Kan ansatte få fri fra jobben for å delta i politisk arbeid?

Arbeidstakere kan ved siden av jobben være folkevalgte representanter til verv i bystyre, kommunestyre eller lignende. Arbeidstakere kan også ønske å bidra til valgkampen, eksempelvis ved å delta i møter, stå på stand eller utføre annet arbeid i politiske partiorganisasjoner. Dersom ansattes fravær er uproblematisk, står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å innvilge fri – forutsatt at avgjørelser fattes innenfor rammen av saklighetskravet for styringsrettsbeslutninger. Fravær kan imidlertid medføre ulemper for arbeidsgiver, eksempelvis fordi det forårsaker utfordringer med bemanning.

Utgangspunktet er at det er opp til arbeidsgiver hvorvidt arbeidstaker skal få fri eller permisjon til å delta i politisk arbeid – det er omfattet av styringsretten. Utøvelsen av styringsretten kan imidlertid være begrenset gjennom en lov- eller avtalefestet rett til permisjon. Før arbeidsgiveren tar stilling til en søknad om fri eller permisjon, er det følgelig viktig å ha oversikt over hvilke permisjonsordninger som kan utledes av loven og de ansattes arbeids- eller tariffavtaler.

Et første spørsmål er da hvilken lovfestet rett til permisjon som tilkommer arbeidstakeren for utførelse av politisk arbeid. Det følger av arbeidsmiljøloven § 12-13 at arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer. Rettigheten tilkommer alle arbeidstakere uavhengig av ansettelsesform, herunder arbeidstakere i ledende stillinger. Permisjonsretten gjelder imidlertid bare for møter der arbeidstakeren har en "lovbestemt møteplikt" i det offentlige organet, noe som må avgjøres konkret. Reisetid til og fra må også regnes som "nødvendig" i relasjon til bestemmelsen. Konsekvensen er at arbeidstaker ikke har rett til permisjon utover det som kreves for å oppfylle plikten til å møte. Arbeid i politiske partiorganisasjoner og andre eventuelle oppgaver i forbindelse med politiske verv er følgelig ikke omfattet av den lovbestemte permisjonsretten. Det samme gjelder arbeid i forbindelse med valgkampen.

Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å gi lønn under permisjonen etter arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker kompenseres for inntektstap eller utgifter gjennom kommuneloven.

Det kan også finnes avtalefestede regler i arbeidsavtalen eller tariffavtaler. Eksempel på dette finnes i Hovedavtalen mellom LO-NHO § 10-5 tredje ledd, der arbeidstakere kan ha rett til tjenestefri også når det gjelder andre offentlige verv. Forutsetningen er her at fri kan innvilges uten at viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende eller disse vervene ikke kan skjøttes utenom arbeidstiden. I hovedavtalen i staten finnes også regler om rett til permisjon med lønn i inntil 12 dager i året, bl.a. for å utføre offentlige verv.

Permisjon utover det som er beskrevet ovenfor må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

For at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal holde seg orientert om mulig fravær i virksomheten på dette grunnlag, anbefales å etablere klare retningslinjer om at permisjonssøknader skal innleveres så tidlig som mulig.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovendringer arbeidsgivere bør være oppmerksomme på fra i dag

    Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser, endringer i pensjonsregelverket, nye regler for hjemmekontor, kollektivsøksmålsrett og åpenhetsloven er noen av stikkordene for de lovendringene som trer i kraft i dag, 1. juli 2022.

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovforslag om skjerping av innleiereglene og styrking av retten til heltid

    Fredag 17. juni la Regjeringen fram to lovforslag om henholdsvis innstramming av reglene om innleie og styrking av ansattes rett til heltidsstilling. Lovforslagene følger opp Hurdalsplattformen hvor Regjeringen varslet at de ville begrense bemanningsbransjen omfang og rolle og sikre at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidstakers rett til bonus ved foreldrepermisjoner

    Arbeidsgiver ønsker ofte å skape gode incentiv- eller bonusordninger for sine ansatte som belønner god innsats og virksomhetens gode resultater. Enkelte slike ordninger inneholder imidlertid bestemmelser eller vilkår som kan være i strid med diskrimineringsvernet i forbindelse med de ansattes fravær.