Daglig leders stillingsvern

Denne uken kunne vi se overskrifter i mediene om at "Jacob Schram sparkes fra Norwegian og må gå på dagen". Slike overskrifter ser vi regelmessig, og de virker gjerne dramatiske. Hvilket stillingsvern har egentlig daglig leder i norsk rett?

Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser om "virksomhetens øverste leder". Dette vil typisk være den personen som er registrert som selskapets daglige leder i henhold til aksjeloven (i praksis gjerne også med stillingstittel administrerende direktør eller CEO). Ansettelse på åremål stenger ikke for at man regnes som øverste leder. Det skilles heller ikke mellom store og små virksomheter. Det er i prinsippet mulig å ha flere øverste ledere i en virksomhet.

Utgangspunktet – saklig grunn for oppsigelse

Utgangspunktet i norsk rett er at øverste leder nyter samme vern mot oppsigelse som andre ansatte. Det kreves da saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Se nærmere om oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold her

Det stilles imidlertid høyere krav til daglig leders arbeidsprestasjoner, som igjen kan føre til at det skal mindre til for at begrunnelsen regnes som saklig for daglig leder enn for andre ansatte. Dette må sees i lys av den særlige fremtredende rollen daglig leder er bærer av. Stikkord her er eksempelvis høyere lønn, signaleffekten daglig leders opptreden har overfor andre ansatte og styrets tillit.

Etterlønnsavtaler

En viktig forskjell mellom øverste leder og øvrige ansatte, er adgangen til å forhåndsavtale etterlønn mot at man fraskriver seg utvalgte rettigheter i loven. Slik fraskrivelse skjer gjennom forhåndsavtale mellom styret og daglig leder, mot at daglig leder gis rett til etterlønn. Tanken er at sikkerheten for etterlønnen veier opp for de rettighetene man fraskriver seg, og skaper forutberegnelighet for begge parter. Etterlønnens størrelse er imidlertid overlatt til avtalefriheten.

Kjernen i slike etterlønnsavtaler er at øverste leder kan fraskrive seg stillingsvernet i kapittel 15 i tråd med arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. De sentrale rettighetene er kravet til saklig begrunnet oppsigelse, retten til å bestride oppsigelsen og retten til å fortsette i stillingen ved tvist om oppsigelsen. Krav til saksbehandling, oppsigelsesfrister og oppsigelsens form kan også fraskrives.

Det kan også tas inn forbehold om at dersom øverste leder har opptrådt på en slik måte at avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14 er berettiget, skal loven gå foran avtalen. På den måten unngår man at øverste leder kan gjøre krav på etterlønnen i situasjoner han eller hun har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Arbeidsmiljøloven § 14 A-5 fastsetter også at virksomhetens øverste leder kan fraskrive seg rettighetene etter arbeidsmiljølovens kapittel 14 A (begrensninger i adgangen til å avtale konkurranse- og kundeklausuler) mot etterlønn.

Etterlønnsavtaler er utbredt i praksis. En av de viktigste grunnene til dette er konsekvensene en langvarig, uløst tvist om øverste leders arbeidsforhold vil kunne ha for virksomheten.

Tvisteløsning ved voldgift

Det er adgang til å avtale med virksomhetens øverste leder at tvist om oppsigelse skal løses ved voldgift. Dette kan ikke gyldig forhåndsavtales med andre ansatte. Slike avtaler er ikke betinget av etterlønn. Enkelte virksomheter ser seg tjent med dette, blant annet fordi det i voldgift kan avtales taushetsplikt, mens søksmål i de alminnelige domstoler er underlagt offentlighet. Voldgiftsavtaler er likevel ikke særlig utbredt i praksis. 

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Om midlertidige ansettelser på generelt grunnlag

    I krigshistorien er det mange eksempler på slag som bølger frem og tilbake og hvor man bytter på å holde en by eller bare en haug. Også i politikken er det eksempler på at ting endres frem og tilbake, se bare på skattepolitikken og plassering av lokalsykehus. Det er også tilfelle for den del av politikken som handler om arbeidsrett.

  • Arbeidsrett

    2021

    Daglig leders stillingsvern

    Denne uken kunne vi se overskrifter i mediene om at "Jacob Schram sparkes fra Norwegian og må gå på dagen". Slike overskrifter ser vi regelmessig, og de virker gjerne dramatiske. Hvilket stillingsvern har egentlig daglig leder i norsk rett?

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan ansatte få fri fra jobben for å delta i politisk arbeid?

    Arbeidstakere kan ved siden av jobben være folkevalgte representanter til verv i bystyre, kommunestyre eller lignende. Arbeidstakere kan også ønske å bidra til valgkampen, eksempelvis ved å delta i møter, stå på stand eller utføre annet arbeid i politiske partiorganisasjoner. Dersom ansattes fravær er uproblematisk, står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å innvilge fri – forutsatt at avgjørelser fattes innenfor rammen av saklighetskravet for styringsrettsbeslutninger. Fravær kan imidlertid medføre ulemper for arbeidsgiver, eksempelvis fordi det forårsaker utfordringer med bemanning.