Permittering: Dette må du vite

Permittering er en ordning der arbeidstakers arbeidsplikt faller helt eller delvis bort, med tilsvarende fritak i arbeidsgivers lønnsplikt. Arbeidstakeren er fremdeles ansatt ettersom permittering er en midlertidig ordning.

Permittering skal benyttes i tilfeller der det er forventet at arbeidstakeren vil kunne komme tilbake når arbeidsmengden øker. Dersom det er sikkert eller overveiende sannsynlig at bemanningsreduksjonen er permanent skal oppsigelse benyttes.

Ulovfestede regler

Reglene knyttet til permittering er ulovfestede, med unntak av permitteringslønnsloven. De ulovfestede permitteringsreglene baserer seg på tariffavtaler, herunder særlig Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Vilkår

Permittering krever at det foreligger en saklig grunn som springer ut av forhold knyttet til virksomheten. Forholdet må være av midlertidig karakter. Nødvendige kostnadsreduksjoner, eksempelvis som følge av driftsinnskrenkning, ordresvikt, råstoffmangel eller driftsstans, vil kunne utgjøre grunnlag for permittering. Ulykker, virusutbrudd og andre midlertidige praktiske arbeidshindringer kan også være en saklig grunn.

Hel og delvis permittering

Arbeidsgiver kan ensidig bestemme permittering eller det kan avtales med den enkelte arbeidstaker. Permittering iverksettes enten i en sammenhengende periode (hel permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering).

Fremgangsmåte

Tariffavtalene oppstiller normalt en plikt for bedriften til å konferere med de tillitsvalgte dersom permittering vurderes. Behovet for og årsaken til permittering, samt utvelgelsen skal drøftes på møtet, og det skal føres protokoll.

For bedrifter uten tariffavtaler kan en drøftelsesplikt følge av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere har etter kapittel 8 en plikt til å informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med de tillitsvalgte. For andre virksomheter anbefales det å gjennomføre et drøftelsesmøte. En slik drøftelse kan tillegges vekt ved en eventuell rettslig vurdering. Arbeidstakerne bør uansett informeres om permitteringer før permitteringsvarsel sendes ut.

Utvelgelsesprosessen

Bedriften må foreta en utvelgelse av hvem som skal permitteres dersom permitteringen ikke gjelder alle. Utvelgelsen må være saklig begrunnet og basert på forhåndsfastsatte kriterier. Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen være utgangspunkt også ved permitteringer. Det vil ved permitteringer være større adgang til å legge vekt på hensynet til fortsatt drift enn ved nedbemanninger.

Varsel om permittering

Varsel om permittering skal som hovedregel gis 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved utforutsette hendelser er det i Hovedavtalen satt en frist på 2 dager. Det bør angis hvor lenge permitteringen antas å vare. Permitteringsvarselet skal tjene som dokumentasjon overfor NAV for utbetaling av dagpenger. Det følger av arbeidsmarkedsloven at en arbeidsgiver som planlegger ulønnet permittering av minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, og som får sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent, skal varsle NAV så tidlig som mulig.

Lønn og dagpenger under permittering

Etter permitteringslønnsloven plikter arbeidsgiver som hovedregel å betale lønn i en periode på 15 dager etter at permittering er iverksatt (arbeidsgiverperiode I).1 Deretter er arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikt i 26 uker i løpet av 18 måneders periode. I fritaksperioden betaler NAV dagpenger.2

Det er grunn til merke seg at selv om arbeidsgiver går til permittering er det ingen automatikk i at permitteringen gir rett til dagpenger. NAV foretar en selvstendig vurdering av hvorvidt vilkårene for dagpenger anses innfridd. For å få dagpenger må årsaken til permitteringen skyldes forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Dersom det kan dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger, er hovedregelen etter dagpengeforskriften at vilkårene for dagpenger anses oppfylt. Arbeidstiden må som hovedregel være redusert med minst 50 prosent for at arbeidstakeren skal motta dagpenger.3

Oppsigelse under permittering

Ved oppsigelse av en permittert arbeidstaker, gjelder de ordinære reglene for oppsigelse. Oppsigelsesfristens lengde følger av arbeidsmiljøloven når ikke annet er bestemt i arbeidsavtalen. Fristen løper fra den første i måneden etter at den er mottatt. Arbeidstaker kan si opp med 14 dagers oppsigelsesfrist dersom arbeidstakeren har mottatt permitteringsvarsel og permitteringen er iverksatt. Fristen begynner da å løpe straks oppsigelsen mottas av arbeidsgiveren.

_________

  1. Perioden vil etter alt å dømme midlertidig reduseres til 2 dager fra og med 20. mars 2020.
  2. Det vedtas etter alt å dømme midlertidige regler om kompensasjon for inntektsbortfall fra NAV fra og med 20. mars 2020.
  3. Kravet reduseres etter alt å dømme midlertidig til 40 % fra og med 20. mars 2020. 
  • Arbeidsrett

    2021

    Fratreden ved tvist om oppsigelse

    Arbeidsmiljøloven krever at oppsigelser må være "saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold" jf. § 15-7. Oppsigelser grunnet virksomhetens forhold aktualiseres typisk der arbeidsgiver møter økonomiske utfordringer, og har behov for kostnadsbesparelser, og hvor dette må løses gjennom en nedbemannings- eller omstillingsprosess.

  • Arbeidsrett

    2021

    Sosiale medier og arbeidsforhold

    Sosiale medier har kommet for å bli, men hvilken betydning har slike kanaler i arbeidsforhold? Har eksempelvis arbeidsgiver adgang til å vektlegge arbeidstakeres publiseringer i sosiale medier, og i hvilken grad kan arbeidsgiver selv utforme retningslinjer for bruken av sosiale medier blant ansatte?

  • Arbeidsrett

    2021

    Oppsigelse grunnet samarbeidsvansker

    Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere kan sies opp dersom oppsigelse er saklig begrunnet i "virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold" jf. § 15-7 første ledd. Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold vil kunne foreligge der arbeidstaker forsømmer sine forpliktelser i arbeidsforholdet, og hvor andre virkemidler – som advarsel – ikke anses som en tilstrekkelig reaksjon. En praktisk problemstilling i denne forbindelse er hvilken adgang arbeidsgiver har til å si opp en arbeidstaker i en situasjon hvor det foreligger alvorlige samarbeidsvansker.

  • Arbeidsrett

    2021

    Avskjed ved grovt pliktbrudd fra arbeidstaker

    Nylig ble en hjelpepleier ved en institusjon i en kommune avskjediget grunnet brudd på smittevernregler. Arbeidstaker på sin side hevder at det ikke finnes bevis for pandemien. Saken reiser det generelle spørsmålet om hvor langt en arbeidstaker kan nekte å adlyde instruksjoner fra arbeidsgiver. I denne ukens tips ser vi nærmere på hva som skal til for at arbeidsgiver i slike situasjoner kan gi avskjed.

