Endringer i den norske corporate governance-anbefalingen

Den 14. oktober 2021 lanserte Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) en ny versjon av Norsk anbefaling om Eierstyring og Selskapsledelse (Anbefalingen). Endringene gjelder anbefalinger om bærekraftsmål, sammensetning av valgkomiteen, avtaler med tilknyttede parter og kompensasjon til selskapets ledelse.

Den nye Anbefalingen gjelder fra og med regnskapsåret 2021. Selskaper som ikke følger opp endringene i Anbefalingen i 2021 forventes å redegjøre for etterlevelse av anbefalingen fra 2018 (någjeldende) og bør samtidig redegjøre for hvordan de vil etterleve anbefalingen fra 2021. Nedenfor er endringene markert. For full tekst vises det til Anbefalingen.

Bærekraftig verdiskapning som en integrert del av selskapenes målsetning

En av de sentrale endringene i den nye Anbefalingen er økt bevissthet rundt selskapers samfunnsansvar. NUES gir nå slik anbefaling om styrets ansvar for å utarbeide mål og planer for selskapets virksomhet (kapittel 2):

Styret bør utarbeide klare mål, strategier og risikoprofil for virksomheten, slik at selskapet skaper verdier for aksjonærene på en bærekraftig måte. I dette arbeidet bør derfor styret ta hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Anbefalingen endrer ikke utgangspunktet om at verdiskaping for aksjeeierne er hovedformålet med selskapenes virksomhet, men angir nå noe om hvordan aksjonærverdier bør skapes; Aksjonærverdiene bør skapes på en bærekraftig måte.

Anbefalingen angir økonomiske, sosiale og miljømessige forhold som eksempler på forhold det typisk vil være relevant å ta hensyn til i arbeidet med mål, strategier og risikoprofil. Styret er ansvarlig for å kartlegge og identifisere hvilke bærekraftselementer som har betydning for det konkrete selskapets virksomhet, og etter omstendighetene bør styret derfor også ta hensyn også til andre forhold enn de som uttrykkelig nevnes i Anbefalingen punkt 2.

Til forskjell fra tidligere, er NUES anbefalingens punkt om bærekraft ikke lenger knyttet til retningslinjer med tilhørende rapportering, etter den reviderte Anbefalingen bør bærekraftig verdiskaping i stedet inngå som en integrert del av virksomheten.

I høringsbrevet til den nye Anbefalingen fremhever NUES blant annet samfunnets økte forventninger til selskapers samfunnsansvar som en viktig årsak til endringsforslaget. I kommentarene til bestemmelsen pekes det på at målet med endringen er å knytte hensynet til bærekraft tett opp mot selskapets virksomhet og verdiskapning. Styret bør derfor ha et aktivt forhold til hvordan verdiskapningen påvirker samfunnet.

NUES legger til grunn en vid forståelse av begrepet bærekraft, som dekker alle forhold som er nevnt i regnskapsloven § 3-3 (c), dvs. menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø, bekjempelse av korrupsjon, arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering og miljøvirkninger.

Siden hensynet til bærekraft nå skal ivaretas som en integrert del av målsetningen om verdiskapning, og det ikke lenger vil gjelde en anbefaling om å ha retningslinjer, er henvisningen i Anbefalingen kapittel 10, om at selskapene i verdiskapingen bør ta hensyn til omverdenen, tatt ut.

De her omtalte endringene i Anbefalingen må ses i sammenheng med øvrige norske regler om bærekraftsrappportering:

  • Allmennaksjeselskaper har for det første plikt til å rapportere om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 (c). Rapporteringsplikten omfatter blant annet miljø og sosiale forhold.
  • Videre, den nye åpenhetsloven (i kraft i juli 2022) vil pålegge større virksomheter nye rapporteringsplikter. Et eksempel er plikten til redegjøre for gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger som omfatter menneskerettigheter og arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon "om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold".
  • Endelig peker vi på EUs taksonomiforordning, som blant annet stiller krav om at tilbydere av investeringsprodukter opplyser om andelen av underliggende investeringer som er bærekraftig når produktet markedsføres som grønt eller bærekraftig. Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen ved å sikre bedre informasjonen om bærekraft som en del av

Valgkomiteens uavhengighet styrkes – styremedlemmer ikke del av valgkomiteen

Etter endringen gis følgende anbefaling for selskapets valgkomite (kapittel 7):

Valgkomiteen bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt. Flertallet i valgkomiteen bør være uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Styrets medlemmer eller ledende ansatte i selskapet bør ikke være medlem av valgkomiteen.

Den tidligere anbefalingen om at maksimalt ett medlem av valgkomiteen også kunne sitte i selskapets styre er fjernet. Det fremkommer nå at hverken styrets medlemmer eller andre ledende ansatte bør sitte i selskapets valgkomite.

I kommentaren til Anbefalingen er den tidligere henvisningen til hensynet om tillitsvalgtes erfaring som styremedlem ikke lenger pekt på som relevant for komitesammensetningen – det er alene prinsipper om uavhengighet og habilitet mellom valgkomiteen og dem som velges som er grunnlag for Anbefalingen.

