Brexit – hva nå?

Etter lørdagens avstemning i Underhuset råder det stor usikkerhet om når, hvordan og på hvilke vilkår Storbritannia trer ut av EU. Storbritannia har søkt om tre måneders utsettelse av brexit-datoen, men EU har ennå ikke tatt stilling til den. En rekke utfall er mulige. Er du forberedt på alle scenarier?

Følgende utfall er mulig når det gjelder Storbritannias ønske om å ta farvel med EU: Det ene er at avtalen kan bli godtatt (før 31. oktober eller etter en utsettelse). Det andre er at avtalen (eller anmodningen om utsettelse) kan bli forkastet slik at Storbritannia går ut uten en avtale (31. oktober eller etter en utsettelse). Det siste er at en ny folkeavstemning om brexit kan tvinge seg frem som følge av nyvalg eller mistillitsvotum.

Hva skjer hvis avtalen godtas? 

Uttredelsesavtalen forutsetter en toårs overgangsperiode, der Storbritannia for de aller fleste praktiske formål fortsatt behandles som om landet var medlem av EU. Overgangsperioden kan forlenges med inntil to år. Norge (sammen med Island og Liechtenstein) har inngått en egen uttredelsesavtale med Storbritannia som speiler de relevante delene av EUs avtale. Hvis uttredelsesavtalen godtas, vil det følgelig ikke bli noen umiddelbare endringer for Norges handel med Storbritannia. I tillegg til å fastsette en overgangsperiode, regulerer Norges avtale med Storbritannia enkelte overgangsregler som skal gjelde når overgangsperioden utløper. Særlig viktig er reglene som sikrer rettighetene for briter som allerede før overgangsperioden utløper bor eller arbeider i Norge, eller nordmenn om bor eller arbeider i Storbritannia. 

Vi har skrevet mer om uttredelsesavtalen og den norske avtalen her

Etter overgangsperioden er situasjonen mer uviss. Verken uttredelsesavtalen mellom Storbritannia og EU, eller den norske avtalen, er noen handelsavtale som regulerer det fremtidige handelsforholdet mellom partene. En slik avtale vil måtte fremforhandles i løpet av avtaleperioden. Derfor er det fortsatt stor usikkerhet. 

Uttredelsesavtalen er imidlertid ledsaget av en såkalt "politisk erklæring" som skisserer rammene for hvordan det fremtidige handelsforholdet skal se ut. Denne er ikke bindende, og en rekke detaljer gjenstår, men den skisserer ambisjonsnivået. Noen viktige punkter er som følger: 

  1. Det legges opp til en omfattende frihandelsavtale, uten tollbarrierer. Dette forutsetter fremforhandling av opprinnelsesregler, på samme måte som vi har i EØS-avtalen i dag.
  2. Det legges opp til omfattende samarbeid om felles standarder for bl.a. tekniske krav til varer og regulering av store deler av tjenestesektoren. Omfanget av felles regler og standarder vil likevel kunne bli mindre (og muligens mindre forpliktende) enn i dag – det understrekes at partene beholder "regulatorisk autonomi".  
  3. Det legges opp til å videreføre frie kapitalbevegelser, men enkelte unntak kan være aktuelt.
  4. Fri bevegelse av personer slik vi kjenner det innenfor EU/EØS vil ikke gjelde. Når det er sagt, skal partene arbeide for visumfrihet for korttidsopphold, for å tilrettelegge for at visse persongrupper enkelt kan krysse grensene, som for eksempel i forbindelse med ungdomsutveksling, forskning og praksisopphold, samt tilrettelegge for praktisk forenkling av legitime reiser. Den store forskjellen i forhold til i dag er at den generelle retten til å ta arbeid eller bosette seg på tvers av grensene, ikke skal gjelde.
  5. Det skal være stor grad av samarbeid for å sikre like konkurransevilkår ("level playing field"), bl.a. når det gjelder konkurranse- og statsstøttepolitikk, samt minstekrav til miljø, sosiale bestemmelser, skattepolitikk o.l.. Dette reflekterer EU-landenes frykt for at Storbritannia vil kunne stå sterkere i internasjonal konkurranse ved å slakke på for eksempel miljøstandarder. Hvor langt dette vil gå er likevel uavklart – erklæringen fastslår at forpliktelsene skal stå i forhold til "graden av økonomisk integrasjon". Med andre ord: Om Storbritannia ønsker å avvike fra det nivået EU har lagt seg på innen et bestemt område, kan det gi begrensninger i markedsadgangen. 

Hva betyr dette for Norge? 

Norge vil ikke være part i EUs avtale med Storbritannia og må i prinsippet fremforhandle egne frihandelsavtaler med Storbritannia. Antakelig vil man på mange områder ligge tett opp mot EUs avtale, slik EFTA-landene har gjort med uttredelsesavtalen, selv om det på noen områder er mulig med særlige ordninger der begge parter har interesse av det, og Norges EØS-medlemskap ikke er til hinder for egne regler.