  • Arbeidsrett

    2021

    Foretaksstraff og arbeidsgivers ansvar for utenlandske arbeidstakere

    Hvor langt må en norsk arbeidsgiver gå for å undersøke og sikre at utenlandske arbeidstakere har nødvendig oppholds- og arbeidstillatelse? Høyesterett avsa forrige uke dom om foretaksstraff i en sak hvor daglig leder i et selskap manglet gyldig oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Dommen kom med prinsipielle uttalelser om skyldkravet for foretaksstraff, og klargjorde i denne sammenheng et omstridt juridisk spørsmål. Dommen er videre illustrerende for at det påhviler arbeidsgiver et strengt ansvar for å påse at utenlandske arbeidstakere har relevante tillatelser i orden.

  • Arbeidsrett

    2021

    LO og NHO er enige om endringer i permitteringsreglene: Forlenget avbruddsperiode

    Søndag kom nyheten om at LO og NHO er blitt enige om en midlertidig endring av permitteringsreglene i Hovedavtalen. Endringen forlenger den såkalte avbruddsperioden fra seks til ti uker. Endringen innebærer redusert økonomisk risiko for arbeidsgivere som nå kan ta permitterte ansatte tilbake i arbeid i inntil ti uker før de er forpliktet til å betale lønn i en ny "arbeidsgiverperiode" (dersom de blir nødt til å permittere på nytt). Arbeidsgivere slipper også ny varsling, og utvidelsen påvirker ikke arbeidstakers rett til dagpenger.

  • Arbeidsrett

    2021

    Skatt i forbindelse med gaver og andre fordeler i arbeidsforhold

    Hovedregelen for gaver mottatt i arbeidsforhold er at dette utgjør skattepliktig inntekt etter skatteloven §§ 5-10 og 5-12 jf. § 5-1. Så lenge gaven utgjør en økonomisk fordel er den dermed i utgangspunktet skattepliktig for arbeidstaker. Fra dette utgangspunktet er det imidlertid gjort flere unntak som får betydning for gaver i arbeidsforhold. I forskrift til skatteloven er det i denne forbindelse oppstilt beløpsgrenser for når skatteplikt vil aktualiseres for ulike typer gaver. I det følgende ser vi på hvilke typer gaver og fordeler som vil være skattefrie i arbeidsforhold, og hvilke verdigrenser det er viktig å være oppmerksomme på, hvor fordeler blir skattepliktige.

  • Arbeidsrett

    2021

    Tilbakebetalingskrav i arbeidslivet

    I et arbeidsforhold kan det oppstå ulike situasjoner som gjør at spørsmål om tilbakebetaling oppstår, eksempelvis der arbeidsgiver feilaktig har utbetalt en for høy sum til arbeidstaker. Dette kan være tilfellet for lønn, eller for andre summer arbeidstaker skal få utbetalt, som kost- eller reisegodtgjørelse, refusjoner for utlegg mv. Hvilke regler gjør seg gjeldende når slike uriktige utbetalinger er foretatt? Kan arbeidsgiver kreve at en arbeidstaker tilbakefører den delen av beløpet som skyldes en feil, eller kan arbeidsgiver selv trekke den ansatte i kommende lønnsutbetalinger?

  • Arbeidsrett

    2021

    Arbeidstakers informasjons- og opplysningsplikt

    I arbeidsforhold gjelder en ulovfestet lojalitetsplikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne lojalitetsplikten innebærer blant annet at arbeidstaker kan ha opplysnings- og informasjonsplikt overfor arbeidsgiver om forhold av betydning for arbeidsforholdet.

  • Arbeidsrett

    2021

    Ny høyesterettsdom om arbeidssøkers opplysningsplikt

    En arbeidssøker har i utgangspunktet ingen lovfestet opplysningsplikt overfor potensiell arbeidsgiver. Innenfor enkelte områder er det imidlertid lovfestet begrensninger for hva arbeidsgiver kan innhente opplysninger om, og praktiske eksempler på dette er spørsmål om graviditet og livssyn, som vil være forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 30. Utover dette er det liten veiledning i regelverket tilknyttet hva en arbeidssøker har plikt til å opplyse om, og reglene for dette er derfor langt på vei etablert i praksis.

  • Arbeidsrett

    2021

    Arbeidsgivers plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen

    Lovverket stiller krav til at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen skal være fullt forsvarlig. I denne forbindelse vil vi i ukas tips gå nærmere inn på arbeidsgiveres forpliktelser til å sørge for at arbeidstakernes fysiske arbeidsmiljø er forsvarlig, samt knytte noen bemerkninger til hvordan koronasituasjonen kan påvirke arbeidsgivers forpliktelser i denne sammenheng.

  • Arbeidsrett

    2021

    Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen

    Arbeidsmiljøloven stiller krav til et forsvarlig arbeidsmiljø, og har en egen bestemmelse om ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet i § 4-3. Hensikten med denne bestemmelsen er å verne arbeidstakere mot trakassering, mobbing, unødvendig isolasjon og andre ubehagelige hendelser på arbeidsplassen. Denne ukens tips ser nærmere på hvilke forpliktelser som påhviler arbeidsgiver i denne forbindelse.

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan arbeidsgiver kreve at de ansatte vaksineres?

    Vaksineringen mot koronaviruset er i gang, og helseminister Bent Høie har uttalt at det er en målsetting at den voksne befolkningen skal være vaksinert innen sommeren. Samtidig viser undersøkelser at mange nordmenn er skeptiske til å skulle ta vaksinen. Dette reiser flere juridiske spørsmål som arbeidsgivere rundt om i landet kan bli nødt til å ta stilling til utover våren. Kan arbeidsgiver i noen tilfeller kreve at ansatte vaksineres? Hvilke andre tiltak kan eventuelt iverksettes, der ansatte motsetter seg vaksinering?

  • Arbeidsrett

    2021

    Redegjørelsesplikten

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse en plikt til å aktivt fremme likestilling i virksomheten. For alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, gjelder også en konkretisert plikt til å redegjøre offentlig for sitt aktive likestillingsarbeid. Plikten gjelder også private virksomheter som jevnlig har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

  • Arbeidsrett

    2021

    Dagpenger gir rett til feriepenger i 2021

    Søndag 7. februar 2021 ble det klart at et flertall på Stortinget vil la de som har vært permitterte eller arbeidsledige under koronapandemien i 2020 og 2021 motta feriepenger basert på mottatte dagpenger.

  • Arbeidsrett

    2021

    Arbeidsgivers ansvar i saker om seksuell trakassering

    Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. I arbeidslivet har arbeidsgiver i denne forbindelse et viktig ansvar for å ivareta egne ansatte og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver og ledelsen har et særlig ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i virksomheten. Det betyr at ledelsen må utarbeide forebyggende tiltak og rutiner, samt stanse trakasseringen dersom noen trakasseres på arbeidsplassen.

  • Arbeidsrett

    2021

    Hva skjer når arbeidstaker forhindres fra å stille på jobb?

