Hva kan arbeidssøker nekte å svare på?

I forrige ukens tips tok vi for oss hva arbeidsgiver ikke kan spørre om under et jobbintervju. Denne uken ser vi på om det er spørsmål arbeidssøker kan nekte å svare på – selv om det ikke er noe forbud mot å spørre om opplysningene fra arbeidsgivers side. Vi presiserer at arbeidssøker selvsagt kan nekte å svare dersom arbeidsgiver spør om noe som det er forbudt å innhente opplysninger om, se tidligere tips.

I prinsippet vil arbeidssøker kunne nekte å svare på alle spørsmål under et intervju – men da med medfølgende risiko for ikke å få jobben. Det vi behandler her er områder hvor det vil være legitimt for en arbeidssøker å være forbeholden i sine svar – og hvor dette da heller ikke bør få konsekvenser for arbeidssøkers mulighet til å lande den aktuelle jobben.

For ordens skyld: Vi tar her ikke eksplisitt for oss de kravene personvernretten oppstiller til behandling av eventuelle personopplysninger som innhentes i en intervjusituasjon.

Straffbare forhold

Mange arbeidsgivere vil ønske å få avklart om dem de ansetter har noe uoppgjort bak seg. Imidlertid har ikke en arbeidsgiver anledning til å be om en politiattest fra arbeidssøker, med mindre noe annet følger uttrykkelig av lov eller forskrift. Eksempler på yrker hvor sistnevnte er tilfelle er i vaktvirksomheter, skoler og barnehager, og det bør da gå frem av stillingsutlysningen dersom politiattest kreves. Når arbeidsgiver ikke har anledning til å be om politiattest, så  kan man  jo spørre seg om arbeidssøker rettmessig kan nekte å svare om arbeidsgiver i stedet spør om arbeidssøker har noe på rullebladet. Arbeidsgiver har ikke anledning til å be om en erklæring om at søker har rent rulleblad eller lignende – og ut fra det er det rimelig å hevde at arbeidssøker heller ikke plikter å svare dersom arbeidsgiver spør direkte rundt dette.  Her må en imidlertid se litt an hvilken jobb det er tale om. Om en søker på en stilling som bankansatt, hvor en vil ha tilgang til safenøkler for eksempel, må arbeidsgiver nok kunne kreve at den ansatte svarer på om vedkommende tidligere er dømt for tyveri.

Økonomi

En arbeidsgiver kan ønske å vite om en arbeidssøker har ordnet privatøkonomi. For å foreta en kredittvurdering av arbeidssøker, så må den aktuelle virksomheten ha et saklig behov for slike opplysninger. Det vil da bero på stillingen det søkes på om dette er oppfylt (stillingen bør ha en høyere funksjon og innebære et visst økonomisk ansvar), samt hvor langt den aktuelle arbeidssøkeren er kommet i prosessen – det vil neppe være saklig å kredittvurdere alle søkere til en stilling.

Dersom det ikke er saklig behov for en kredittvurdering, så kan det nok argumenteres for at arbeidssøker heller ikke plikter å svare dersom arbeidsgiver spør om private økonomiske forhold. Her må en imidlertid vurdere hvor saklig et spørsmål om dette vil være, sett opp mot type stilling og ansvarsområde.

Det vi har pekt på kan nok være grensetilfelle. Får man slike spørsmål, vil det være rimelig for en arbeidstaker å be om å få utdypet bakgrunnen for spørsmålet. I noen tilfeller kan man – som arbeidssøker – være tjent med å svare på spørsmålet for nettopp å kunne utdype grunner bak en tilsynelatende uheldig hendelse.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2019

    Forbud mot diskriminering ved ansettelse

    Det snakkes for tiden mye i media om diskriminering av både kvinner og menn ved ansettelse. Men hva er egentlig diskriminering ved ansettelse i juridisk forstand?

  • Arbeidsrett

    2019

    Ledende og særlig uavhengig stilling

    Et tema i media den siste tiden har vært at mange unge nyutdannede ikke får overtidsbetalt. En grunn til dette kan være at de anses å ha en såkalt særlig uavhengig stilling. I denne ukens tips skal vi se nærmere på hva som ligger i dette unntaket fra arbeidstidsreglene, samt unntaket for ansatte med ledende stilling.

  • Arbeidsrett

    2019

    Når er reisetid arbeidstid?

    For flere stillingskategorier vil det fra tid til annen være nødvendig å foreta reiser i jobbsammenheng, eksempelvis for å delta i et møte eller en konferanse i en annen by. Høyesterett slo nylig fast – i den såkalte Thue-saken – at en polititjenestemanns reiser utenfor alminnelig arbeidstid var å anse som arbeidstid, noe som utløste en omfattende debatt om grensedragninger for andre stillingstyper. I denne ukens arbeidsrettstips ser vi nærmere på i hvilke tilfeller reiser i og utenfor alminnelig arbeidstid kan anses som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.