Om midlertidige ansettelser på generelt grunnlag

I krigshistorien er det mange eksempler på slag som bølger frem og tilbake og hvor man bytter på å holde en by eller bare en haug. Også i politikken er det eksempler på at ting endres frem og tilbake, se bare på skattepolitikken og plassering av lokalsykehus. Det er også tilfelle for den del av politikken som handler om arbeidsrett.

I dette tipset skal vi skrive om midlertidige ansettelser. Som kjent er dette strengt regulert i Norge ved at man må vise for seg bestemte konkrete grunnlag for å kunne ansette midlertidig. – Nå er det ikke helt fritt frem for midlertidige ansettelser i alle andre europeiske land heller, men det er en annen sak. Imidlertid har Norge et unntak fra de strenge kravene som finnes i arbeidsmiljølovens §14-9, nemlig bestemmelsens annet ledd, bokstav f). Etter denne kan man innen visse tidsrom og innenfor et visst antall ansette midlertidig uten å vise til noe bestemt grunnlag. Den kalles derfor også kvoteregelen.

Bestemmelsen er omstridt, og det er her vår krigsmetafor kommer inn: Den har sin forhistorie ved at den såkalte Bondevik II-regjeringen på tampen av sin regjeringstid i 2005 vedtok en slik bestemmelse. Så kom en ny "II-regjering" , på høsten i 2005, nemlig Stoltenberg II. Den bestemte umiddelbart at vedtaket under Bondevik II (som ikke var satt i kraft) skulle oppheves. Som kjent ble Stoltenberg II avløst av Solbergregjeringen i 2013, og den vedtok i 2015 en regel om en kvote for midlertidige ansettelser, som er den regel vi har i arbeidsmiljøloven §14-9 annet ledd, bokstav f) i dag. – Før vi ser på regelen, må vi likevel konstatere at slaget bølger videre: Den 4. juni i år (2021) introduserte Arbeiderpartiet sin 100-dagersplan for en regjering Støre, som partiet går til valg på. Her var fjerning av kvoteregelen noe man vil gjøre innen 100 dager. – Så , den 23 . juni 2021, la det såkalte Fougnerutvalget frem sin utredning om fremtidens arbeidsliv (NOU 2001:9). Også her foreslås – riktignok under dissens – å fjerne kvoteregelen.

Får man et regjeringsskifte høsten 2021, synes kvoteregelen å ville forsvinne. Får man ikke et skifte, blir spørsmålet om Solbergregjeringen vil følge anbefalingen fra det utvalget som denne regjeringen selv satte ned.

Kvoteregelen bestemmer at man kan ansette inntil 15% av de ansatte midlertidig, men alltid 1 arbeidstaker. Det er altså ingen krav til typen av arbeid. Således er det tillatt å ansette midlertidig for helt "vanlig" arbeid i bedriften av varig karakter. Dermed er dette også en utvidet mulighet til å prøve ut arbeidstakere man vurderer å ansette fast. Dette er også en villet konsekvens av regelen fordi man ønsket å øke mulighetene for å komme inn i arbeidslivet. I så måte er begrensningene i regelen satt inn for å sikre at regelen blir et springbrett for noen inn i arbeidslivet og ikke en fast og omfattende gruppe som ikke er fast ansatte.

Man kan kun ansette midlertidig på dette grunnlaget i inntil 12 måneder. Har man ansatt noen i henhold til kvoteregelen, får arbeidsgiver en karantene på 12 måneder før man igjen kan bruke regelen. Imidlertid kan man ansette noen på nytt i karanteneperioden hvis det ikke er arbeid av samme art. Dette utelukker å engasjere nye både for de samme faktiske oppgavene, men også for oppgaver av samme type. Dette er en konkret vurdering som kan vise seg vanskelig i praksis.

Arbeidsmiljøloven oppstiller begrensninger i innleie av ansatte fra bemanningsbyråer (vikarbyråer). Enkelt sagt kan man bare leie inn ansatte fra slike selskaper dersom det er grunnlag for midlertidig ansettelse etter §14-9. Et poeng som synes å være mindre påaktet er at det ikke er tillatt med innleie under henvisning til det generelle grunnlaget vi drøfter her. Skal man leie inn, nå det være for et vikariat eller et arbeid av midlertidig karakter eller noen av de andre konkrete grunnlagene. Man kan ikke leie inn under henvisning til kvoteregelen.

Dersom man ansetter midlertidig i strid med reglene i arbeidsmiljøloven, er utgangspunktet at arbeidstaker har krav på fast ansettelse med mindre retten finner det åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Ved brudd på kvoteregelen "snus" dette utgangspunktet rundt. Da skal retten bare avsi dom for fast ansettelse når "særlige grunner" tilsier det. Derfor er det en kritikk mot regelen at den synes vanskelig å håndheve for arbeidstakerne.

Etter mye om og men er dette første gang i nyere tid vi har en slik generell mulighet for midlertidig ansettelse. Regelen er med en viss rett kritisert for å være komplisert. Med den lange politiske forhistorien vi viste til over, er vi sikre på at midlertidige ansettelser blir et valgkamptema.

Så er spørsmålet: Overlever kvoteregelen sin prøvetid?

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Utsettelse og overføring av ferie

    I forrige ukes tips skrev vi om reglene for avvikling av feriedager utenom sommerferien, og særlige problemstillinger som kan oppstå i løpet av høstsemesteret.

  • Arbeidsrett

    2021

    Ferie utenom sommerferien – hvilke regler gjelder?

    Årets sommerferie begynner å bli et svakt minne, og mange arbeidstakere har tatt ut hele eller store deler av sin ferie i løpet av sommermånedene. Spørsmål knyttet til ferie oppstår imidlertid året rundt, og snart står høstferien for tur.

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan arbeidsgiver spørre om den ansatte er vaksinert?

    Vaksinasjonsprogrammet mot covid-19 har kommet langt i Norge, og en stor andel av den norske befolkningen vil kunne være fullvaksinerte innen kort tid. Vaksinasjon er frivillig, men arbeidsgiver vil av ulike grunner kunne ønske oversikt over ansattes vaksinasjonsstatus. Er dette noe arbeidsgiver lovlig har adgang til å etterspørre informasjon om?