    Et arbeidsforhold bygger grunnleggende sett på at en arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiver, mot at arbeidsgiver betaler vederlag (lønn). Arbeidsforholdet er på denne måten gjensidig forpliktende, og skiller seg ikke fra andre kontraktsforhold hvor hver av partene har plikt til å levere en ytelse til den annen part.

  • Arbeidsrett, Korona

    2021

    Koronapandemien: Arbeidsrettslige problemstillinger

    Koronapandemien har stor betydning for norsk arbeidsliv og har medført en rekke midlertidige regelendringer.

  • Arbeidsrett

    2021

    Permitteringsordningen forlenges ytterligere (til 1. oktober)

    Stortingsflertallet vedtok denne uken å instruere Regjeringen om å forlenge permitteringsordningen ytterligere, til 1. oktober 2021. Arbeidstakere som når den totale permitteringsperioden på 52 uker i løpet av 2021 kan dermed likevel forbli permitterte til 1. oktober. En tilsvarende forlengelse er også vedtatt for retten til dagpenger med forhøyet sats, slik at arbeidstakere som nærmer seg maksgrensen vil kunne fortsette å motta denne stønaden frem til 1. oktober 2021.

  • Arbeidsrett

    2021

    Regjeringen forlenger permitteringsordningen til 1. juli

    Denne uken kom nyheten om at regjeringen foreslår å forlenge permitteringsordningen ytterligere, til 1. juli 2021. Regjeringen forlenget i 2020 den totale permitteringsperioden fra 26 uker til 52 uker på midlertidig basis, som følge av den vanskelige situasjonen mange bedrifter befinner seg i grunnet Covid-19. Den ytterligere forlengelsen som nå er varslet medfører at arbeidstakere, som i løpet av våren vil nå den oppstilte maksgrensen for permitteringsperioden på 52 uker likevel kan forbli permitterte frem til 1. juli i år.

  • Arbeidsrett

    2021

    Litt om pensjon og om de nye reglene om egen pensjonskonto

    Fra 2021 får vi regler om såkalt egen pensjonskonto ("EPK"). Disse reglene medfører forenklinger og besparelser for arbeidstakere som skifter jobber. Samtidig blir det en del valg som den enkelte må ta stilling til. Dette vil kunne ha betydning for så mange som 1,5 millioner ansatte i dag.

  • Arbeidsrett

    2020

    Aldersgrenser i arbeidslivet

    Det er per i dag forskjeller mellom privat og offentlig sektor når det kommer til alminnelig aldersgrense i arbeidslivet. Aldersgrensen i det private er 72 år i henhold til arbeidsmiljøloven, mens aldersgrensen for statlig ansatte og ansatte i private virksomheter med pensjonsordning i Statens pensjonskasse er 70 år i henhold til aldersgrenseloven.

  • Arbeidsrett

    2020

    Seksuell trakassering – hvilke plikter påhviler arbeidsgiver?

    "Me too"-bevegelsen som begynte i 2017 satte fokus på seksuell trakassering som et samfunnsproblem, og fikk stor betydning også i norsk arbeidsliv. Både etter likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver en særlig plikt til å forhindre og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen. I det følgende ser vi nærmere på disse forpliktelsene.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kan arbeidsgiver endre bonusordningen?

    Bonusordninger i arbeidsforhold finnes i alle former og fasonger, og det er stor forskjell på størrelsen av dem også. For noen vil en bonusordning kunne gi et hyggelig, lite tilskudd til fastlønnen, mens for andre er den vesentlige delen av kompensasjonsordningen knyttet til bonus. Men hvilket arbeidsrettslig vern har en bonusordning? I denne ukens tips ser vi nærmere på spørsmålet om arbeidsgiver ensidig kan endre eller fjerne bonusordninger i arbeidsforhold.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kan en sluttavtale settes til side som urimelig?

    I norsk rett er det et grunnprinsipp at avtaler skal holdes. Like fullt er det ansett nødvendig å ha visse regler om tilsidesettelse av avtaler som av ulike grunner anses som urimelige. Fra tid til annen anføres slike regler som grunnlag for å sette til side sluttavtaler (avtaler om omforent avslutning av arbeidsforhold), eventuelt revidere deres innhold slik at avtalene blir rimelige. I denne ukens tips ser vi nærmere på når dette kan være aktuelt – eller ikke – i lys av en ny Høyesterettsdom.

  • Arbeidsrett

    2020

    Hva er en fagforening?

    Fra tid til annen dukker det opp organisasjoner i norsk arbeidsliv som skiller seg fra de tradisjonelle oppfatningene om hva en arbeidstakerorganisasjon er. I slike situasjoner kan det oppstå spørsmål om en organisasjon rettslig sett er å anse som en "fagforening". Dette ser vi nærmere på i denne ukens tips.

  • Arbeidsrett

    2020

    Høyesterett med ny dom om innleide arbeidstakeres rett til bonus

    Høyesterett avsa 2. november 2020 en ny dom som fastslår at innleide arbeidstakere har rett til resultatbaserte selskapsbonuser på lik linje med fast ansatte. Dommen får betydning også for individuelle bonusordninger og inneholder viktige avklaringer for bemanningsforetak og selskap som benytter innleide arbeidstakere.

  • Arbeidsrett

    2020

    Drøftingsplikt ved omstilling og nedbemanning – uorganiserte arbeidstakere

    Ved omstilling og nedbemanning har arbeidsgiver som regel plikt til å informere og drøfte de aktuelle tiltakene med arbeidstakernes representanter. Lov- og tariffavtaleverk peker normalt på arbeidstakernes "tillitsvalgte" som de slike drøftinger skal gjennomføres med. Men hvordan ivaretas drøftingsplikten der det ikke er tillitsvalgte i virksomheten? Og hvordan oppfylles plikten overfor uorganiserte arbeidstakere, som ikke er representert av de tillitsvalgte som finnes?

  • Arbeidsrett

    2020

    Deltidsansattes rett til utvidet stilling

    Bruk av deltidsansatte gir arbeidsgiver fleksibilitet ved planlegging av fremtidig arbeidsbehov. Koronapandemien har vist at fleksibilitet er spesielt viktig for arbeidsgivere i perioder preget av usikkerhet, ettersom det fremtidige behovet for arbeidskraft er vanskelig å forutse. Denne usikkerheten kan imidlertid føre til at deltidsansatte må utføre arbeid utover sin stillingsprosent – såkalt "merarbeid".

  • Arbeidsrett

    2020

    Fra permittering til nedbemanning

    Mange arbeidsgivere har sett seg nødt til å iverksette permitteringer på bakgrunn av koronapandemien, og den midlertidige innvirkningen viruset har hatt på virksomheten. Når det etter hvert har gått noe tid etter pandemiutbruddet, vil en del virksomheter måtte konstatere at de negative økonomiske virkninger er så omfattende at behovet for kostnadskutt og redusert bemanning ikke lengre vurderes å være midlertidig. Det vil da kunne være nødvendig med mer permanente bemanningstilpasninger, herunder nedbemanning og oppsigelser.

