Arbeidstid

At arbeidstid er grundig regulert i Norge, er en kjent sak. Ofte ser vi i nyhetene at reglene brytes, og mange mener at dette blant annet skyldes at reglene er vanskelig tilgjengelige.

I denne ukens tips forklarer vi noen grunnleggende begreper i reglene om arbeidstid.

Arbeidstid og arbeidsfri
Begrepet "arbeidstid" er definert som den tiden arbeidstaker står til arbeidsgiver sin disposisjon, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 første ledd. Den tiden arbeidstaker ikke står til arbeidsgivers disposisjon, defineres motsatt som "arbeidsfri".

Alminnelig arbeidstid
I arbeidsavtalen skal det avtales lengde og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven oppstiller grenser for den alminnelige arbeidstiden, ved at arbeidstiden ikke kan overstige ni timer per 24 timer og 40 timer per syv dager, jf. § 10-4. Dette er en maksimal begrensning, og det er vanlig å avtale kortere arbeidstid (f. eks. syv og en halv eller åtte timer per dag). For særlige arbeidstidsordninger, slik som turnus, gjelder andre grenser.

Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, ved at arbeidstaker arbeider mer i enkelte perioder og mindre i andre, slik at gjennomsnittlig arbeidstid i perioden ikke overskrider grensene for alminnelig arbeidstid. Den alminnelige arbeidstiden kan likevel ikke overskride ti timer per døgn og 50 timer per uke (ved individuell avtale) eller 12,5 timer per døgn og 54 timer per uke (ved avtale med tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale).

Overtid og mertid
Arbeidsmiljøloven oppstiller grenser for i hvilke tilfeller og hvor mye overtid arbeidstaker kan arbeide. Når den alminnelige arbeidstiden som følger av loven er overskredet, regnes det overskytende som overtidsarbeid. Arbeidstid utover det som er avtalt, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, omtales som mertid og gir ikke rett til overtidstillegg etter loven. Det er likevel ikke uvanlig at ansatte har krav på overtidsbetaling når man overskrider avtalt arbeidstid (for eksempel syv og en halv time eller åtte timer), selv om det ikke er noe lovkrav om det.

Antall timer overtid må ikke overstige ti timer i løpet av syv dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Grensen for samlet arbeidstid – det vil si summen av alminnelig arbeidstid og overtid – er 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Unntak fra disse grenseverdiene kan gjøres i ulike tilfeller.

Daglig og ukentlig arbeidsfri
Arbeidstakeren skal ha minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer (døgnhvile) og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager (ukehvile), jf. § 10-8. Døgnhvilen skal legges mellom to hovedarbeidsperioder. Ukehvilen skal normalt omfatte søndagsdøgnet.

Pauser
Arbeidstaker skal ha pause dersom arbeidsdagens lengde overstiger fem og en halv time, jf. § 10-9. Dersom arbeidsdagen er på åtte timer eller mer, skal arbeidstakeren ha pause i minst en halvtime til sammen. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, eller arbeidstakeren ikke står fritt til å forlate arbeidsplassen i pausen, skal pausen regnes som arbeidstid. Ved overtidsarbeid på mer enn to timer, skal arbeidstakeren ha en ytterligere pause på minst en halvtime.

Andre bestemmelser om arbeidstid
Arbeidsmiljøloven § 10-7 pålegger arbeidsgiver plikt til å føre oversikt over arbeidstiden. Arbeidsmiljøloven har en rekke ulike begrensninger på arbeidstiden, eksempelvis adgangen til å legge arbeidstiden til natten eller på søndag og helligdager. Det finnes også flere unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.