Høyesterett med ny dom om straffeutmåling for brudd på overtidsreglene

Høyesterett avsa 12. februar 2020 endelig dom i den såkalte Veirenosaken. Utfallet av dommen endte med at eneaksjonær og daglig leder ble idømt 120 dager ubetinget fengsel. Dette er første gang det er ilagt fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljølovens regler om overtid.

Bakgrunnen for saken var at Veireno vant anbudet og overtok avfallshåndteringen både i Oslo og deler av Vestfold i perioden 2015 til 2017. Da det allerede i oppstartuken oppstod store problemer knyttet til avfallshåndteringen, medførte dette en svært omfattende bruk av overtid som langt oversteg arbeidsmiljølovens rammer. Til sammen gjaldt det over 1000 overtredelser, hvorav enkelte arbeidstakere hadde jobbet opp mot 90 timer i uken og hadde ukentlig hviletid som lå langt under lovens krav på 35 timer.

En av grunnene til det høye antallet brudd var at Veireno ikke klarte å få i stand en tariffavtale om utvidet adgang til overtid med de tillitsvalgte slik som arbeidsmiljøloven §10-6 åpner for. På bakgrunn av dette utførte arbeidstilsynet kort tid etter oppstart et tilsyn hvor det ble avdekket omfattende bruk av ulovlig overtid som selskapet fikk pålegg om å utbedre. Litt senere mottok selskapet også dispensasjon fra arbeidstilsynet til å arbeide inntil 65 timer per uke, men denne ble trukket tilbake etter kort tid på grunn av at de fastsatte vilkårene ble brutt.

I tingretten påberopte eneaksjonær og daglig leder seg både force majeure og nødrett som begrunnelse for bruddene, men frafalt disse anførslene i lagmannsretten. For Høyesterett stod saken derfor som en ren utmålingssak.

Hvorvidt det forelå skjerpende omstendigheter
En av de sentrale problemstillingene i saken var hvorvidt overtredelsene skulle anses å ha skjedd under særlig skjerpende omstendigheter og dermed omfattes av §19-1, 2.ledd, som har en strafferamme på 3 år. Høyesterett kom, i likhet med lagmannsretten, under tvil til at overtredelsene skulle anses som særlig skjerpende. For Høyesterett var tvilen særlig knyttet til at brudd på arbeidstidsbegrensningene ikke ligger i kjerneområdet for hvilken type overtredelser straffeskjerpelsen i 2015 var ment å ramme.

I formildende retning la domstolen vekt på at til tross for at bruddene hadde vært belastende for de ansatte, så lå flere av bruddene innenfor de grensene som kan fravikes via en tariffavtale eller med dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Dermed vil overtredelsene vanskelig sies å utgjøre en alvorlig fare for liv eller helse. Videre gir dommen et visst utrykk for at det er noe større spillerom for brudd på overtidsbestemmelsene i en begrenset oppstartsfase.

Høyesterett konkluderte imidlertid med at bruddene måtte ansees som særlig skjerpende, og la særlig vekt på at overtredelsene gav utrykk for en forsettlig og systematisk praksis som hadde strukket seg over tid. Videre så hadde bruddene fortsatt også etter tilsyn og pålegg fra Arbeidstilsynet, og til tross for fortløpende påpekninger fra selskapets HR-ansvarlig om at praksisen var rettsstridig.

Selv om det var uten direkte betydning for denne saken, så avklarte Høyesterett at også eventuelle farer som kan oppstå overfor tredjemenn, eller omverden for øvrig, kan tas med i vurderingen av om en overtredelse er særlig skjerpende. For eksempel ved at overarbeidede ansatte som fører tunge kjøretøy i trafikken kan ha en økt risiko for ulykker.

Grunnlaget for foretaksstraff
I saker som omhandler vesentlige brudd på arbeidsmiljøloven så er den klart vanligste reaksjonen at selskapet ilegges en foretaksstraff i form av bøter. I Veireno-saken ble morselskapet først ilagt en bot på 4,5 millioner i tingretten, men denne delen av dommen ble opphevet av lagmannsretten. Grunnen til dette var at det ikke var ført tilstrekkelig beviser for at bruddene var skjedd "på vegne" av morselskapet og det var derfor ikke grunnlag får å ilegge ansvar for andre selskaper enn den opprinnelige arbeidsgiveren, som på dette tidspunktet var konkurs.

Første bruk av fengselsstraff
Denne dommen er den første gangen at domstolene ilegger ubetinget fengselsstraff for brudd på overtidsbestemmelsene og medfører en betydelig straffeskjerpelse i forhold tidligere praksis. Straffen ble imidlertid kraftig redusert i løpet av saksgangen, fra 1 år og 3 måneder i tingretten, til 9 måneder i lagmannsretten og til slutt 120 dager i Høyesterett.

Høyesterett viste under den konkrete straffeutmålingen til at det blant annet også har foregått betydelig overtidsbruk i Oslo kommune og Norge for øvrig i forbindelse med renovasjonsvirksomhet, noe som tilsa at det er generelt er vanskelig å overholde reglene på dette området. Videre ble det vektlagt at noen av overtredelsene lå innenfor rammene for hva man kan få dispensasjon til eller inngå avtale om.

Til slutt viste Høyesterett til at dette var første gang det ble ilagt fengselsstraff for brudd på overtidsbestemmelsene, og at domstolene utfra hensynet til forutberegnelighet og likebehandling skal være varsomme med å øke straffenivået i for store sprang. Dette tilsier at straffene for tilsvarende forhold også vil kunne bli høyere i tiden fremover.