  • Arbeidsrett

    2020

    Overlevering av oppsigelse per e-post

    I senere år har det skjedd en stor økning i bruken av digitale løsninger i arbeidslivet og særlig har e-post blitt vanlig del av manges arbeidshverdag. Koronapandemien har fremskyndet denne utviklingen ytterligere og mange ansatte er kun i begrenset grad fysisk tilgjengelige på arbeidsplassen.

  • Arbeidsrett

    2020

    Hva er tvungen lønnsnemnd og når kan det brukes?

    Busstrafikken i Oslo og Viken ble denne uken rammet av streik etter brudd i forhandlinger og mekling mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Bakgrunnen for streiken er blant annet et krav om høyere lønn. Så langt er 3500 sjåfører tatt ut i streik i Oslo og Viken, men fagforeningene har varslet en opptrapping av streiken dersom partene ikke blir enige før lørdag 26. september 2020.

  • Arbeidsrett

    2020

    Omstilling og nedbemanning

    Koronapandemien har medført at mange virksomheter ser seg nødt til å vurdere omorganisering og tilpasninger av bemanningen. Det er en rekke ulike regelsett som regulerer slike prosesser, og det er lett å trå feil.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kan arbeidsgiver ilegge ansatte munnkurv?

    Tidvis er det stor offentlig interesse knyttet til en arbeidsplass og hva ansatte der erfarer. Høsten 2020 var det oppmerksomhet rundt at Hurtigruten skal ha ilagt sine ansatte på MS Roald Amundsen munnkurv i forbindelse med smitteutbruddet på deres seilas. De ansatte ble pålagt å ikke snakke med pressen. Hurtigruten fant dette nødvendig for å få ro rundt den interne granskningen og pågående politietterforskningen.

  • Arbeidsrett

    2020

    Arbeidstakers skjulte lydopptak på arbeidsplassen

    De fleste har i dag en mobiltelefon med lydopptaker, og det dukker fra tid til annen opp problemstillinger knyttet til arbeidstakere som har gjennomført lydopptak på arbeidsplassen uten verken å be om samtykke til det eller informere om at opptaket gjøres. Datatilsynet har uttalt at de opplever en økning i antall klagesaker relatert til lydopptak på arbeidsplassen. Det kan dreie seg om skjulte opptak hvor vedkommende selv deltar i samtalen, eller skjulte opptak av samtaler mellom kollegaer som ikke er kjent med opptaket.

  • Arbeidsrett

    2020

    Hjemmekontor og informasjonssikkerhet

    I forrige ukes tips skrev vi om hvilken adgang virksomhetene har til å pålegge hjemmekontor og hvilke krav arbeidsgiver må forholde seg til bl.a. når det gjelder skriftlig avtale og HMS. Økt bruk av hjemmekontor medfører også utfordringer knyttet til opprettholdelse av informasjonssikkerheten i virksomheten, dvs. beskyttelse av virksomhetens utstyr, systemer og ikke minst informasjon.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kan arbeidsgiver pålegge arbeidstakerne å bruke munnbind?

    Grunnet økt smittespredning har helsemyndighetene anbefalt bruk av munnbind ved kollektivtransport i rushtrafikken enkelte steder i Norge. I en rekke andre land er det innført mer omfattende anbefalinger, samt påbud om bruk av munnbind.

  • Arbeidsrett

    2020

    Hjemmekontor – hvilke regler gjelder?

    Som følge av korona-pandemien har hjemmekontor vært "den nye normalen" for svært mange ansatte de siste månedene. Flere virksomheter har gode erfaringer med hjemmekontor, og ønsker å fortsette med dette som en fast og varig ordning – også når koronakrisen er over. Hvilke regler må arbeidsgiver forholde seg til ved innføring av en slik ordning?

  • Arbeidsrett

    2020

    Utvidelse av permitteringsperioden

    Etter et samlet ønske fra hovedorganisasjonen NHO og LO har Regjeringen nå varslet en utvidelse av permitteringsadgangen for å avhjelpe konsekvensene av Covid-19 for norske bedrifter og arbeidstakere.

  • Arbeidsrett

    2020

    Tilkallingsvakter – hvilke regler gjelder?

    I en del norske virksomheter har det vært tradisjon for å benytte såkalte "tilkallingsvakter". Dette har gjerne vært ansatte (herunder en del studenter) som har stått på en "ringeliste", og som ved behov (typisk ved sykefravær eller ferieavvikling) har blitt spurt om å jobbe én eller flere vakter/dager.

  • Arbeidsrett

    2020

    Konkurranse- og kundeklausuler ved permittering og nedbemanning

    Mange arbeidstakere har bestemmelser i sin arbeidsavtale som legger restriksjoner på deres adgang til å starte i konkurrerende virksomhet eller ta kontakt med arbeidsgivers kunder etter at arbeidsforholdet har opphørt. I denne ukens tips ser vi nærmere på om denne typen avtalebestemmelser kan gjøres gjeldende der arbeidsforholdet opphører som følge av oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold, der arbeidstaker selv sier opp under permittering. Vi ser også på spørsmålet om en permittert arbeidstaker kan utføre arbeid for konkurrerende virksomhet.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kjønnsdiskriminering i arbeidslivet

    Nylig kunne vi lese i avisene om en leder i en bank som mente seg urettmessig oppsagt fordi han var mann. Selv om vi ikke ofte hører om at denne formen for kjønnsdiskriminering påberopes i norsk arbeidsliv, er diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av kjønn stadig et aktuelt tema. I denne ukens tips tar vi for oss hvilke regler som gjelder.

  • Arbeidsrett

    2020

    Kan arbeidsgiver gå fra arbeidsavtalen før tiltredelse på grunn av arbeidstakers forhold?

    Det hender at det inngås en arbeidsavtale, og deretter avdekkes forhold på arbeidstakers side som gjør at arbeidsgiver ønsker å si seg fri fra arbeidsavtalen – før tiltredelse. Kanskje har kandidaten gitt uriktige opplysninger med hensyn til sine kvalifikasjoner, eller det er andre grunner som innebærer at arbeidsgiver, når denne får kunnskap om forholdene, likevel ikke ønsker at vedkommende skal tiltre. Slike situasjoner reiser rettslige problemstillinger som vi belyser her.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Kan arbeidsgiver gå fra arbeidsavtalen før arbeidstaker har begynt?

    Mange virksomheter har vært nødt til å permittere ansatte under korona-krisen. I tiden fremover vil trolig mange virksomheter være tvunget til å gjennomføre kostnadsreduksjoner, inkludert permanente bemanningsreduksjoner. Samtidig vil mange virksomheter kunne ha inngått arbeidsavtaler på et tidligere tidspunkt (gjerne før korona-krisen) med nye ansatte som ennå ikke har tiltrådt. Et spørsmål som da vil kunne oppstå, er hvilken mulighet virksomheten har til å gå fra en inngått arbeidsavtale på grunn av endrede forhold.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Fastsettelse og endring av ferie

    Det blir varmere i været og det nærmer seg tid for ferieavvikling. I denne ukens tips skriver vi om hvordan ferien skal fastsettes, hvordan fastsatt ferie kan endres og hva som skjer dersom det ikke blir mulig å avvikle årets ferie.

