Åpenhetsloven: Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på dagsordenen

En ny lov om virksomheters ansvar for å sikre åpenhet tilknyttet arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. For arbeidsgivere betyr loven at søkelyset rettes mot arbeidet for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og akseptable arbeidsvilkår både nasjonalt og internasjonalt.

Forpliktelsene loven innfører er en viktig påminnelse om hvilket ansvar som følger med å være en del av den globale vare- og tjenestehandelen, med leverandørkjeder som krysser både landegrenser og jurisdiksjoner. Loven har foreløpig ikke trådt i kraft, men ikrafttredelse forventes i løpet av 2022.

Vil gjelde for mange virksomheter

Både større norske virksomheter som tilbyr varer eller tjenester og som driver virksomhet nasjonalt eller internasjonalt, samt større utenlandske virksomheter som tilbyr varer eller tjenester vil falle innenfor lovens anvendelsesområde, jf. §§ 2 og 3. For at utenlandske virksomheter skal omfattes, kreves imidlertid at disse er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning.

Åpenhetsloven sanksjonerer ikke direkte brudd på menneskerettighetene, eller mangel på anstendige arbeidsvilkår, men bygger på et system hvor virksomheter plikter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger relatert til dette, og er underlagt opplysningsforpliktelser i denne sammenheng.

Definisjonen av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i lovens § 3 henviser til FN-konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet. Relevante grunnleggende menneskerettigheter som disse konvensjonene beskytter er retten til liv, ytringsfrihet, organisasjons- og forsamlingsfrihet, samt retten til privatliv. Rettigheter som er mer spesifikt knyttet til arbeid – herunder anstendige arbeidsvilkår – inkluderer retten til rettferdige lønninger, lik lønn for likt arbeid, rett til trygge arbeidsforhold og rett til fritid, samt fridager med lønn. Slave-, tvangs- og barnearbeid er videre uttrykkelig forbudt. 

Nærmere om aktsomhetsvurderingene

Aktsomhetsvurderingene virksomheten er forpliktet til å foreta etter åpenhetsloven skal kartlegge risikoen for negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten fører med seg. I denne forbindelse forventes det at virksomheten vurderer risiko både innenfor de ulike markedene man opererer i, og i de ulike delene av leverandørkjeden. Loven legger opp til at aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.  

Etter at aktsomhetsvurderinger er foretatt plikter virksomhetene i tråd med åpenhetsloven § 5 å publisere en offentlig redegjørelse for disse vurderingene. Redegjørelsen skal opplyse om vesentlige risiki og faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten har blitt oppmerksom på gjennom aktsomhetsvurderingene. Videre skal det opplyses om tiltak som er iverksatt, eller planlegges iverksatt, for å stanse slike konsekvenser eller begrense risikoen for dette.

Åpenhetsloven sikrer også allmennheten en sentral rett til informasjon gjennom § 6. Etter denne bestemmelsen kan enhver rette skriftlig forespørsel til en virksomhet angående hvordan denne håndterer risiko for, eller faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsvilkår, og ha krav på informasjon om dette. Både enkeltindivider og organisasjoner vil kunne benytte seg av denne rettigheten, og forespørsler kan omhandle mer generell informasjon, eller spesifikke varer/tjenester. Som hovedregel plikter virksomheten å komme med de etterspurte opplysningene innen tre uker etter mottak av informasjonskrav, i henhold til § 7.

Dersom en virksomhet opptrer i strid med åpenhetsloven vil konsekvensene kunne være at Forbrukertilsynet eller Markedsrådet fatter forbuds- eller påbudsvedtak, eller sanksjoner som tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovendringer arbeidsgivere bør være oppmerksomme på fra i dag

    Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser, endringer i pensjonsregelverket, nye regler for hjemmekontor, kollektivsøksmålsrett og åpenhetsloven er noen av stikkordene for de lovendringene som trer i kraft i dag, 1. juli 2022.

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovforslag om skjerping av innleiereglene og styrking av retten til heltid

    Fredag 17. juni la Regjeringen fram to lovforslag om henholdsvis innstramming av reglene om innleie og styrking av ansattes rett til heltidsstilling. Lovforslagene følger opp Hurdalsplattformen hvor Regjeringen varslet at de ville begrense bemanningsbransjen omfang og rolle og sikre at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidstakers rett til bonus ved foreldrepermisjoner

    Arbeidsgiver ønsker ofte å skape gode incentiv- eller bonusordninger for sine ansatte som belønner god innsats og virksomhetens gode resultater. Enkelte slike ordninger inneholder imidlertid bestemmelser eller vilkår som kan være i strid med diskrimineringsvernet i forbindelse med de ansattes fravær.