Tariffavtaler – hva er det og hva går de ut på?

I denne ukens tips ser vi nærmere på hva en tariffavtale er, og hva og hvem den gjelder for.

Arbeidsmiljøloven regulerer i hovedsak forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg er mange arbeidsgivere bundet av tariffavtaler som oppstiller ytterligere rettigheter og plikter – og da gjerne enda bedre rettigheter for arbeidstakerne enn det som følger av loven.

Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening på den ene siden og vanligvis en arbeidsgiverforening på den andre siden. Også enkeltstående arbeidsgivere kan imidlertid være part i en tariffavtale.

Tariffavtalen regulerer typisk lønnsvilkår, men også øvrige arbeidsvilkår som arbeidstid, oppsigelsesfrister, ferie, pensjon, permisjoner, permittering mm.

Arbeidsgiver er gjerne bundet av en landsdekkende tariffavtale, som gjelder for en spesifikk bransje eller arbeidstakergruppe. En slik tariffavtale består gjerne av en hovedavtale som er del én av avtalen, og som normalt inneholder bestemmelser om samarbeid og medvirkning, og en overenskomst (den delen som regulerer lønns- og arbeidsforhold mer konkret). Enkeltbedrifter kan også inngå lokale særavtaler, forutsatt at disse ikke er i strid med overenskomst og hovedavtale.

Virksomheter som ikke er medlem av noen arbeidsgiverforening kan inngå såkalte direkteavtaler med en fagforening. Ofte går en slik avtale ut på at en overenskomst inngått mellom fagforeningen og en arbeidsgiverforening gjøres gjeldende ved virksomheten.  

Varigheten av en tariffavtale er vanligvis tidsbegrenset, oftest til to år. Etter dette tidspunktet er den gjenstand for reforhandling. Løper tariffperioden ut uten at noen av partene har sagt den opp, forlenges den automatisk – ofte med to år.  

Så lenge tariffavtalen løper, inkludert oppsigelsestid, og mens partene forhandler om ny avtale etter nærmere regler (mekling), har partene fredsplikt – det vil si at kampmidlene (først og fremst streik og lockout) ikke kan benyttes. Etter utløpet av nevnte tidsfrister gjelder imidlertid ikke fredsplikten lengre, og kampmidlene kan tas i bruk. 

Hvem gjelder tariffavtalen for?

Som for avtaler ellers er utgangspunktet at tariffavtalen gjelder for dens parter, altså arbeidsgiver på den ene siden og de arbeidstakerne som er medlemmer i den aktuelle fagforeningen på den andre. En tariffavtale vil likevel kunne ha stor betydning også for arbeidstakere som ikke er organiserte, grunnet såkalte ufravikelighetsnormer. Disse normene er både lov- og ulovfestede, og innebærer atarbeidsgiver normalt plikter å gi uorganiserte arbeidstakere de samme lønns- og arbeidsvilkår som organiserte, for det arbeidet som er regulert i tariffavtalen.

For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale (hvor arbeidsgiver verken er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon eller har inngått en direkteavtale), vil det være arbeidsmiljøloven og de individuelle avtalene sammen med eventuelle bedriftsinterne reguleringer som bestemmer de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

For enkelte bransjer (eller deler av bransjer) er tariffavtaler allmenngjort. Det vil si at myndighetene vedtar en forskrift som fastsetter at alle som arbeider i en virksomhet som faller inn under virkeområdet til tariffavtalen, har krav på minimum de lønns- og arbeidsvilkår som følger av den allmenngjorte tariffavtalen. De forpliktelser som følger av forskriften gjelder da også for virksomheter som ikke er tariffbundet. Dette er blant annet tilfelle for renholdsbransjen og byggebransjen.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2019

    Tariffavtaler – hva er det og hva går de ut på?

    I denne ukens tips ser vi nærmere på hva en tariffavtale er, og hva og hvem den gjelder for.

  • Arbeidsrett

    2019

    Bindingstid i arbeidsforhold

    Ikke sjelden har arbeidsgivere behov for å forsikre seg om at arbeidstakere vil forbli i virksomheten i en viss tid – kanskje for å beholde nøkkelpersonell i en kritisk periode eller for å holde på ansatte etter endt tilleggsutdanning. Kan man gyldig avtale at arbeidstaker plikter å bli i arbeidsforholdet i et bestemt antall år? Og hvis ja – for hvor lenge? I denne ukens tips ser vi nærmere på bindingsklausuler.

  • Arbeidsrett

    2019

    Høyesterett med dom i Skanska-saken – ansiennitet ikke lenger hovedregelen ved nedbemanning

    Høyesterett avsa 28. februar 2019 dom i den såkalte Skanska-saken, hvor betydningen av ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO – NHO var stridens kjerne. Det har vært mye oppmerksomhet omkring saken, og både LO og NHO har engasjert seg i betydelig grad.