  • Arbeidsrett

    2020

    Ny dom om virksomhetsoverdragelse

    Samfunnet preges sterkt av koronakrisen, og den arbeidsrettslige diskusjonen er for tiden stort sett knyttet til permitteringsregler og andre former for kostnadsreduksjon. Transaksjoner er og vil imidlertid fortsette å være relevant, både under krisen og ikke minst når den (forhåpentligvis snart) er over.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Permittering: Dette må du vite

    Permittering er en ordning der arbeidstakers arbeidsplikt faller helt eller delvis bort, med tilsvarende fritak i arbeidsgivers lønnsplikt. Arbeidstakeren er fremdeles ansatt ettersom permittering er en midlertidig ordning.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Koronaviruset: Arbeidsrettslige problemstillinger

    Oppdatert 15. april 2020. Her har vi samlet våre vurderinger av noen av de mest praktiske problemstillingene arbeidsgivere bør være oppmerksomme på i situasjonen relatert til koronaviruset.

  • Arbeidsrett

    2020

    Arbeidsrettslige problemstillinger ved epidemier

    Litt over én uke etter at koronaviruset først ble påvist i Norge ser vi allerede konturene av det store antallet arbeidsrettslige problemstillinger viruset har ført med seg. Nedenfor ser vi på noen av de mest praktiske problemstillingene arbeidsgivere bør være oppmerksomme på i tiden fremover.

  • Arbeidsrett

    2020

    Arbeidsgivers straffeansvar etter arbeidsmiljøloven

    I forrige tips omtalte vi Veirenodommen hvor tidligere daglige leder ble idømt 120 dagers fengsel for omfattende brudd på overtidsbestemmelsene. Forrige uke ble det videre tatt ut tiltale mot en daglig leder for et gjenvinningsanlegg for brudd på HMS-reglene knyttet til en dødsbrann i 2017. I ukens tips skal vi se nærmere på arbeidsgivers straffeansvar etter arbeidsmiljøloven.

  • Arbeidsrett

    2020

    Høyesterett med ny dom om straffeutmåling for brudd på overtidsreglene

    Høyesterett avsa 12. februar 2020 endelig dom i den såkalte Veirenosaken. Utfallet av dommen endte med at eneaksjonær og daglig leder ble idømt 120 dager ubetinget fengsel. Dette er første gang det er ilagt fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljølovens regler om overtid.

  • Arbeidsrett

    2020

    Hva må en arbeidsavtale inneholde, og hva bør den inneholde?

    Noe som ofte glemmes når en ny person ansettes, er at det må være en skriftlig arbeidsavtale. Dette er faktisk lovpålagt. I tillegg er det en bra måte å holde orden på. Selv om arbeidsgiver ofte oppfattes som den "sterke part", vil en unnlatt skriftliggjøring kunne gi en arbeidsgiver problemer.

  • Arbeidsrett

    2020

    Fortrinnsrett etter nedbemanningsoppsigelse

    Som privat arbeidsgiver står man i utgangspunktet fritt til å velge hvem man ønsker å ansette. Reglene om fortrinnsrett representerer et unntak fra dette. Arbeidsmiljøloven har regler om ulike typer fortrinnsrett. Her gjennomgår vi reglene om fortrinnsrett til ny ansettelse for arbeidstakere som har mottatt oppsigelse grunnet virksomhetens forhold.

  • Arbeidsrett

    2020

    Arbeidstakers rett til å stå i stillingen etter oppsigelsen

    Retten til å stå i stillingen etter oppsigelsen er et av arbeidstakerens absolutt sterkeste forhandlingskort og er tema i tilnærmet enhver oppsigelsessak. Som arbeidsgiver er det viktig at man kjenner innholdet i denne retten.

  • Arbeidsrett

    2020

    Endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler

    Arbeidsmiljølovens varslingsregler har vært endret flere ganger etter at de ble vedtatt. Som en oppfølging av Varslingsutvalgets nylige utredning vedtok Stortinget sommeren 2019 ytterligere endringer i varslingsreglene, som trådte i kraft 1. januar 2020. Endringene er ment å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsrett

    2019

    Fri i julen: Hva har arbeidstaker krav på?

    Mange arbeidstakere planlegger et lengre avbrekk i forbindelse med julen og avslutningen på året. Men hva har arbeidstaker krav på i denne perioden?

  • Arbeidsrett

    2019

    Arbeidstakers lojalitetsplikt

    Det er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp at partene i et kontraktsforhold plikter å opptre lojalt overfor hverandre. Et arbeidsforhold innebærer er en type kontraktsforhold hvor tillit mellom partene er et særlig fremtredende element, noe som gjør at lojalitetsplikten får en spesiell betydning. I denne ukens tips ser vi nærmere på hva arbeidstakers lojalitetsplikt innebærer.

  • Arbeidsrett

    2019

    Oppsigelsesadgang i prøvetiden

    Formålet med prøvetiden er at arbeidsgiveren i en begrenset tidsperiode skal få anledning til å vurdere hvordan arbeidstakeren fungerer i stillingen. Men hvilken adgang har egentlig arbeidsgiver til å si opp arbeidstaker i prøvetiden?

  • Arbeidsrett

    2019

    Kan man si opp en ansatt pga uønsket seksuell oppmerksomhet eller adferd?

    I løpet av det siste året har "Me too"-bevegelsen som kjent skapt debatt, og fått konsekvenser for en rekke politikere og kulturpersonligheter, både i utlandet og her i Norge.

  • Arbeidsrett

    2019

    Kan man si opp en leder som innleder et forhold til en ansatt?

    Denne uken kunne vi lese at Chief Executive i McDonald's, Steve Easterbrook, mistet jobben etter å ha datet en ansatt*. Selv om forholdet var frivillig fra begge parters side, mente styret i McDonald's at dette var i strid med selskapets interne retningslinjer og at Easterbrook hadde utvist dårlig dømmekraft. Kan man gi en slik oppsigelse etter norske arbeidsrettsregler?

  • Arbeidsrett

    2019

    Høyesterett med ny dom om ansiennitetsprinsippets betydning ved fastleggelse av utvelgelseskrets

    Høyesterett avsa 29. oktober 2019 en ny dom om betydningen av ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO- NHO ved fastleggelse av utvelgelseskrets ved nedbemanning. Høyesterett fraviker tidligere praksis og styrker ansiennitetsprinsippets betydning ved nedbemanning i tariffbundne virksomheter.

  • Arbeidsrett

    2019

    Når kan en ansatt suspenderes?

    Suspensjon innebærer at arbeidstakers rett og plikt til å utføre arbeid oppheves for en begrenset periode. Selv om arbeidsplikten oppheves, består imidlertid fortsatt ansettelsesforholdet under suspensjonen.

