Arbeidsgivers plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen

Lovverket stiller krav til at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen skal være fullt forsvarlig. I denne forbindelse vil vi i ukas tips gå nærmere inn på arbeidsgiveres forpliktelser til å sørge for at arbeidstakernes fysiske arbeidsmiljø er forsvarlig, samt knytte noen bemerkninger til hvordan koronasituasjonen kan påvirke arbeidsgivers forpliktelser i denne sammenheng.

I forrige ukes tips så vi på hvilke krav lovverket oppstiller når det kommer til ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse i § 4-4 om arbeidsgivers ansvar for ivaretakelse arbeidstakers fysiske sikkerhet for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med § 3-1, som krever at arbeidsgiver sørger for å utføre systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, og nærmere bestemmelser om dette er inntatt i internkontrollforskriften. Hensikten bak bestemmelsene er å verne arbeidstakere mot de viktigste risikofaktorene på arbeidsplassen, og det kreves i denne forbindelse at arbeidsgiver utformer arbeidsplassen på en måte som er egnet til å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse.

Noen konkrete eksempler som kan være veiledende for hva arbeidsgiver må være påpasselig med er angitt i loven, da det uttrykkes at arbeidsgiver skal se til at bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Loven gir dermed føringer for hvordan arbeidsplassen bør organiseres. Det er illustrerende for viktigheten av å overholde lovens krav at Høyesterett har konstatert arbeidsgiveransvar i en sak hvor arbeidstaker falt og pådro seg hjernerystelse som følge av dårlig belysning i et fabrikklokale. For bedriften resulterte dette i en foretaksstraff på 100.000 kroner.

Arbeidsplassen skal også innredes og utformes på slik måte at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Her finnes også supplerende forskrifter som arbeidsgiver må være kjent med så langt de gjelder for den aktuelle typen virksomhet.

I tilfeller hvor arbeidsgiver skal stå for innkvartering av arbeidstakere stiller loven også krav om at innkvarteringen skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Dette er særlig aktuelt i de tilfeller der utenlandske arbeidstakere må oppholde seg i lovpålagt innreisekarantene grunnet koronapandemien. Det er også verdt å merke seg at det er en til dels omfattende tariffavtaleregulering på dette feltet, særlig i bygg- og anleggsbransjen

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø i en pandemisituasjon

Under en pandemi må arbeidsgiver som et utgangspunkt sikre at ansatte ikke blir utsatt for unødvendig smitterisiko. Normalt innebærer dette at arbeidsgiver må utarbeide en risikovurdering for smitte på arbeidsplassen og planlegge nødvendige tiltak ut fra denne. I forlengelsen av dette må arbeidsgiver videre sikre at arbeidstaker har tilgang til tilstrekkelig og nødvendig smittevernsutstyr, som hånddesinfeksjon eller munnbind, dersom arbeidstaker kan komme i en situasjon der det ikke er mulighet til å overholde tilstrekkelig avstand. Også forsterkede rengjøringstiltak på arbeidsplassen kan være påkrevd for å sikre arbeidstakers fysiske arbeidsmiljø.

Det kan videre tenkes at arbeidstaker er nødt til å iverksette særlige tiltak for personer som er i risikogruppen for alvorlig sykdom ved koronasmitte, slik at disse ikke utsettes for en unødvendig stor risiko ved å oppholde seg på arbeidsplassen.

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved arbeid fra hjemmekontor

Som et resultat av koronapandemien har mange bedrifter vært nødt til å pålegge de ansatte å jobbe hjemmefra. Vi har tidligere skrevet om når forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem kommer til anvendelse. Dersom forskriften får anvendelse gjelder ikke de spesifikke kravene som oppstilles i arbeidsmiljøloven § 4-4, men arbeidsgiver vil likevel være ansvarlig for å forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige "så langt det er praktisk mulig". Kravene til internkontroll i samsvar med arbeidsmiljøloven § 3-1 og tilhørende forskrift vil dessuten gjelde. Ettersom arbeidsgiver ikke har tilgang til arbeidstakerens hjem, vil det være vanskeligere å føre kontroll med om det fysiske arbeidsmiljøet er tilstrekkelig ivaretatt i slike tilfeller. Arbeidsgiver må likevel arbeide systematisk for å sikre at risikofaktorer oppdages og tas hånd om så tidlig som mulig.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Avskjed ved grovt pliktbrudd fra arbeidstaker

    Nylig ble en hjelpepleier ved en institusjon i en kommune avskjediget grunnet brudd på smittevernregler. Arbeidstaker på sin side hevder at det ikke finnes bevis for pandemien. Saken reiser det generelle spørsmålet om hvor langt en arbeidstaker kan nekte å adlyde instruksjoner fra arbeidsgiver. I denne ukens tips ser vi nærmere på hva som skal til for at arbeidsgiver i slike situasjoner kan gi avskjed.

  • Arbeidsrett

    2021

    Foretaksstraff og arbeidsgivers ansvar for utenlandske arbeidstakere

    Hvor langt må en norsk arbeidsgiver gå for å undersøke og sikre at utenlandske arbeidstakere har nødvendig oppholds- og arbeidstillatelse? Høyesterett avsa forrige uke dom om foretaksstraff i en sak hvor daglig leder i et selskap manglet gyldig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Dommen kom med prinsipielle uttalelser om skyldkravet for foretaksstraff, og klargjorde i denne sammenheng et omstridt juridisk spørsmål. Dommen er videre illustrerende for at det påhviler arbeidsgiver et strengt ansvar for å påse at utenlandske arbeidstakere har relevante tillatelser i orden.

  • Arbeidsrett

    2021

    LO og NHO er enige om endringer i permitteringsreglene: Forlenget avbruddsperiode

    Søndag kom nyheten om at LO og NHO er blitt enige om en midlertidig endring av permitteringsreglene i Hovedavtalen. Endringen forlenger den såkalte avbruddsperioden fra seks til ti uker. Endringen innebærer redusert økonomisk risiko for arbeidsgivere som nå kan ta permitterte ansatte tilbake i arbeid i inntil ti uker før de er forpliktet til å betale lønn i en ny "arbeidsgiverperiode" (dersom de blir nødt til å permittere på nytt). Arbeidsgivere slipper også ny varsling, og utvidelsen påvirker ikke arbeidstakers rett til dagpenger.