blir påført betydelig tap, vil kunne være straffbart (strl § 281). Likeledes vil det kunne være straffbart å foreta en handling som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorene (strl § 283).
SELSKAPET ER INSOLVENT
Plikten til å begjære oppbud
Plikten til å foreslå tiltak når selskapet er insolvent tilligger selskapets styre og følger av asl § 3-5 (2). Dersom andre tiltak ikke kan bedre selskapets egenkapitalsituasjon, vil det naturlige tiltaket som regel være å begjære oppbud. Det er kun styret som på vegne av selskapet kan begjære oppbud (asl § 6-18). Unnlatelse av å begjære oppbud kan være straffbar (strl § 284) med mindre selskapet opptrer i forståelse med en vesentlig del av kreditorene. En skjønnsmessig feilvurdering vil imidlertid normalt verken være straffbar eller erstatningsbetingende.
Boforringelse m.m.
Dersom det først er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs er det i tillegg til ovennevnte egne regelsett som regulerer handleplikter og -forbud, egne straffebestemmelser som rammer enhver som medvirker til boforringelse m.m.
For mer informasjon, kontakt:
Knut H. Leinæs
e-post: khl@wr.no, tlf.: 22 82 75 47 / mobil: 920 53 533
Kenneth Foyn Markeng
e-post: kfm@wr.no, tlf. 22 82 75 53/mobil: 408 56 043.
Line Ravlo-Losvik
e-post: Lra@wr.no, tlf. 22 82 76 22/mobil: 952 23 394.