  • Arbeidsrett

    2019

    Dette bør du vite om feriepenger

    Formålet med feriepenger er å kompensere for lønnsbortfallet arbeidstaker har i forbindelse med feriefravær. Hvilke ytelser inngår egentlig i feriepengegrunnlaget, og kan du ta ut ubrukt ferie i penger?

  • Arbeidsrett

    2019

    Rettigheter knyttet til ferie

    Sommerferien er for lengst overstått. Mange arbeidstakere i norske virksomheter avvikler også høstferie i disse dager, og ennå gjenstår juleferien. Hvilke rettigheter har egentlig en arbeidstaker knyttet til ferie? Hvor mye ferie har arbeidstaker krav på, og kan arbeidstaker selv bestemme når ferien skal tas ut?

  • Arbeidsrett

    2019

    Kan arbeidstaker bestride en advarsel?

    Ikke rent sjelden vil arbeidstaker oppleve en mottatt advarsel som dypt urettferdig. Arbeidstaker kan mene seg utsatt for usaklig forskjellsbehandling, være uenig i de faktiske omstendighetene som ligger til grunn for advarselen eller mene at advarselen er en for streng reaksjon fra arbeidsgivers side. I denne ukens tips ser vi nærmere på hvorvidt arbeidstaker kan angripe eller bestride en advarsel.

  • Arbeidsrett

    2019

    Advarsel i arbeidsforhold – hva, når og hvordan?

    En advarsel er en sanksjon som kan benyttes ved arbeidstakers brudd på sine forpliktelser etter ansettelsesavtalen. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser om advarsler - verken med hensyn til fremgangsmåte, formkrav eller de rettslige konsekvenser av at en advarsel er gitt.

  • Arbeidsrett

    2019

    Konsulent eller arbeidstaker?

    Grensen mellom konsulent (oppdragstaker) og arbeidstaker kom på spissen i den nylig avsagte Aleris-dommen. Oslo tingrett behandlet tvisten der 24 saksøkere hevdet at de hadde vært reelle arbeidstakere i Aleris (nåværende Stendi), til tross for at arbeidsforholdene bygget på oppdragsavtaler mellom Aleris og den enkelte saksøkers enkeltmannsforetak. Retten ga 13 av saksøkerne delvis medhold, mens Aleris vant fullt ut mot de resterende 11 saksøkerne.

  • Arbeidsrett

    2019

    Straffansvar for brudd på arbeidsmiljøloven

    Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel 19 om straff, med ansvar for både arbeidsgivere og arbeidstakere for brudd på loven. Selv om loven angir fengselsstraff som alternativ, er nok dette et scenario som har fremstått fjernt for de fleste arbeidsgivere. Borgarting lagmannsretts dom i Veireno-saken denne uken viser imidlertid at straffebestemmelsene i alvorlige tilfeller vil kunne være relevante også i denne sammenheng.

  • Arbeidsrett

    2019

    Urimelighetssensur av sluttavtaler

    At avtaler skal holdes er et grunnprinsipp i norsk avtalerett, og det gjelder også for sluttavtaler. Likevel vil også sluttavtaler i prinsippet kunne settes til side på grunn av avtalelovens ugyldighetsregler, men det skjer i praksis sjelden. Borgarting lagmannsrett avsa imidlertid 28. juni 2019 en dom i en sak vedrørende urimelighetssensur (revisjon) av sluttavtaler.

  • Arbeidsrett

    2019

    Arbeidsgivers adgang til "screening" i rekrutteringsøyemed

    Som omtalt i media den siste tiden blir det stadig mer vanlig at virksomheter foretar en "screening" av arbeidssøkere, altså en inngående og systematisk bakgrunnssjekk av arbeidssøkeren.

  • Arbeidsrett

    2019

    Oppsigelse ved høyt sykefravær

    Arbeidstakere som er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom (sykemeldt), kan ikke sies opp på grunn av dette de første 12 månedene av sykefraværet, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-8. Dette forbudet er absolutt – og det er dermed først når arbeidstaker har vært helt eller delvis sykemeldt i over 12 måneder at det vil kunne være tillatt å si opp vedkommende med sykefraværet som begrunnelse.

  • Arbeidsrett, Personvern

    2019

    Arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post og annet elektronisk lagret materiale

    Arbeidstakere tildeles elektronisk utsyr slik som pc, nettbrett og mobil til bruk i arbeidet og har i tillegg ofte et personlig område i nettverket. Med to unntak, har arbeidsgiveren ikke rett til å gjøre innsyn i arbeidstakers e-postkasse og andre personlige områder. Men når er innsyn egentlig lovlig?

  • Arbeidsrett

    2019

    Ny lagmannsrettsdom – gjennomskjæring ved innleie fra vikarbyrå

    Borgarting lagmannsrett avsa dom den 29. mai i år (LB-2018-42779), hvor en deltidsansatt barnehagemedarbeider fikk medhold i krav om stillingsutvidelse. Arbeidstakeren, som var fast ansatt i deltidsstilling i en barnehage i Oslo kommune, ble samtidig med dette innleid fra et bemanningsbyrå for å utføre merarbeid i samme barnehage. Dette ble av lagmannsretten ansett som en omgåelse av hennes vern etter arbeidsmiljøloven. Hun ble også tilkjent erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap, herunder pensjonstap.

  • Arbeidsrett

    2019

    Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold

    I tidligere tips har vi adressert oppsigelser gitt som ledd i nedbemanning, og som følgelig er begrunnet i forhold på arbeidsgiversiden. Oppsigelse kan også gis på bakgrunn av arbeidstakers eget forhold. I denne ukens tips ser vi nærmere på terskelen for oppsigelse på grunn av forhold på arbeidstakersiden og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder i denne forbindelse.

  • Arbeidsrett

    2019

    Forbud mot diskriminering ved ansettelse

    Det snakkes for tiden mye i media om diskriminering av både kvinner og menn ved ansettelse. Men hva er egentlig diskriminering ved ansettelse i juridisk forstand?

  • Arbeidsrett

    2019

    Ledende og særlig uavhengig stilling

    Et tema i media den siste tiden har vært at mange unge nyutdannede ikke får overtidsbetalt. En grunn til dette kan være at de anses å ha en såkalt særlig uavhengig stilling. I denne ukens tips skal vi se nærmere på hva som ligger i dette unntaket fra arbeidstidsreglene, samt unntaket for ansatte med ledende stilling.

  • Arbeidsrett

    2019

    Når er reisetid arbeidstid?

    For flere stillingskategorier vil det fra tid til annen være nødvendig å foreta reiser i jobbsammenheng, eksempelvis for å delta i et møte eller en konferanse i en annen by. Høyesterett slo nylig fast – i den såkalte Thue-saken – at en polititjenestemanns reiser utenfor alminnelig arbeidstid var å anse som arbeidstid, noe som utløste en omfattende debatt om grensedragninger for andre stillingstyper. I denne ukens arbeidsrettstips ser vi nærmere på i hvilke tilfeller reiser i og utenfor alminnelig arbeidstid kan anses som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.

