Lovforslag om skjerping av innleiereglene og styrking av retten til heltid

Fredag 17. juni la Regjeringen fram to lovforslag om henholdsvis innstramming av reglene om innleie og styrking av ansattes rett til heltidsstilling. Lovforslagene følger opp Hurdalsplattformen hvor Regjeringen varslet at de ville begrense bemanningsbransjen omfang og rolle og sikre at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Begge lovforslagene har vært på høring og særlig lovforslaget om innstrammingen av reglene om innleie har møtt mye motstand, blant annet fra NHO.

Skjerping av innleiereglene

Hovedpunktene i lovforslaget om innleie er:

  • En generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter».
  • Rett til fast ansettelse i innleievirksomheten for arbeidstakere som har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år. Dette vil gjelde uavhengig av grunnlaget for innleie.
  • Presisering av skillet mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  • Etablering av en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft, og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd.
  • Et generelt forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Forslaget innebærer at bruk av innleie vil være begrenset til vikartilfellene og etter avtale med de tillitsvalgte. Sistnevnte forutsetter imidlertid at virksomheten har tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. I tillegg vil det, som før, kunne leies inn fra andre produksjonsbedrifter. For byggebransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, vil det imidlertid gjelde et generelt forbud mot innleie.

Forslagene vil få betydelige konsekvenser for bemanningsbransjen, byggebransjen og virksomheter med varierende oppdragsmengde. Slike virksomheter vil nå måtte gjøre endringer i hvordan de tilknytter seg arbeidskraft og håndterer svingninger i behovet for arbeidskraft og kompetanse.

Vi forventer at forslaget vil resultere i økt bruk av midlertidig ansettelse og at vi også vil se hyppigere opp- og nedbemanninger samt bruk av permitteringer.

Det tas sikte på ikrafttredelse fra 2023. Regjeringen legger imidlertid opp til at det vil bli overgangsregler for allerede bindende innleieavtaler og vil vurdere behovet for andre overgangsregler og/eller at enkelte av forslagene settes i kraft til forskjellig tid.

Styrking av retten til heltid

Regjeringen foreslår også enkelte endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Hovedpunktene i forslaget er:  

  • en normgivende bestemmelse om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid
  • Arbeidsgiver skal dokumentere behovet for deltidsansettelse
  • Plikt til å drøfte bruk av deltidsansettelse med tillitsvalgte
  • Arbeidstilsynet gis myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovendringer arbeidsgivere bør være oppmerksomme på fra i dag

    Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser, endringer i pensjonsregelverket, nye regler for hjemmekontor, kollektivsøksmålsrett og åpenhetsloven er noen av stikkordene for de lovendringene som trer i kraft i dag, 1. juli 2022.

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovforslag om skjerping av innleiereglene og styrking av retten til heltid

    Fredag 17. juni la Regjeringen fram to lovforslag om henholdsvis innstramming av reglene om innleie og styrking av ansattes rett til heltidsstilling. Lovforslagene følger opp Hurdalsplattformen hvor Regjeringen varslet at de ville begrense bemanningsbransjen omfang og rolle og sikre at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidstakers rett til bonus ved foreldrepermisjoner

    Arbeidsgiver ønsker ofte å skape gode incentiv- eller bonusordninger for sine ansatte som belønner god innsats og virksomhetens gode resultater. Enkelte slike ordninger inneholder imidlertid bestemmelser eller vilkår som kan være i strid med diskrimineringsvernet i forbindelse med de ansattes fravær.