Streik og lockout

Så lenge en tariffavtale består, er det fredsplikt. Da kan ikke arbeidstakerne streike, og arbeidsgiver kan ikke iverksette lockout. Fredsplikten gjelder også mens det pågår forhandlinger om ny tariffavtale. Men hva gjelder når fredsplikten er utløpt?

I denne ukens tips ser vi nærmere på midlene for arbeidskamp, det vil i hovedsak si streik og lockout. 

Hva er streik og lockout?

Arbeidskamp er regulert i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven, med utfyllende bestemmelser i hovedavtalene.

Streik er definert i arbeidstvistloven som "hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening." Streik består altså i å nekte å utføre arbeid før vilkårene som stilles fra arbeidstakerne er oppfylt. Streik kan utføres av enkelte eller samtlige fagorganiserte arbeidstakere ved en bedrift.

Lockout er arbeidsgivers form for arbeidsstans, ved å "låse dørene" til arbeidsplassen for de aktuelle arbeidstakerne. I arbeidstvistloven defineres lockout som "hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening, uten hensyn til om andre arbeidstakere tas inn istedenfor de utestengte." I motsetning til streik, er lockout sjelden brukt i Norge. Vi vil i fortsettelsen hovedsakelig vise til streik som eksempel, men det tilsvarende vil gjelde for lockout.

Fra forhandling til arbeidsstans

Det er forbudt å gå til arbeidskamp så lenge en tariffavtale er gyldig. Videre er det heller ikke lov å gå til arbeidskamp for å få løst en tvist om en gjeldende tariffavtale – i så fall må man som oftest til Arbeidsretten.

Streik oppstår gjerne ved forhandling om tariffavtale, enten etter krav om tariffavtale hos en virksomhet som ikke har tariffavtale fra før, eller etter reforhandling ved utløpet av en tariffavtaleperiode.

Det skjer først et brudd i forhandlingene, og da skal Riksmekleren varsles. Riksmekleren er et statlig embete som har til oppgave å mekle i tvister om tariffavtaler.

Samtidig med dette vil en av partene, som oftest arbeidstakersiden, gå til såkalt plassoppsigelse. Plassoppsigelse defineres i arbeidstvistloven som "oppsigelse av arbeidsavtaler med det formål å iverksette streik eller lockout." Det er altså en  kollektiv oppsigelse av fagforeningsmedlemmenes arbeidsavtaler, og et varsel om at de ansatte er villige til å gå til streik, eller at arbeidsgiver er villig til å iverksette lockout, fra en gitt dato (men tidligst fra tariffavtalens utløp). Videre varsles det om hvilke arbeidstakere som kan bli tatt ut i streik eller rammes av lockout. Plassoppsigelse må meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte.

Riksmekleren skal ha melding senest fire dager før arbeidskamp begynner. Riksmekleren kan også nedlegge midlertidig forbud mot arbeidskamp inntil mekling mellom partene er gjennomført, dersom en streik vil få et omfang som innebærer at allmenne interesser kan bli rammet. Utover dette har ikke Riksmekleren noen selvstendige maktmidler. Begge eller en av partene kan kreve meklingen avsluttet etter ti dager, og senest etter nye fire dager skal meklingen avsluttes og streik eller lockout kan da iverksettes.

Hvordan avsluttes en arbeidskamp?

Hvordan avsluttes så en streik? Partene kan selvsagt gjenoppta forhandlingene og bli enige, alternativt kan en av partene "gi etter". Dersom ingen av partene vil rikke seg, så avsluttes streiken i praksis ved hjelp av lønnsnemnd, enten frivillig eller tvungen.

Ved frivillig lønnsnemnd fraskriver partene seg retten til å avslutte forhandlingene selv, og avgjørelsen blir overlatt til Rikslønnsnemnda, som er en lønnsnemnd oppnevnt av myndighetene.

Tvungen lønnsnemnd vil si at myndighetene griper inn og beslutter at arbeidskampen skal avgjøres ved lønnsnemnd, da normalt også Rikslønnsnemnda. Det skal mye til for at myndighetene griper inn med tvungen lønnsnemnd - det krever at konflikten setter liv, helse og/eller personlig sikkerhet i fare. Eksempler på dette kan være streik blant leger eller i politiet. 

Når Rikslønnsnemnda har fattet en avgjørelse, så vil den binde partene på samme måte som en tariffavtale.