  • Arbeidsrett

    2019

    Arbeidstid

    At arbeidstid er grundig regulert i Norge, er en kjent sak. Ofte ser vi i nyhetene at reglene brytes, og mange mener at dette blant annet skyldes at reglene er vanskelig tilgjengelige.

  • Arbeidsrett

    2019

    Kan arbeidsgiver sende en ansatt hjem?

    Når det oppstår en konflikt på en arbeidsplass, ser vi ofte at en ansatt holder seg hjemme eller at han eller hun blir sendt hjem av arbeidsgiver. Ofte avtales dette, gjerne for å kjøle ned situasjonen. Men når man ikke klarer å bli enige, kan situasjonen tilspisse seg.

  • Arbeidsrett

    2019

    Streik og lockout

    Så lenge en tariffavtale består, er det fredsplikt. Da kan ikke arbeidstakerne streike, og arbeidsgiver kan ikke iverksette lockout. Fredsplikten gjelder også mens det pågår forhandlinger om ny tariffavtale. Men hva gjelder når fredsplikten er utløpt?

  • Arbeidsrett

    2019

    Tariffavtaler – hva er det og hva går de ut på?

    I denne ukens tips ser vi nærmere på hva en tariffavtale er, og hva og hvem den gjelder for.

  • Arbeidsrett

    2019

    Bindingstid i arbeidsforhold

    Ikke sjelden har arbeidsgivere behov for å forsikre seg om at arbeidstakere vil forbli i virksomheten i en viss tid – kanskje for å beholde nøkkelpersonell i en kritisk periode eller for å holde på ansatte etter endt tilleggsutdanning. Kan man gyldig avtale at arbeidstaker plikter å bli i arbeidsforholdet i et bestemt antall år? Og hvis ja – for hvor lenge? I denne ukens tips ser vi nærmere på bindingsklausuler.

  • Arbeidsrett

    2019

    Høyesterett med dom i Skanska-saken – ansiennitet ikke lenger hovedregelen ved nedbemanning

    Høyesterett avsa 28. februar 2019 dom i den såkalte Skanska-saken, hvor betydningen av ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO – NHO var stridens kjerne. Det har vært mye oppmerksomhet omkring saken, og både LO og NHO har engasjert seg i betydelig grad.

  • Arbeidsrett

    2019

    Kunde- og rekrutteringsklausuler i ansettelsesforhold

    I denne ukens tips skal vi se på kunde- og rekrutteringsklausuler i ansettelsesforhold, nærmere bestemt hva slike klausuler er og i hvilken grad de kan gjøres gjeldende.

  • Arbeidsrett

    2019

    Konkurranseklausuler – pass på at de kan håndheves!

    Vi har tidligere sett på grunnvilkårene for å gjøre en konkurranseklausul gjeldende overfor en tidligere arbeidstaker. I det følgende ser vi nærmere på forhold som (tidligere) arbeidsgiver må sørge for å ivareta for at konkurranseklausulen skal kunne håndheves. Et sentralt forhold er reglene om skriftlig redegjørelse, hvor det er lett å trå feil.

  • Arbeidsrett

    2019

    Konkurranseklausuler i ansettelsesforhold

    I denne ukens tips er temaet "konkurranseklausuler" i ansettelsesforhold. Vi skal se på hva en konkurranseklausul er og grunnvilkårene for å gjøre en slik klausul gjeldende, samt hvilke økonomiske forpliktelser arbeidsgiver påtar seg i den forbindelse.

  • Arbeidsrett

    2019

    Sluttavtaler

    Det er vanlig å inngå sluttavtaler som alternativ til oppsigelse i en rekke ulike situasjoner. De vanligste er ved omstilling og nedbemanning, samt der arbeidsgiver mener å ha grunnlag for oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold, men hvor det kan knytte seg risiko til å gi slik oppsigelse.

  • Arbeidsrett

    2019

    Hva kan arbeidssøker nekte å svare på?

    I forrige ukens tips tok vi for oss hva arbeidsgiver ikke kan spørre om under et jobbintervju. Denne uken ser vi på om det er spørsmål arbeidssøker kan nekte å svare på – selv om det ikke er noe forbud mot å spørre om opplysningene fra arbeidsgivers side. Vi presiserer at arbeidssøker selvsagt kan nekte å svare dersom arbeidsgiver spør om noe som det er forbudt å innhente opplysninger om, se tidligere tips.

  • Arbeidsrett

    2019

    Hva kan arbeidsgiver spørre om under jobbintervjuet?

    Arbeidsgivere bør som utgangspunkt begrense seg til å spørre om det som er relevant for stillingen. Det er imidlertid også egne begrensninger i lovverket for hva en arbeidsgiver rettmessig vil kunne spørre en arbeidssøker om under et jobbintervju.

  • Arbeidsrett

    2019

    Nye regler om deltidsansattes fortrinnsrett

    Som nevnt i tidligere arbeidsrettstips har Stortinget vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, med ikrafttredelse 1. januar i år. Fra før har vi sett på nye regler om fast ansettelse og om bruk av innleie fra bemanningsforetak. Denne ukens tips omhandler endringer i deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Som følge av lovendringen kan deltidsansatte nå velge å gjøre gjeldende fortrinnsretten på kun en avgrenset del av en utlyst stilling.

  • Arbeidsrett

    2018

    Nedbemanning – må man alltid følge ansiennitet?

    Arbeidsgiver kan beslutte å foreta nedbemanning dersom det er nødvendig ut fra et bedrifts-økonomisk perspektiv, og dette vil normalt gi saklig grunn for oppsigelse av arbeidsforhold. Oppsigelser må også være saklig begrunnet overfor den enkelte arbeidstaker. Det innebærer at det må foretas en utvelgelse etter forhåndsfastsatte, saklige kriterier som anvendes konsekvent.

  • Arbeidsrett

    2018

    Nedbemanning – beslutningsprosess og saksbehandling

    Ved nedbemanning gjelder et generelt krav til forsvarlig saksbehandling. Kravet gjelder i alle ledd av en nedbemanningsprosess; fra utredning av behovet for rasjonalisering og inntil oppsigelser gis. Enkelte av kravene er lov og tariffavtalefestet.

  • Arbeidsrett

    2018

    #10- Når kan arbeidsgiver nedbemanne?

    Enhver oppsigelse må være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (1). En utbredt gruppe av oppsigelser på grunn av virksomhetens forhold, er nedbemanning. Ved denne typen oppsigelser gjelder saklighetskravet både generelt og ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som skal sies opp. I denne ukens tips trekker vi opp rammene for når det er tillatt å nedbemanne. I de kommende ukers tips vil vi komme nærmere inn på ulike, viktige sider ved nedbemanning.

