Oppsigelse grunnet samarbeidsvansker

Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere kan sies opp dersom oppsigelse er saklig begrunnet i "virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold" jf. § 15-7 første ledd. Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold vil kunne foreligge der arbeidstaker forsømmer sine forpliktelser i arbeidsforholdet, og hvor andre virkemidler – som advarsel – ikke anses som en tilstrekkelig reaksjon. En praktisk problemstilling i denne forbindelse er hvilken adgang arbeidsgiver har til å si opp en arbeidstaker i en situasjon hvor det foreligger alvorlige samarbeidsvansker.

Det forventes på generelt grunnlag at arbeidstakere opptrer lojalt i tråd med arbeidsgivers instrukser, og videre at den enkelte ansatte gjør sitt for å bidra til et godt arbeidsmiljø. Like fullt er det ikke alltid samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller mellom arbeidstaker og andre kollegaer fungerer optimalt i praksis. Spørsmålet blir dermed hva som kreves for å rettferdiggjøre at arbeidsgiver tyr til oppsigelse i slike tilfeller.

Det er på det rene at arbeidstakere er underlagt en lydighetsplikt i arbeidsforhold. Der arbeidstaker er lite samarbeidsvillig og unnlater å rette seg etter arbeidsgivers instrukser eller interne rutiner, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre saklig grunn til oppsigelse. Særlig der arbeidsgiver har gitt arbeidstaker advarsel, som følge av manglende etterlevelse av instrukser og rutiner, vil veien til oppsigelse kunne være kort dersom arbeidstaker heller ikke etter advarselen retter seg etter arbeidsgivers instrukser.

Dersom samarbeidsvanskene knytter seg til arbeidstakers relasjon til andre ansatte, er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver også har et selvstendig ansvar for å ivareta et forsvarlig arbeidsmiljø, som tilsier at det psykososiale miljøet skal ivaretas og konflikter løses på en konstruktiv måte. Det vil dermed måtte kunne begrunnes at en enkelt ansatt er den som kan bebreides for samarbeidsvansker, om vedkommende skal kunne sies opp. Dette vil det kunne være utfordrende å føre beviser for i praksis.

I rettspraksis finnes eksempler på at oppsigelse av arbeidstaker har blitt opprettholdt som saklig, der oppsigelsen er begrunnet i en uakseptabel oppførsel overfor kollegaer over tid. Gjentatte krenkende og nedsettende karakteristikker om andre ansatte, har eksempelvis vært tilstrekkelig til at retten har godtatt oppsigelser, i lys av den negative innvirkningen dette har på et arbeidsmiljø.

En illustrerende dom som er med på å klargjøre hvor terskelen ligger er en lagmannsrettsdom fra 2020, hvor en kommunepsykolog ble oppsagt etter samarbeidsproblemer over tid. Kommunepsykologen hadde høylytt skjelt ut andre ansatte og hadde videre mottatt flere klager både fra pårørende, som ikke følte seg møtt med empati, og fra samarbeidspartnere som Barnevernet, som beskrev samarbeidet som vanskelig og vegret seg for å benytte psykologen. De ble vektlagt at kommunen løpende hadde tatt opp samarbeidsvanskene med arbeidstaker, uten at dette hadde ført til noen bedring i psykologens oppførsel, og det forelå en rekke skriftlige tilbakemeldinger som beskrev problemene andre opplevde når det kom til samarbeid med den aktuelle arbeidstakeren.

Selv om samarbeidsvansker kan rettferdiggjøre oppsigelse er det viktig å være oppmerksom på at samarbeidsvanskene må være av relativt alvorlig art før oppsigelse aksepteres som saklig. Normalt vil det kreves at arbeidsgiver forsøker å løse problemene ved mindre inngripende virkemidler først, og den ansatte vil typisk måtte gis noe tid til å kunne forbedre seg etter at problemene er blitt adressert.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Om midlertidige ansettelser på generelt grunnlag

    I krigshistorien er det mange eksempler på slag som bølger frem og tilbake og hvor man bytter på å holde en by eller bare en haug. Også i politikken er det eksempler på at ting endres frem og tilbake, se bare på skattepolitikken og plassering av lokalsykehus. Det er også tilfelle for den del av politikken som handler om arbeidsrett.

  • Arbeidsrett

    2021

    Daglig leders stillingsvern

    Denne uken kunne vi se overskrifter i mediene om at "Jacob Schram sparkes fra Norwegian og må gå på dagen". Slike overskrifter ser vi regelmessig, og de virker gjerne dramatiske. Hvilket stillingsvern har egentlig daglig leder i norsk rett?

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan ansatte få fri fra jobben for å delta i politisk arbeid?

    Arbeidstakere kan ved siden av jobben være folkevalgte representanter til verv i bystyre, kommunestyre eller lignende. Arbeidstakere kan også ønske å bidra til valgkampen, eksempelvis ved å delta i møter, stå på stand eller utføre annet arbeid i politiske partiorganisasjoner. Dersom ansattes fravær er uproblematisk, står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å innvilge fri – forutsatt at avgjørelser fattes innenfor rammen av saklighetskravet for styringsrettsbeslutninger. Fravær kan imidlertid medføre ulemper for arbeidsgiver, eksempelvis fordi det forårsaker utfordringer med bemanning.