Wikborg Rein nyhetsbrev: Internadvokater omfattes ikke av reglene om beslagsfrihet for advokatkorrespondanse

Les eller last ned Wikborg Reins nyhetsbrev vedrørende reglene om beslagsfrihet for advokatkorrespondanse.

Internadvokater omfattes ikke av reglene om beslagsfrihet

I en nylig avsagt dom opprettholder EU-domstolen sitt omstridte standpunkt når det gjelder konkurranse­myndighetenes adgang til å ta beslag i korrespondanse mellom en bedrift og advokater som er ansatt i bedriften. Dommen gjør det viktig å vurdere behovet for å innhente ekstern advokatbistand i alle saker som kan reise konkurranserettslige spørsmål.

I dom av 14. september 2010 i sak C-550/07 Akzo Nobel Chemicals Ltd mot Kommisjonen, bekrefter EU-domstolen at internadvokater ikke er omfattet av reglene om beslagsfrihet for advokatkorrespondanse, det såkalte ”advokatprivilegiet”.

Domsresultatet var overraskende for mange, da det var forventet at EU-domstolen ville utvide sin tidligere tolkning av beslagsfriheten til også å omfatte korrespondanse mellom bedriften og internadvokater. I stedet fastholder altså EU-domstolen den eksisterende rettstilstanden.

Sakens bakgrunn
I februar 2003 utførte Kommisjonen et uanmeldt kontrollbesøk (”dawn raid”) hos Akzo for å undersøke om selskapet hadde brutt konkurransereglene. Under gjennomgangen av dokumentene oppstod det uenighet mellom Kommisjonen og Akzo om hvorvidt to e-poster utvekslet mellom administrerende direktør og Akzos internadvokat og koordinator for konkurranserett, var omfattet av advokatprivilegiet. I mai 2003 traff Kommisjonen en avgjørelse hvor den konkluderte med at dokumentene ikke var omfattet av reglene om beslagsfrihet. Førsteinstansdomstolen opprettholdt Kommisjonens avgjørelse i 2007, og EU-domstolen i storkammer har nå bekreftet at Førsteinstansdomstolens avgjørelse var korrekt.

Hovedspørsmålet i saken var hvorvidt beslagsfriheten også gjelder for internadvokater. Selv om internadvokaten er medlem av en ekstern advokatforening og bundet av advokatetiske krav, la EU-domstolens avgjørende vekt på at en internadvokat er knyttet til sin klient gjennom et ansettelsesforhold. På grunn av ansettelsesforholdet kan en internadvokat i mindre grad overse de overordnede, kommersielle målene til bedriften, og internadvokaten vil derfor ikke ha samme grad av uavhengighet og selvstendighet ved rådgivning til bedriften som en ekstern advokat. EU-domstolen kom imidlertid til at interne dokumenter opprettet utelukkende med det formål å innhente råd fra eksterne advokater er omfattet av beslagsfriheten.

Praktiske konsekvenser for internadvokater i Norge
Etter den norske konkurranseloven og straffeprosessuelle regler gjelder reglene om beslagsfrihet for internadvokater på samme måte som for korrespondanse mellom ekstern advokat og klient. Dette betyr at dersom Konkurransetilsynet etterforsker mulige brudd på konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet ikke ta beslag i korrespondanse mellom internadvokat og bedriften så lenge korrespondansen er utvekslet som ledd i juridisk rådgivning. Beslagsfriheten vil også gjelde i de tilfellene hvor Konkurransetilsynet på egenhånd etterforsker mulige brudd på EØS-konkurransereglene.

Akzo-dommen vil imidlertid få praktisk betydning for norske internadvokater hvor ESA gjennomfører kontrollbesøk for å undersøke mulig brudd på EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Tilsvarende vil AKZO-dommens prinsipper gjelde dersom Konkurransetilsynet bistår ESA med gjennomføringen av slike kontrollbesøk. Dersom Kommisjonen skulle gjennomføre kontrollbesøk hos norske bedrifter vil også resultatet i AKZO-dommen legges til grunn. Alle overtredelser av konkurransereglene som kan påvirke handelen mellom EØS-land omfattes av EU- og/eller EØS-konkurransereglene, og det skal lite til for at dette kravet anses oppfylt. Alle bedrifter som driver virksomhet i et internasjonalt marked må derfor være forberedt på at påståtte overtredelser vil kunne bli etterforsket av ESA eller Kommisjonen, med de følger dette har for internadvokaters korrespondanse.

Det er derfor viktig å være bevisst på hvilke konkurranserettslig bistand som ytes av internadvokater og i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å søke ekstern bistand.

Bruk av eksterne advokater: For å hindre at korrespondanse fra internadvokaten vedrørende problematiske konkurranserettslige forhold beslagslegges av konkurransemyndighetene og brukes som bevis i en senere konkurransesak, kan det være hensiktsmessig å la eksterne advokater foreta konkurranserettslige vurderinger knyttet til selskapets historiske markedsatferd.

Merking av interne dokumenter: Ettersom interne dokumenter opprettet med det formål å innhente eksterne, juridiske råd omfattes av beslagsfriheten, vil god merking av interne dokumenter være nødvendig for å hindre beslag i dokumenter som omfattes av advokatprivilegiet. Det bør blant annet nedtegnes i dokumentet hvorfor dokumentet er opprettet og hvilken ekstern advokat som skal kontaktes. For å vise at dokumentet faktisk er omfattet av beslagsfriheten, bør dokumentet, hvor det er mulig, lagres sammen med eventuelle notater fra samtalen med den eksterne advokaten.

Rutiner for kontrollbesøk: For norske internadvokater er det videre viktig å utvikle gode rutiner for hvordan bedriften skal håndtere uanmeldte kontrollbesøk for å unngå at dokumenter som er underlagt beslagsfriheten ikke beslaglegges av konkurransemyndighetene. Dersom det oppstår uenighet mellom konkurransemyndighetene og bedriften om hvorvidt dokumentet er omfattet av beslagsfriheten, skal dokumentet legges i en forseglet konvolutt og overlates til domstolen for vurdering av advokatprivilegiet. Konkurransemyndighetene skal ikke få innsyn i dokumentet før domstolen treffer sin avgjørelse.

Last ned (akzo_dommen_21_sept_2010)