  • Arbeidsrett

    2018

    #9 – Nye regler om bruk av arbeidsinnleie

    Som vi har skrevet om i de foregående ukers arbeidsrettstips, har Stortinget vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. januar 2019. Vi har allerede sett på nye regler om fast ansettelse. Det kommer også nye regler om bruk av innleie fra bemanningsforetak. Lovendringene begrenser virksomheters adgang til å inngå avtale med tillitsvalgte om innleie av arbeidskraft, og innebærer dermed en ytterligere innstramming i adgangen til slik innleie.

  • Arbeidsrett

    2018

    #8 - Tilkallingsvakter – nye regler fra 1. januar 2019!

    I forrige ukes tips redegjorde vi for de nye reglene i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse. De nye reglene – som trer i kraft fra 1. januar 2019 – innebærer at arbeidstakere skal sikres et minimum av forutsigbarhet i arbeidsforholdet, slik at det blant annet må fremgå en konkret stillingsbrøk av ansettelseskontrakten. De nye reglene er særlig ment å ta et oppgjør med såkalte "nulltimers-kontrakter". I denne ukens tips ser vi nærmere på hvilke virkninger de nye reglene vil ha for virksomheter som benytter seg av såkalte tilkallingsvikarer.

  • Arbeidsrett

    2018

    Wikborg Rein valgt som leverandør til maritim utredning

    Wikborg Rein skal etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Oppdraget omfatter både juridiske spørsmål og samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser. Vi samarbeider med Oslo Economics som utfører de samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser.

  • Arbeidsrett

    2018

    #7 - Endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast ansettelse

    Med virkning fra 1. januar 2019 trer det i kraft endringer i arbeidsmiljølovens regler om fast ansettelse. Lovendringen presiserer hva som ligger i lovens begrep "fast ansettelse". Etter lovendringen vil det fremgå av loven at en fast ansettelse skal være løpende og tidsubegrenset, lovens regler om opphør av arbeidsforhold skal gjelde, og arbeidstaker må sikres forutsigbarhet for arbeid i form av reelt stillingsomfang. Avtalen må angi et konkret arbeidsomfang, som sikrer at arbeidstaker vet hvor mye han/hun skal jobbe.

  • Arbeidsrett, Personvern

    2018

    #6 - GDPR og arbeidsrett: Kameraovervåking

    Kameraovervåking er aktuelt på en rekke norske arbeidsplasser. Men hvilke regler gjelder for slik overvåking? Den 20. juli 2018 trådte den nye personopplysningsloven i kraft. Loven gjennomfører EUs Personvernforordning, også kjent som General Data Protection Regulation eller "GDPR". Samtidig trådte en egen forskrift om kameraovervåking i virksomhet i kraft. I denne ukens tips ser vi nærmere på denne forskriften.

  • Arbeidsrett

    2018

    #5 - Virksomhetsoverdragelse: Reservasjonsrett og valgrett

    Hovedregelen ved virksomhetsoverdragelse er at alle arbeidsforholdene som hører til den overførte virksomhet/del av virksomhet, automatisk overføres til ny arbeidsgiver. En arbeidstaker har imidlertid en ubetinget rett til å motsette seg slik overføring (reservasjonsrett). Dette innebærer som hovedregel at arbeidsforholdet opphører uten oppsigelse på overdragelsestidspunktet. Unntaksvis kan imidlertid arbeidstaker ha en valgrett, slik at han eller hun kan velge å fortsette arbeidsforholdet hos sin tidligere arbeidsgiver. Høyesterett har nylig avsagt en dom som klargjør grensene for når arbeidstaker har en slik valgrett – nærmere bestemt i et tilfelle hvor arbeidstaker mistet muligheten for avtalefestet pensjon (AFP) som følge av virksomhetsoverdragelsen.

  • Arbeidsrett

    2018

    #4 - Hvilke konsekvenser har en virksomhetsoverdragelse?

    Virksomhetsoverdragelse fortsetter å være aktuelt i domstolene, og i går 11. oktober avsa Høyesterett en ny dom om valgretten – dvs. arbeidstakers rett til å nekte å bli med over til ny arbeidsgiver, og i stedet fortsette arbeidsforholdet hos eksisterende arbeidsgiver. Vi kommer nærmere tilbake til temaet valgrett i neste ukes tips – så følg med!

  • Arbeidsrett

    2018

    #3 - Hvordan gjennomføre en virksomhetsoverdragelse?

    I forrige tips gjennomgikk vi hva som skal til for at det skal kunne sies å foreligge en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand. Vi skal senere komme tilbake til hva som er de rettslige konsekvensene av dette. I dette tipset ser vi på hvilken saksbehandling som kreves overfor tillitsvalgte og berørte arbeidstakere ved gjennomføringen av en virksomhetsoverdragelse. I tillegg kan tariffavtaler inneholde nærmere krav, og selskapsretten stiller krav til behandling av sentrale beslutninger i relevante selskapsorganer.

  • Arbeidsrett

    2018

    #2 -Når foreligger det en virksomhetsoverdragelse?

    En virksomhetsoverdragelse innebærer at en virksomhet eller del av en virksomhet overføres fra en arbeidsgiver til en annen. Arbeidsmiljøloven inneholder regler som har til formål å sikre at arbeidstakerne som overføres beholder sine rettigheter i arbeidsforholdet. Ettersom reglene oppstiller en rekke plikter for kjøper og selger, er det viktig å ta stilling til på forhånd hvorvidt transaksjonen innebærer en virksomhetsoverdragelse.

  • Arbeidsrett

    2018

    #1 - Varsling

    En arbeidstaker har ytringsfrihet, men samtidig en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Arbeidstaker har likevel adgang til å ytre seg om "kritikkverdige forhold" i arbeidsgivers virksomhet, uten å komme i strid med lojalitetsplikten, jf. arbeidsmiljøloven § 2-4 (1). Forutsetningen er imidlertid at fremgangsmåten er "forsvarlig", jf. § 2-4 (2).

  • Arbeidsrett

    2018

    To nye høyesterettsdommer om arbeidstid og godtgjørelse i arbeidsforhold

    Høyesterett avsa 4. juni 2018 to dommer om godtgjørelse i arbeidsforhold. I den ene dommen kom Høyesterett til at flere konkrete reiser, som hadde reisetid til og fra annet et sted enn det vanlige arbeidsstedet og utenom alminnelige arbeidstid er å regne som arbeidstid. Den andre dommen kom frem til at en vikar hadde krav på samme godtgjørelse for reisetid som de faste ansatte han jobbet med.

  • Arbeidsrett

    2018

    Ny Høyesterettsdom om virksomhetsoverdragelse

    Høyesterett avsa den 4. desember i år enstemmig dom i sak vedrørende virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet var om leverandørbytte i forbindelse med såkalt brukerstyrt personlig assistanse etter helse- og pasientlovgivningen var en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, noe Høyesterett svarte bekreftende på. Dommen bekrefter tidligere praksis vedrørende vilkårene for virksomhetsoverdragelse.

  • Arbeidsrett

    2018

    Ny offentlig tjenestepensjon

    Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om ny pensjonsordning i offentlig sektor: Et "hull" i pensjonsreformen tettes, men de yngste arbeidstakerne må arbeide lenger.