Daglig leders stillingsvern

Denne uken kunne vi se overskrifter i mediene om at "Jacob Schram sparkes fra Norwegian og må gå på dagen". Slike overskrifter ser vi regelmessig, og de virker gjerne dramatiske. Hvilket stillingsvern har egentlig daglig leder i norsk rett?

Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser om "virksomhetens øverste leder". Dette vil typisk være den personen som er registrert som selskapets daglige leder i henhold til aksjeloven (i praksis gjerne også med stillingstittel administrerende direktør eller CEO). Ansettelse på åremål stenger ikke for at man regnes som øverste leder. Det skilles heller ikke mellom store og små virksomheter. Det er i prinsippet mulig å ha flere øverste ledere i en virksomhet.

Utgangspunktet – saklig grunn for oppsigelse

Utgangspunktet i norsk rett er at øverste leder nyter samme vern mot oppsigelse som andre ansatte. Det kreves da saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Se nærmere om oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold her

Det stilles imidlertid høyere krav til daglig leders arbeidsprestasjoner, som igjen kan føre til at det skal mindre til for at begrunnelsen regnes som saklig for daglig leder enn for andre ansatte. Dette må sees i lys av den særlige fremtredende rollen daglig leder er bærer av. Stikkord her er eksempelvis høyere lønn, signaleffekten daglig leders opptreden har overfor andre ansatte og styrets tillit.

Etterlønnsavtaler

En viktig forskjell mellom øverste leder og øvrige ansatte, er adgangen til å forhåndsavtale etterlønn mot at man fraskriver seg utvalgte rettigheter i loven. Slik fraskrivelse skjer gjennom forhåndsavtale mellom styret og daglig leder, mot at daglig leder gis rett til etterlønn. Tanken er at sikkerheten for etterlønnen veier opp for de rettighetene man fraskriver seg, og skaper forutberegnelighet for begge parter. Etterlønnens størrelse er imidlertid overlatt til avtalefriheten.

Kjernen i slike etterlønnsavtaler er at øverste leder kan fraskrive seg stillingsvernet i kapittel 15 i tråd med arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd. De sentrale rettighetene er kravet til saklig begrunnet oppsigelse, retten til å bestride oppsigelsen og retten til å fortsette i stillingen ved tvist om oppsigelsen. Krav til saksbehandling, oppsigelsesfrister og oppsigelsens form kan også fraskrives.

Det kan også tas inn forbehold om at dersom øverste leder har opptrådt på en slik måte at avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14 er berettiget, skal loven gå foran avtalen. På den måten unngår man at øverste leder kan gjøre krav på etterlønnen i situasjoner han eller hun har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Arbeidsmiljøloven § 14 A-5 fastsetter også at virksomhetens øverste leder kan fraskrive seg rettighetene etter arbeidsmiljølovens kapittel 14 A (begrensninger i adgangen til å avtale konkurranse- og kundeklausuler) mot etterlønn.

Etterlønnsavtaler er utbredt i praksis. En av de viktigste grunnene til dette er konsekvensene en langvarig, uløst tvist om øverste leders arbeidsforhold vil kunne ha for virksomheten.

Tvisteløsning ved voldgift

Det er adgang til å avtale med virksomhetens øverste leder at tvist om oppsigelse skal løses ved voldgift. Dette kan ikke gyldig forhåndsavtales med andre ansatte. Slike avtaler er ikke betinget av etterlønn. Enkelte virksomheter ser seg tjent med dette, blant annet fordi det i voldgift kan avtales taushetsplikt, mens søksmål i de alminnelige domstoler er underlagt offentlighet. Voldgiftsavtaler er likevel ikke særlig utbredt i praksis. 

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Krav om styringsgruppe for pensjonsordning

    Ikke alle er klar over det – men de aller fleste private foretak vil være forpliktet til å opprette en egen styringsgruppe for pensjonsordningen. En virksomhet som ikke har en slik styringsgruppe i tråd med pensjonsregelverket har heller ikke en pensjonsordning som fullt ut er i tråd med skattereglene. I dette tipset ser vi derfor nærmere på hvilke plikter arbeidsgiver har når det gjelder både opprettelsen av og driften av styringsgruppe for pensjonsordning.

  • Arbeidsrett

    2022

    Privat tjenestepensjonsordning – hva er arbeidsgiver forpliktet til?

    Fra 1. januar 2022 trådte det i kraft nye regler om private tjenestepensjonsordninger som skal sikre "pensjon fra første krone og dag". Kort fortalt sikres dermed flere arbeidstakere høyere pensjonsopptjening, mens arbeidsgiverne gis økte forpliktelser. I dette tipset gir vi en oversikt over hvilke forpliktelser private arbeidsgivere i Norge har til å sikre pensjonsopptjening for sine ansatte.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidsgivers saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers pliktbrudd

    I vårt siste tips før jul skrev vi om saksbehandlingsregler i oppsigelsessaker, med fokus på de lovfestede formelle kravene til arbeidsgivers saksbehandling etter arbeidsmiljølovens kapittel 15. I dette tipset ser vi nærmere på ulike sider av kravene til forsvarlig saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.