Koronaviruset, urimelig handelspraksis og plattformansvar

En uheldig følge av koronapandemien er villedende markedsføring som livnærer seg på befolkningens redsel, bekymring og angst. Siden mars har Forbrukertilsynet prioritert villedende og aggressiv markedsføring av produkter som hevder å kunne kurere, forebygge eller på annen måte beskytte forbrukere mot koronaviruset.

Dette er i tråd med EUs Common Position on COVID-19, utstedt av EUs forbrukermyndigheter og Europakommisjonen om temaet "Stopping scams and tackling unfair business practices on online platforms in the context of the Coronavirus outbreak in the EU."

EU trekker frem de to mest rapporterte bruddene på EUs forbrukerlovgivning: (1) udokumenterte påstander om at produkter forebygger eller kurerer en koronainfeksjon, og (2) pågående salgsteknikker og overdreven prising. Slik praksis er forbudt etter direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF), som i norsk rett er gjennomført i markedsføringslovens kapittel 2. I kapittel 2 forbys (i) villedende handelspraksis, enten i form av villedende handlinger eller villedende utelatelser, og (ii) aggressiv handelspraksis. Dermed er en annonse som inneholder uriktige opplysninger som villeder eller sannsynligvis vil villede en forbruker (villedende handlinger) eller som utelater vesentlig informasjon som er nødvendig for at forbrukeren skal ta et informert valg (villedende unnlatelser) forbudt. Når en næringsdrivende utnytter "en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til å påvirke forbrukerens beslutning knyttet til produktet", slik som frykt for koronaviruset, anses praksisen å være aggressiv, jf. markedsføringsloven § 9 og direktivets art. 9.

Hva du må unngå: Noen eksempler fra Norge

Forbrukertilsynet har i en sak om en pille, som ble beskrevet å kunne aktivere og styrke immunforsvaret samt beskytte mot virus, kommet til at annonsen var i strid med markedsføringsloven. Selv om koronaviruset ikke ble uttrykkelig nevnt i annonsen, hadde annonsen mange assosiasjoner til koronaviruset, eksempelvis gjennom bruk av en illustrasjonen lignende den som blir brukt for å skildre koronaviruset av media og av Folkehelseinstituttet. I tillegg opplyste annonsen om at produktet var høyt etterspurt for øyeblikket. Forbrukertilsynet mente denne annonsen ikke bare utgjorde villedende, men også en aggressiv markedsføring, ettersom den utnyttet befolkningens angst og frykt for koronaviruset. Forbrukertilsynet ila en bot på 400 000 norske kroner. Etter våre opplysninger er gebyrets størrelse påklaget.

I en annen sak kom Forbrukertilsynet til at en reklame på Facebook for et kosttilskudd, som hevdet at produktet styrket immunforsvaret og var virushemmende uten å fremlegge dokumentasjon, og som oppga at produktet var "viktig i disse tider", var ulovlig handelspraksis. Reklamen refererte ikke eksplisitt til koronaviruset. Forbrukertilsynet varslet selskapet som reklamerte for produktet om en bot på 250 000 norske kroner.

Common Position on COVID-19: Plattformansvar

Forbudene i direktivet om urimelig handelspraksis og i markedsføringsloven kapittel 2 er rettet mot næringsdrivende som driver en illojal handelspraksis.

Imidlertid er Common Position on COVID-19 primært rettet mot online plattformer, inkludert online markedsplasser. I de tilfeller slike plattformer kun leverer vertstjenester (hosting services) er plattformen, i henhold til artikkel 14 i e-handelsdirektivet (2000/31/EF), kun ansvarlig dersom vertstjenesten har "actual knowledge" til ulovlig virksomhet eller informasjon. I den norske e-handelsloven forutsetter erstatningsansvar at vertstjenesten har utvist forsett eller grov uaktsomhet. For å unngå ansvar må en slik mellommann handle raskt for å stanse tilgangen til informasjonen, dersom tjenesteyteren blir oppmerksom på ulovlig aktivitet eller informasjon. Et av hovedformålene med Common Position on COVID-19 var av den grunn å varsle nettplattformer om de mest rapporterte bruddene på EUs forbrukerlovgivning i forbindelse med utbruddet av koronaviruset, særlig direktivet om urimelig handelspraksis.

Mer effektive håndhevingstiltak

Siden 17. januar 2020 er forbrukermyndigheter i EU gitt nye minimums håndhevingstiltak etter Forordning (EU) 2017/2394. Disse tiltakene kan brukes for å unngå risiko for alvorlig skade på forbrukernes kollektive interesser, forutsatt at det ikke er andre tilgjengelige tiltak som kan sørge for opphør av eller forbud mot overtredelser som omfattes av forordningen. Dette inkluderer overtredelse av e-handelsdirektivet og direktivet om urimelig handelspraksis. Tiltakene kan rettes ikke bare mot overtredelser gjort av næringsdrivende, men også mot leverandører av vertstjenester, eiere av online grensesnitt (som websider og apper), samt domeneregistre og -registrarer.

Forordningen er ennå ikke gjennomført i norsk rett og lovvedtaket, som inneholder de nødvendige endringene, venter for øyeblikket på sanksjonering av Kongen i statsråd.

Når endringene trer i kraft i Norge, vil Forbrukertilsynet ha myndighet til å be en domstol om å pålegge: (a) en hostingtjenesteleverandør eller en eier av et grensesnitt (eks. nettside eller app) å fjerne innhold eller innta en tydelig advarsel, som forbrukerne ser når de får tilgang til grensesnittet; (b) en internettilbyder å begrense tilgangen til grensesnittet; (c) en hostingtjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til grensesnittet; og (d) en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et domenenavn til Forbrukertilsynet.

Næringsdrivende bør derfor sørge for at deres markedsføringskampanjer eller tilbud avstår fra å fremsette udokumenterte påstander om at produkter forebygger eller kurerer koronaviruset. Påstander som fremmes skal støttes av dokumentasjon, og næringsdrivende skal avstå fra å bruke pågående salgsteknikker for å få forbrukeren til å kjøpe produktene, for eksempel ved å gi unøyaktig informasjon om markedsforhold eller om muligheten til å finne produktet. Overdreven prising bør også unngås.

Ikke nøl med å kontakte oss dersom du trenger hjelp med noe av det ovennevnte.

Les våre siste artikler om teknologi og IT-rett

  • Teknologi og digitalisering, Teknologi og IT-rett

    2020

    Sikkerhets- og varslingskravene i utkast til lov om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer

    – en sammenligning med lignende krav i sikkerhetsloven og personopplysningsloven.

  • Teknologi og IT-rett, Personvern, Korona

    2020

    COVID-19 and new IT solutions: Privacy in quarantine?

    The corona virus is putting the health and social contemporary world in crisis. The spreading of the virus is very fast and the implementation of new IT solutions to manage both ascertained and potential corona contagions is under evaluation worldwide. The question is - how will the new technologies handle privacy of individuals?

  • Teknologi og IT-rett, Personvern, Korona

    2020

    COVID-19 and Data Protection

    The Norwegian and three other European data protection supervisory authorities on employers' collection and disclosure of employee data.