Privat tjenestepensjonsordning – hva er arbeidsgiver forpliktet til?

Fra 1. januar 2022 trådte det i kraft nye regler om private tjenestepensjonsordninger som skal sikre "pensjon fra første krone og dag". Kort fortalt sikres dermed flere arbeidstakere høyere pensjonsopptjening, mens arbeidsgiverne gis økte forpliktelser. I dette tipset gir vi en oversikt over hvilke forpliktelser private arbeidsgivere i Norge har til å sikre pensjonsopptjening for sine ansatte.

Pensjon for den enkelte består av ulike komponenter; for de fleste dreier det seg om en kombinasjon utbetalinger fra folketrygden, ordninger på arbeidsplassen(e) man har hatt (tjenestepensjonsordninger), samt egen sparing. Svært mange personer i Norge er eller har vært medlem av én eller flere private tjenestepensjonsordninger. Som vi tidligere har beskrevet (se: https://www.wr.no/aktuelt/litt-om-pensjon-og-om-de-nye-reglene-om-egen-pensjonskonto/) dreier det seg om enten innskuddspensjonsordning, tjenestepensjonsordning ("hybridordning") eller ytelsespensjonsordning. De fleste nye ordninger som etableres i privat sektor, er enten innskudds- eller tjenestepensjonsordning. Det etableres svært få nye ytelsespensjonsordninger, og trenden er at de som fremdeles finnes enten avvikles eller lukkes for nye medlemmer.

Disse typene ordninger er regulert i hver sin lov ("pensjonslovene"). De aller fleste virksomheter som har arbeidstakere, har i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon (gjerne kalt "OTP-loven") plikt til å ha pensjonsordning i henhold til en av pensjonslovene. Unntak gjelder kun for virksomheter med svært få arbeidstakere uten eierinteresser. Det er detaljerte regler om hvordan ordningene skal settes opp. Disse vilkårene må være oppfylt, både for at arbeidsgiver skal oppfylle forpliktelsene i OTP-loven og for at arbeidsgivers innbetalinger skal være underlagt skattegunstig behandling.

Grunnleggende krav etter pensjonslovene er kollektivprinsippet (at alle arbeidstakere som hovedregel skal være omfattet), utjevningsprinsippet (herunder begrensning i maksimalt pensjonsgrunnlag på 12G), og forholdsmessighetsprinsippet (lik behandling av høyt- og lavtlønte). Det er dessuten et krav til at fremtidige pensjonsutbetalinger er sikret (fondert), noe som ivaretas ved at pensjonsordningen må etableres hos en pensjonsinnretning (livforsikringsselskap eller pensjonskasse) som fyller nærmere fastsatte kapitalkrav og som har konsesjon til å drive denne typen virksomhet,

Når det gjelder spørsmålet om "hvor god" pensjonsordningen må være (nivået på pensjonsopptjeningen) følger det av OTP-loven at en innskudds- eller tjenestepensjonsordning må sikre medlemmene (arbeidstakerne) innskudd på minst 2% av pensjonsgrunnlaget (lønn) per år. Frem til 31. desember 2021 gjaldt dette den del av pensjonsgrunnlaget som ligger mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp ("G", i skrivende stund NOK 106.399). Ut over 12G (i skrivende stund NOK 1.276.788) er ikke arbeidsgiver forpliktet til å innbetale noe, og det er heller ikke mulig. – Ytelsespensjonsordninger må sikre minst samme nivå som minimumskravet til innskudds- og tjenestepensjonsordninger, et krav som i praksis sjelden volder problemer. Det kan merkes at i ytelsespensjonsordninger er ikke arbeidsgivers innskudd fast, men det beregnes i stedet en premie som skal sikre opptjente fremtidige utbetalinger.

Fra 1. januar 2022 er det innført en regel om at innskuddet gjelder "fra første krone" og opp til 12G (se nærmere https://www.wr.no/aktuelt/hvilke-lovendringer-pavirker-arbeidsgivere-i-2022/ hvor vi skrev om de nye reglene og overgangsregler i den forbindelse).

I tillegg er det i alle typer pensjonsordninger plikt til å etablere innskudds-/premiefritak ved uførhet, som er en forsikring som sikrer innbetalinger dersom medlemmet er ufør og ikke har arbeidsinntekt. Derimot er det ingen plikt til å etablere andre forsikringsdekninger, som uførepensjon eller etterlattepensjon. Slike tilleggsforsikringer var tidligere vanlig i private tjenestepensjonsordninger. I tjenestepensjonsordninger (hybridordninger) kan arbeidsgiver velge å påta seg risiko for regulering etter ulike alternativer, men dette er ingen plikt. Derimot skal arbeidsgiver i alle typer pensjonsordninger dekke administrasjonskostnadene ved ordningen.

Når det gjelder hvem som skal være med i ordningen, er utgangspunktet som nevnt ovenfor at alle arbeidstakere i foretaket er obligatoriske medlemmer. Dette gjelder fra første dag. Frem til 31. desember 2021 var det minstekrav til 20% stilling, men dette er opphevet fra 1. januar 2022. Fra samme dato er dessuten aldersgrensen satt ned fra 20 til 13 år. Arbeidstaker skal være medlem av ordningen når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen (som hovedregel på 1.000 kroner). Det er heller ikke lengre egne unntaksregler for sesongarbeidere. Arbeidstakere i permisjon skal som hovedregel fortsette medlemskapet dersom de forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon. Permitterte arbeidstakere skal som hovedregel meldes ut, men det kan fastsettes andre bestemmelser i ordningens regelverk. Når arbeidstaker fyller 75 år, skal han eller hun meldes ut av ordningen.

Mange norske arbeidsgivere har pensjonsordninger som går ut over de lovfestede minimumskravene. Som et utgangspunkt vil arbeidsgiver kunne endre slike pensjonsordninger, også ved å redusere nivå for opptjening, ensidig i henhold til styringsretten. Før arbeidsgiver går i gang med det, bør imidlertid eventuelle begrensninger i endringsadgangen analyseres, og det er også grunn til å planlegge saksbehandlingen grundig.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Privat tjenestepensjonsordning – hva er arbeidsgiver forpliktet til?

    Fra 1. januar 2022 trådte det i kraft nye regler om private tjenestepensjonsordninger som skal sikre "pensjon fra første krone og dag". Kort fortalt sikres dermed flere arbeidstakere høyere pensjonsopptjening, mens arbeidsgiverne gis økte forpliktelser. I dette tipset gir vi en oversikt over hvilke forpliktelser private arbeidsgivere i Norge har til å sikre pensjonsopptjening for sine ansatte.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidsgivers saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers pliktbrudd

    I vårt siste tips før jul skrev vi om saksbehandlingsregler i oppsigelsessaker, med fokus på de lovfestede formelle kravene til arbeidsgivers saksbehandling etter arbeidsmiljølovens kapittel 15. I dette tipset ser vi nærmere på ulike sider av kravene til forsvarlig saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.

  • Arbeidsrett

    2022

    Hvilke lovendringer påvirker arbeidsgivere i 2022?

    Nytt år betyr også at nye lovendringer trer i kraft fra 1. januar. Vi gir deg en kort innføring i de viktigste endringene arbeidsgivere må være oppmerksomme på i 2022.