Kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å komme tilbake til kontoret?

Situasjonen med pålagt hjemmekontor er i ferd med å endre seg, etter halvannet år med restriksjoner. For noen er det svært etterlengtet å komme tilbake til kontoret, andre ønsker kanskje likevel å fortsette med hjemmekontor.

Vi har tidligere skrevet et arbeidsrettstips om situasjonen der arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å jobbe fra hjemmekontor. Her skal vi snu situasjonen, og se nærmere på om arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å jobbe fra kontoret – dersom arbeidstaker i utgangspunktet ønsker å fortsette med hjemmekontor.

Arbeidsgivers styringsrett

Det rettslige utgangspunktet for spørsmålet om hvor arbeidet skal utføres, er arbeidsavtalen som er inngått mellom partene. I arbeidsavtalen skal arbeidsstedet spesifiseres, og normalt oppgis arbeidsgivers lokaler som arbeidssted. I en del tilfeller sier også arbeidsavtalen noe om arbeidstakers rett til å jobbe fra hjemmekontor, enten helt eller delvis.

Dersom arbeidsavtalen ikke angir noe om hjemmekontor, kan retningslinjer om hjemmekontor være fastsatt i personalhåndbok eller tilsvarende. I noen tilfeller vil det også være inngått avtale om arbeid hjemmefra (les mer om dette her).

Dersom hverken arbeidsavtalen, personalhåndbok eller andre interne retningslinjer sier noe om rett til å jobbe fra hjemmekontor, er det rettslige utgangspunktet at det vil ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å beslutte at arbeidstaker skal komme tilbake til sitt faste arbeidssted og utføre arbeidet der.

Betydningen av det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsgivere har plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. Det innebærer at det stilles krav til arbeidsgivers ivaretagelse av det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver skal utforme arbeidet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten, og arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.

Arbeid på hjemmekontor vil påvirke ulike ansatte ulikt, men mange rapporterer om at de har opplevd seg ensomme under pandemien. Kontakt med kollegaer utover den digitale kontakten er trolig en faktor som vil være sentral for å oppnå trivsel for mange ansatte.

Hensynet til det psykososiale arbeidsmiljøet og ikke-digitale treffpunkter mellom arbeidskollegiet er etter vår vurdering et sentralt element i vurderingen av om ansatte kan pålegges å komme tilbake på kontoret, forutsatt at gjeldende smittevernregler kan overholdes.

Smittevernhensyn

En annen side av arbeidsgivers plikt til å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er at arbeidstakerne ikke skal utsettes for smitterisiko ut over det forsvarlige. Under pandemien må arbeidsgiver følge strenge smittevernregler. Selv om det i skrivende stund ikke gjelder et påbud om hjemmekontor, er de gjeldende nasjonale retningslinjene at man skal praktisere delvis hjemmekontor og/eller fleksibel arbeidstid. Arbeidsgivere må i tillegg vurdere om større grad av hjemmekontor er nødvendig i lys av den lokale smitterisikoen, samt hvorvidt det er mulig å holde én meters avstand for alle ansatte i kontorlokalene. Disse forholdene kan medføre at det ikke i alle tilfeller er grunnlag for ubetingede krav om arbeid fra kontoret.

Det er fortsatt sårbare grupper i befolkningen som er i risikosonen eller som av ulike grunner ikke kan ta vaksinen. Andre kan ha utviklet helseangst eller ha andre årsaker til at man frykter å komme tilbake til kontoret. Andre igjen kan ha praktiske utfordringer med å komme seg til kontoret uten å benytte seg av offentlig transport i rushtiden. Slike utfordringer bør det tas hensyn til på individuell basis.

Oppsummering

Etter vår vurdering vil arbeidsgiver i mange tilfelle ha rettslig anledning til å kreve at arbeidstaker arbeider fra kontoret, forutsatt at nødvendige smitteverntiltak er iverksatt. Samtidig bør arbeidsgivere utvise varsomhet med å beordre arbeidstakere tilbake på kontoret dersom de har vektige grunner for å motsette seg dette. Der det er mulig, bør fleksible løsninger søkes.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovendringer arbeidsgivere bør være oppmerksomme på fra i dag

    Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser, endringer i pensjonsregelverket, nye regler for hjemmekontor, kollektivsøksmålsrett og åpenhetsloven er noen av stikkordene for de lovendringene som trer i kraft i dag, 1. juli 2022.

  • Arbeidsrett

    2022

    Lovforslag om skjerping av innleiereglene og styrking av retten til heltid

    Fredag 17. juni la Regjeringen fram to lovforslag om henholdsvis innstramming av reglene om innleie og styrking av ansattes rett til heltidsstilling. Lovforslagene følger opp Hurdalsplattformen hvor Regjeringen varslet at de ville begrense bemanningsbransjen omfang og rolle og sikre at hele og faste stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidstakers rett til bonus ved foreldrepermisjoner

    Arbeidsgiver ønsker ofte å skape gode incentiv- eller bonusordninger for sine ansatte som belønner god innsats og virksomhetens gode resultater. Enkelte slike ordninger inneholder imidlertid bestemmelser eller vilkår som kan være i strid med diskrimineringsvernet i forbindelse med de ansattes fravær.