Hva EU og Storbritannia blir enige om, får likevel stor indirekte betydning for Norge:

  1. På områder som dekkes av EØS-avtalen, og hvor EU også blir enig med Storbritannia om felles standarder, vil Norge også ha felles standard med Storbritannia og derfor et godt grunnlag for en avtale.
  2. Der Norge er bundet av totalharmonisert EØS-regelverk, vil vi på den annen side ikke ensidig kunne avtale unntak for Storbritannia. Vi kan for eksempel ikke ensidig gi unntak fra reglene om veterinær grensekontroll. Hva EU fremforhandler blir derfor viktig også for Norge.
  3. Særlig på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen kan Norge få avvikende reguleringer. Det gjelder bl.a. toll, samt landbruks- og fiskerisektoren. Norge og Island har allerede fremforhandlet en midlertidig handelsavtale for varer som trer i kraft dersom Storbritannia går ut uten en avtale, som bl.a. viderefører dagens tollfrihet på industrivarer og tollfrie kvoter for fisk. Avtalen er beregnet på et no deal-scenario og er uansett midlertidig, men den reflekterer et høyt ambisjonsnivå når det gjelder varehandel. Avtalen er også et eksempel på at EFTA-landene har snudd seg rundt raskt og for å få på plass en bilateral avtale uten å vente på EU. 

Hva skjer hvis Storbritannia trer ut uten en avtale? 

Ved en såkalt no deal-brexit er gjelder ikke EUs uttredelsesavtale, eller EFTA-landenes parallelle avtale. Helt på bar bakke står man likevel ikke. Norges forhold til Storbritannia vil ivaretas langt på vei gjennom følgende tiltak: 

  1. Beredskapsavtalen om borgernes rettigheter er inngått mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia. Denne sikrer rettighetene til personer som før brexit-datoen bor eller arbeider i Storbritannia, eller britiske borgere som bor eller arbeider i Norge
  2. Midlertidig frihandelsavtale for varer, som svært langt på vei viderefører tollfrihet og frie varebevegelser. Det er også inngått en bilateral avtale om fiskeriforvaltning (adgang til å fiske i hverandres farvann).
  3. Særlige bilaterale avtaler innenfor transportsektoren (som til dels reflekterer EU-initiativer)
  4. En rekke ensidige tiltak, både fra norsk og britisk side,
  5. Tiltak fra EU, som også får betydning for forholdet mellom Norge og Storbritannia pga. Norges EØS-tilknytning. 

Noen praktiske problemstillinger må likevel forventes. For eksempel bør norske bedrifter være forberedt på at varebevegelsene (i en overgangsfase) kan rammes av kø og kaos på den britiske grensen. Alle som overfører personopplysninger til Storbritannia, må være forberedt på å sikre at databehandleravtalen følger reglene for overføring av personopplysninger til tredjeland. Videre gjelder ikke beredskapsavtalen for personer som ikke oppholder seg eller arbeider i Norge før brexit, slik at britiske borgere som flytter til Norge etter brexit må ha oppholds- og arbeidstillatelse etter reglene som gjelder tredjelandsborgere.

Wikborg Rein har skrevet mer om konsekvensene av en no deal-brexit, se flere artikler lenger ned. Vi gjør oppmerksom på at det på noen områder kan være ny utvikling siden artiklene ble skrevet.

Les flere Brexit-artikler her

  • Statsstøtte og EU/EØS, Finansregulatorisk, Fiskeri og havbruk, Skatterett, Selskapsrett, Offentlige anskaffelser, Konkurranserett, Handelsrett, Kontraktsrett og entreprise, Personvern, Prosedyre

    2019

    Brexit – hva skjer og konsekvenser

    Etter planen skulle Storbritannia forlate EU 29. mars, men EU aksepterte på toppmøtet 21. mars utsettelse til 22. mai, forutsatt at Storbritannia innen 29. mars godtar den utmeldingsavtalen som ligger på bordet .

  • Skatterett

    2019

    Lovendringer i statsbudsjettet for 2020

    Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag, 7. oktober 2019, og inneholdt noen forslag til lovendringer i skatte- og avgiftsregelverket.

  • Finansiering

    2019

    Brexit – betydning for norsk finansbransje

    Norsk finansbransje må ta høyde for at hard Brexit inntrer om kort tid. Her lister vi opp en del relevante punkter for tilpasningen til Brexit.

  • Personvern, Teknologi og IT-rett

    2019

    Storbritannia forbereder seg på personvern etter Brexit: To nye forskrifter

    Når Storbritannia forlater EU, vil Personvernforordningen (GDPR) ikke lenger gjelde direkte i Storbritannia. To nye forskrifter har derfor nylig blitt kunngjort av det britiske parlamentet for i så stor grad som mulig å kunne beholde status quo og er ment å skulle tre i kraft når Storbritannia trer ut av EU. Begge forskriftene ble utgitt i henhold til Storbritannias European Union (Withdrawal) Act 2018.

  • Shipping Offshore

    2018

    New version of Nordic Marine Insurance Plan braces for Brexit – bolstering Nordic arbitration

    The 2019 version of the Nordic Marine Insurance Plan of 2013 (the ‘’Plan’’) has been approved by the Plan’s Standing Revision Committee and will formally enter into force on 1 January 2019. The revisions include a clearer borderline between war and marine risks, an automatic reinstatement clause for loss of hire and several other amendments. It also introduces an arbitration clause.