Hva skjer når arbeidstaker forhindres fra å stille på jobb?

Et arbeidsforhold bygger grunnleggende sett på at en arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver, mot at arbeidsgiver betaler vederlag (lønn). Arbeidsforholdet er på denne måten gjensidig forpliktende, og skiller seg ikke fra andre kontraktsforhold hvor hver av partene har plikt til å levere en ytelse til den annen part.

Et grunnleggende prinsipp i norsk kontraktsrett er prinsippet om ytelse mot ytelse – dersom den ene part ikke leverer sin del av avtalen, suspenderes eller bortfaller den annen parts plikt til å levere sin ytelse. Overført til et arbeidsforhold vil dette prinsippet innebære at dersom arbeidstaker ikke stiller på jobb, bortfaller også arbeidsgivers lønnsplikt. Men gjelder dette fullt ut i arbeidsforhold? Og hvilke konsekvenser har det eventuelt at arbeidstaker ikke kan stille på jobb?

Først skal det presiseres at i våre dager er det mange stillinger som ikke krever fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen. Korona-pandemien har vist dette med tydelighet. Samtidig er det mange stillinger som krever at arbeidstaker befinner seg på arbeidsstedet for å kunne utføre sitt arbeid. Det er slike arbeidsforhold vi her har for øye.

Det kan tenkes ulike typetilfeller hvor arbeidstaker er forhindret fra å stille på jobb og utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen, eksempelvis uførhet på grunn av sykdom eller skade, uforutsette hendelser som ekstremvær og reiseforbud som følge av pandemier, eller at arbeidstaker blir straffedømt og må sone en fengselsstraff.

Arbeidstaker er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade

I tilfeller hvor en arbeidstaker blir syk eller skadet og av den grunn ikke kan arbeide, vil det være snakk om gyldig fravær. I slike situasjoner betaler arbeidsgiver sykepenger for opptil 16 arbeidsdager med sykefravær, og dersom sykefraværet varer lengre enn dette overtar NAV utbetalingene av sykepenger til arbeidstaker. – Under koronapandemien er det innført særordninger ved fravær på grunn av karantene eller mistanke om koronasmitte.

Oppsigelse på grunn av sykefravær er særskilt regulert. Ved langvarig sykefravær har arbeidstaker et absolutt vern mot å bli sagt opp begrunnet i sykefraværet det første året, jf. arbeidsmiljøloven § 15-8. Dersom sykefraværet har en varighet utover ett år vil det måtte foretas en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt dette kan gi arbeidsgiver saklig grunn til å si opp arbeidstaker. I en slik vurdering vil det blant annet være av betydning om det er utsikter til bedring for arbeidstaker, samt om det er muligheter for tilrettelegging fra arbeidsgiver.

Arbeidstaker forhindres fra å stille på jobb grunnet uforutsette hendelser

Det kan videre tenkes tilfeller hvor arbeidstaker ikke får møtt på jobb grunnet hendelser vedkommende ikke har kontroll over, eksempelvis ekstremvær som stenger veier. Under koronapandemien har det videre oppstått den situasjon at utenlandske arbeidstakere som etter arbeidsavtalen skal utføre arbeid i Norge, ikke kommer inn i Norge på grunn av innreiseforbud. Da dette er situasjoner hvor arbeidstaker ikke kan lastes for å ikke komme seg på jobb, vil det være vanskelig å se for seg at arbeidsgiver kan ha grunnlag for arbeidsrettslige reaksjoner som advarsel eller oppsigelse.

Når det kommer til arbeidsgivers lønnsforpliktelse gjelder derimot prinsippet om ytelse mot ytelse, og en arbeidstaker som ikke får jobbet grunnet uforutsette hendelser har derfor som utgangspunkt heller ikke krav på lønn. Etter omstendighetene kan det imidlertid være rimelig at arbeidsgiver tilrettelegger for at arbeidstakerne som rammes av uforutsette hendelser kan benytte seg av avspasering eller feriedager for dagene dette gjelder. Her vil likevel situasjonen kunne bli en annen om uforutsette hendelser som hindrer arbeid oppstår mens arbeidstaker er på tjenestereise – her er det større grunn til å legge risikoen på arbeidsgiver, slik at arbeidstaker vil kunne ha krav på lønn.

Arbeidstaker havner i fengsel

En særegen situasjon oppstår der en arbeidstaker må sone en fengselsstraff og ikke får stilt på jobb. I disse tilfellene har rettspraksis uttrykt at det normalt vil være arbeidstakers risiko at man grunnet soning ikke kan oppfylle forpliktelsene som følger av arbeidsavtalen. Arbeidstaker har dermed ikke krav på å få innvilget permisjon, eller bli fritatt fra arbeidsplikt, i perioden soningen gjelder. Det vil heller ikke kunne gjøres krav på lønn fra arbeidsgiver for perioden soningen pågår.

Etter omstendighetene kan det faktum at en arbeidstaker må sone en fengselsstraff utgjøre saklig grunn for oppsigelse. Her må man imidlertid se hen til hvilke konsekvenser fraværet får for arbeidsgiver, varigheten av fraværet og om arbeidstaker har forsøkt å minimere ulempene for arbeidsplassen – eksempelvis gjennom å melde fra til arbeidsgiver om dom og soningstidpunkt i god tid.

Der en arbeidstaker ikke kan stille på jobb grunnet varetektsfengsling vil arbeidsgiver måtte utvise større forsiktighet i vurderingen av om saklig grunn for oppsigelse foreligger. Terskelen for varetektsfengsling er lavere enn terskelen for å idømme fengselsstraff, og varetektsfengsling vil ikke nødvendigvis resultere i en senere straffedom. I slike situasjoner kan det derfor være mindre rimelig å la arbeidstaker ha risikoen for fravær fra jobb.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan arbeidsgiver kreve at de ansatte vaksineres?

    Vaksineringen mot koronaviruset er i gang, og helseminister Bent Høie har uttalt at det er en målsetting at den voksne befolkningen skal være vaksinert innen sommeren. Samtidig viser undersøkelser at mange nordmenn er skeptiske til å skulle ta vaksinen. Dette reiser flere juridiske spørsmål som arbeidsgivere rundt om i landet kan bli nødt til å ta stilling til utover våren. Kan arbeidsgiver i noen tilfeller kreve at ansatte vaksineres? Hvilke andre tiltak kan eventuelt iverksettes, der ansatte motsetter seg vaksinering?

  • Arbeidsrett

    2021

    Redegjørelsesplikten

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse en plikt til å aktivt fremme likestilling i virksomheten. For alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, gjelder også en konkretisert plikt til å redegjøre offentlig for sitt aktive likestillingsarbeid. Plikten gjelder også private virksomheter som jevnlig har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

  • Arbeidsrett

    2021

    Dagpenger gir rett til feriepenger i 2021

    Søndag 7. februar 2021 ble det klart at et flertall på Stortinget vil la de som har vært permitterte eller arbeidsledige under koronapandemien i 2020 og 2021 motta feriepenger basert på mottatte dagpenger.