Arbeidsgivers straffeansvar etter arbeidsmiljøloven

I forrige tips omtalte vi Veirenodommen hvor tidligere daglige leder ble idømt 120 dagers fengsel for omfattende brudd på overtidsbestemmelsene. Forrige uke ble det videre tatt ut tiltale mot en daglig leder for et gjenvinningsanlegg for brudd på HMS-reglene knyttet til en dødsbrann i 2017. I ukens tips skal vi se nærmere på arbeidsgivers straffeansvar etter arbeidsmiljøloven.

Straffeansvaret etter arbeidsmiljøloven er regulert i lovens kapittel 19. Ansvaret hviler på innehaveren av virksomheten, arbeidsgiveren samt den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Sistnevnte vil typisk være daglig leder, som også er den personen som normalt risikerer personlig fengselsstraff. Resten av ledelsen og øvrige ansatte kan også bli holdt ansvarlige på bakgrunn av medvirkning. Dette kan være spesielt praktisk i større bedrifter med oppdelte ansvarsområder i ledergruppen.

Vilkår for straff
Grunnkravet for å ilegge straff er at en av lovens bestemmelser eller eventuelt et pålegg fastsatt av Arbeidstilsynet har blitt overtrådt. De fleste av lovens bestemmelser er omfattet, men med visse unntak for eksempel vedrørende reglene om stillingsvern etter kapittel 15 som kun kan angripes sivilrettslig.

Både forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare, og graden av skyld får først og fremst betydning for straffutmålingen. Det vil normalt være uten betydning at arbeidsgiver ikke var kjent med forpliktelsen, siden rettsvillfarelse som en klar hovedregel ikke er straffefriende etter norsk rett.

Til slutt så må det ikke foreligge straffefrihetsgrunner eller utilregnelighet hos den som skal straffes. Blant disse unntakene er det nok straffefrihet som følge av nødrett som vil være mest praktisk. For eksempel ved at HMS-reglene ikke kan over kan overholdes i en akutt nødssituasjon.

Foreldelsesfristen for brudd på arbeidsmiljøloven er 5 år fra overtredelsen fant sted.

Strafferammen
Straffene for brudd på arbeidsmiljøloven ble vesentlig skjerpet i 2015 og strafferammen er nå bøter og/eller fengselsstraff opp til 1 år. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengselsstraffen gå opp til 3 år.

Ved vurderingen av om det forelå særlig skjerpende omstendigheter, og ved den generelle straffeutmålingen vil man særlig se hen til hva slags type brudd det gjelder og ikke minst legge vekt på om bruddene har vært en del av en forsettlig og systematisk praksis som har gitt arbeidsgiver en økonomisk fordel.

Videre vil man legge stor vekt på om bruddene har medført, eller kunne ha medført fare for liv og helse. Hovedfokuset vil her være på de ansatte, men i henhold til Veirenodommen så kan man også se hen til om bruddene har ført til fare for omverden.

Foretaksstraff
Etter straffeloven §27 så kan virksomheten ilegges straff selv om ingen enkeltpersoner i selskapet har utvist skyld hva gjelder bruddet. Foretaksstraff er også den klart vanligste formen for straffereaksjon i saker som omhandler brudd på arbeidsmiljøloven. Ved vurderingen av om det skal ilegges foretaksstraff, og størrelsen på den eventuelle boten vil man særlig se hen til forhold som bruddets grovhet, den utviste skylden, og i hvilken grad selskapet hadde forsøkt å forebygge brudd via instrukser og rutiner.

Som arbeidsgiver er det derfor viktig at man kan vise til gode rutiner for eksempel knyttet til HMS-arbeid og arbeidstid, og ikke minst at man har forsøkt å utbedre eventuelle mangler så fort som mulig etter at man ble kjent med dem.

Personlig straffeansvar
Normalt vil det personlige straffeansvaret være mest aktuelt for selskapets daglig leder. Vi så tidligere at det først var ved grovere forhold, for eksempel hvor manglende HMS-rutiner hadde ført til alvorlige personskader, at man risikerte personlige fengselsstraffer. Etter innskjerpingen i 2015 så har imidlertid straffene økt og som tidligere omtalt ble den daglige lederen i Veirenosaken ilagt 120 dager fengsel for – riktignok omfattende – brudd på overtidsbestemmelsene.

Forholdet til arbeidstilsynets pålegg
Når Arbeidstilsynet avdekker forhold som er i strid med loven, kan de pålegge virksomheten å utbedre forholdene innen en viss frist. I den forbindelse kan de også fastsette et engangsgebyr eller en løpende tvangsmulkt frem til pålegget er oppfylt. Det er videre straffbart å ikke etterkomme pålegg fra Arbeidstilsynet.

Normalt vil mindre alvorlige overtredelser først bli forsøkt løst ved pålegg, men Arbeidstilsynet har en uttalt ambisjon om oftere å bruke politianmeldelse som sanksjon ved grove brudd, uavhengig om det har oppstått skade på person eller ikke.