Innspill fra styret og ledelsen har imidlertid fortsatt betydning i selve valgprosessen, både for komite- og styresammensetningen. Det anbefales at komiteens samtaler med styrets medlemmer og daglig leder gjennomføres som individuelle møter. 

Avtaler med tilknyttede parter / likebehandling av aksjeeiere

Etter endringen gis følgende anbefaling om inngåelse av avtaler med nærstående ((kapittel 9):

Instruksen bør angi hvordan styret og den daglige ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter, herunder om det skal innhentes en uavhengig verdivurdering. Styret bør i årsberetningen redegjøre for slike avtaler.

Anbefalingen legger til grunn at styrets behandling av avtaler med tilknyttede parter bør reguleres av styreinstruksen, herunder om det skal innhentes uavhengig verdivurdering og redegjøres for slik avtaler i selskapets årsberetning. Anbefalingen i kapittel 4 om uavhengig verdivurdering i nærstående transaksjoner er erstattet av anbefalingen om reguleringen om det samme i kapittel 9.

I kommentaren fremheves at formålet med anbefalingen er å forhindrehindre overføring av verdier til en tilknyttet part. Dette sikres blant annet ved at selskapet gjøres kjent med mulige interessekonflikter og har en tilstrekkelig grundig behandling av slike avtaler. Anbefalingen forutsetter ikke at den uavhengige verdivurderingen utføres av revisor.

Anbefalingen rekker videre enn allmennaksjelovens regler, da den omfatter alle avtaler med tilknyttede parter uten tilsvarende unntak som i allmennaksjeloven § 3-16. Selskapet kan imidlertid oppstille egne unntak i styreinstruksen – det er opp til selskapene å avgjøre om de vil gjøre unntak for avtaler som allerede reguleres av særskilte saksbehandlingsregler i kraft av loven. I kommentaren presiseres imidlertid at såkalte "alminnelige forretningsavtaler" mellom tilknyttede parter bør reguleres av styreinstruksen.

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Etter endringen gis følgende anbefaling for selskapets godtgjørelse til ledende personer (kapittel 12) :

Retningslinjene om lønn og annen godtgjørelse skal være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Ordningene for lønn og annen godtgjørelse bør bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte, og være enkle.

I lys av at allmennaksjeloven (se blant annet allmenaksjeloven § 6-16 a - Retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i noterte selskaper) fikk nye regler om fastsettelse og rapportering av godtgjørelse til ledende personer i noterte selskaper, ble flere punkter i den tidligere Anbefalingen kapittel 12 ansett overflødige og derfor fjernet. Dette innebærer at det kun er anbefalingen om resultatavhengig godtgjørelse som gjenstår fra forrige versjon av anbefalingen

Det er nå angitt at lønns- og godtgjørelsesordningen bør være utformet på en måte som bidrar til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne samtidig som den bidrar til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte. I kommentaren er det påpekt at styret, for å sikre sammenfallende interesser mellom aksjeeiere og ledelse, bør legge vekt på at ordningen støtter langsiktig verdiskaping i selskapet.

Videre bør retningslinjene være utformet på en tydelig og forståelig måte, samtidig som de bør være enkle å forstå. Dette henger sammen med  at det er selskapets aksjonærer, på generalforsamlingen, som behandler styrets forslag til retningslinjer. I kommentaren fremkommer det at styret, i vurderingen av om ordningen kan anses "enkel" å forstå, bør legge vekt på om den er forutsigbare og lett til å administrere.

Mer fra Wikborg Rein

Wikborg Rein holder jevnlige kurs om NUES-anbefalingen for klienter, og bistår med å oppdatere selskapenes corporate governance-dokumentasjon. Kontakt oss gjerne ved behov for oppfølging eller nærmere avklaring.

Les våre siste artikler om selskapsrett

  • Selskapsrett, Kapitalmarkeder

    2021

    Endringer i den norske corporate governance-anbefalingen

    Den 14. oktober 2021 lanserte Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) en ny versjon av Norsk anbefaling om Eierstyring og Selskapsledelse (Anbefalingen). Endringene gjelder anbefalinger om bærekraftsmål, sammensetning av valgkomiteen, avtaler med tilknyttede parter og kompensasjon til selskapets ledelse.

  • Selskapsrett, Kapitalmarkeder, M&A

    2021

    Endringer i aksjelovgivningen og annen foretakslovgivning

    Fysisk og elektronisk generalforsamling og styremøte likestilles. Skriftlig forhåndsstemming krever fortsatt grunnlag i vedtektene.

  • Skatterett, Fiskeri og havbruk, Selskapsrett, Shipping Offshore, Immaterialrett, Fornybar energi og infrastruktur

    2021

    Skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett 2021

    I revidert nasjonalbudsjett for 2021 som ble fremlagt i dag, var det noen forslag til endringer i skatte- og avgiftsregelverket. Hovedforslagene var høring om ny opsjonsskatteordning samt innføring av produksjonsavgift på vindkraftverk.