Hva er tvungen lønnsnemnd og når kan det brukes?

Busstrafikken i Oslo og Viken ble denne uken rammet av streik etter brudd i forhandlinger og mekling mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Bakgrunnen for streiken er blant annet et krav om høyere lønn. Så langt er 3500 sjåfører tatt ut i streik i Oslo og Viken, men fagforeningene har varslet en opptrapping av streiken dersom partene ikke blir enige før lørdag 26. september 2020.

Dette vil kunne resultere i at mellom 10 000 og 12 000 sjåfører over hele landet streiker. Streiken innebærer økt press på øvrig kollektivtilbud. Ettersom det er betydelig koronasmitte i samfunnet, kan det tenkes å bli aktuelt med tvungen lønnsnemnd.

I denne ukens tips ser vi nærmere på hva tvungen lønnsnemnd er, og når det kan benyttes.

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd er en form for tvungen voldgift, og er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt (streik eller lockout). Iverksettelse av tvungen lønnsnemnd forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller tvungen mekling hos Riksmekleren.

Tvungen lønnsnemnd iverksettes ved at regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp, eller ved provisorisk anordning dersom Stortinget ikke er samlet (som nå). Gjennom særlov eller provisorisk anordning fastsettes det normalt også at lønnsnemndslovens regler skal anvendes (denne gjelder etter sin ordlyd kun ved såkalt frivillig lønnsnemnd hvor partene er enige om behandling i Rikslønnsnemnda).

Kreves at vektige samfunnsinteresser er truet

Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale er hovedregelen at det gjelder en fri rett til streik og lockout. Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp står sterkt, og er i tillegg vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. På denne bakgrunn må samfunnet og berørte parter i utgangspunktet tåle ulempene som en streik innebærer.

Det gjelder strenge vilkår for at myndighetene kan gripe inn, og det vil bare være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd dersom streiken fører til fare for liv, helse eller personlig sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser. Eksempelvis har myndighetene tidligere grepet inn med tvungen lønnsnemnd i forbindelse med flystreik og sykehusstreik (senest i 2016 da leger ble tatt ut i streik).

Det kan tenkes at vilkårene anses oppfylt i en situasjon hvor busstreiken innebærer betydelig økt press på øvrig kollektivtransport, og det viser seg at smitterisikoen øker som følge av dette.

Konsekvenser av tvungen lønnsnemnd

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda for å løse tvisten mellom partene med bindende virkning. Nemnda er oppnevnt av regjeringen, og skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ bestående av en leder og åtte medlemmer (inkludert to medlemmer som utpekes av hver av partene i den enkelte tvist).

Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler, og en rett til kontradiksjon for de involverte partene. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda, og nemnda har i videre anledning til å innhente nødvendige tilleggsopplysninger.

Rikslønnsnemnda avgjør saken ved stemmeavgivelse, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene, jf. lønnsnemndsloven § 2. Dette innebærer at kjennelsen som hovedregel ikke kan bringes inn for andre organer etter behandling av tvungen lønnsnemnd. Det er imidlertid begrensninger i hva kjennelsen kan fastsette, og Arbeidsretten har kompetanse til å prøve om reglene er overholdt (slik Arbeidsretten gjorde etter den nevnte legestreiken i 2016).

Saksbehandlingstid – streik frem til særlov er vedtatt?

Det vil normalt ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken. Det har vært tradisjon i Norge for å avslutte streiken når regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag til Stortinget om tvungen lønnsnemnd.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Redegjørelsesplikten

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse en plikt til å aktivt fremme likestilling i virksomheten. For alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, gjelder også en konkretisert plikt til å redegjøre offentlig for sitt aktive likestillingsarbeid. Plikten gjelder også private virksomheter som jevnlig har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

  • Arbeidsrett

    2021

    Dagpenger gir rett til feriepenger i 2021

    Søndag 7. februar 2021 ble det klart at et flertall på Stortinget vil la de som har vært permitterte eller arbeidsledige under koronapandemien i 2020 og 2021 motta feriepenger basert på mottatte dagpenger.

  • Arbeidsrett

    2021

    Arbeidsgivers ansvar i saker om seksuell trakassering

    Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. I arbeidslivet har arbeidsgiver i denne forbindelse et viktig ansvar for å ivareta egne ansatte og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver og ledelsen har et særlig ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i virksomheten. Det betyr at ledelsen må utarbeide forebyggende tiltak og rutiner, samt stanse trakasseringen dersom noen trakasseres på arbeidsplassen.