Skatt i forbindelse med gaver og andre fordeler i arbeidsforhold
Hovedregelen for gaver mottatt i arbeidsforhold er at dette utgjør skattepliktig inntekt etter skatteloven §§ 5-10 og 5-12 jf. § 5-1. Så lenge gaven utgjør en økonomisk fordel er den dermed i utgangspunktet skattepliktig for arbeidstaker. Fra dette utgangspunktet er det imidlertid gjort flere unntak som får betydning for gaver i arbeidsforhold. I forskrift til skatteloven er det i denne forbindelse oppstilt beløpsgrenser for når skatteplikt vil aktualiseres for ulike typer gaver. I det følgende ser vi på hvilke typer gaver og fordeler som vil være skattefrie i arbeidsforhold, og hvilke verdigrenser det er viktig å være oppmerksomme på, hvor fordeler blir skattepliktige.
En gave er ikke skattefri om den gis i form av pengebeløp. Så lenge gaver utgjør noe annet enn et kontantbeløp, vil de imidlertid være skattefri så lenge samlet verdi ikke overstiger kr 5 000 i løpet av et år. Praktiske eksempler i denne sammenheng, som mange arbeidsgivere benytter seg av, er å dekke arbeidstakers telefon- eller internettregning, eller å gi julegaver.
I tillegg til alminnelige gaver verdt kr 5 000 kan den ansatte også motta personalrabatter på varer og tjenester som mottas i arbeidsforholdet, og som omsettes i arbeidsgivers (eller arbeidsgivers leverandørs) virksomhet, til en verdi av kr 8 000.
For gaver tilknyttet spesielle anledninger er det egne beløpsgrenser for skattefritak. Gaver gitt etter minst 20 års fartstid i bedriften kan ha en verdi på inntil kr 8 000 uten å bli skattepliktig. Videre vil jubileums- og oppmerksomhetsgaver regnes som skattefri inntil en verdi på kr 4 000. Her er det imidlertid vilkår om at gaven må gis i forbindelse med at bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25, mottakeren gifter seg, mottakeren fyller 50 år (og deretter hvert tiende år), eller mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon. Også for disse gavene gjelder kravet om at gaven må bestå av annet enn pengebeløp.
I tillegg til verdigrensene nevnt over, er også en del ytelser etter sin art skattefrie. Blant ytelsene arbeidstaker kan motta skattefritt kan nevnes bruk av bedriftshytte, overtidsmat, transportgodtgjørelse og kostnader ved utdanning i arbeidsforhold. Det kan også nevnes at fordel i form av at arbeidsgiver dekker influensavaksine, eller vaksine mot pandemier og andre smittsomme sykdommer med stor negativ virkning for samfunnet, anses som skattefri ytelse.
Et typetilfelle som har vært gjenstand for medieoppmerksomhet er bonuspoeng ansatte kan opparbeide seg for flyreiser og hotellopphold i henhold til fordelsprogrammene som finnes for dette. Dersom ansatte opparbeider seg slike bonuspoeng i forbindelse med arbeidsreiser, men senere benytter poengene i privat sammenheng, vil dette være å regne som skattepliktig inntekt. Det er først når bonuspoeng brukes som betaling, eksempelvis for nye flyreiser eller hotellopphold, at disse blir skattepliktige. I denne forbindelse har både arbeidstaker og arbeidsgiver et viktig ansvar: Arbeidstaker må sørge for å innta dette som skattepliktige ytelser i skattemeldingen, mens arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for å innrapportere private uttak av bonuspoeng opptjent i jobbsammenheng til skattemyndighetene. Det er verdien man har spart grunnet bruk av bonuspoeng som innrapporteres. For at arbeidsgiver skal kunne opptre i tråd med sine forpliktelser på dette punkt kreves gode rutiner for innrapportering av slik privat bruk av bonuspoeng fra egne ansatte.