Et ansvarlig næringsliv
Vi vet godt at virksomheter kan ha stor påvirkning på miljø, samfunn og enkeltpersoner. De senere årene har vi imidlertid sett en betydelig utvikling i krav og forventninger til at næringslivet skal opptre ansvarlig. Ansvarlighet og bærekraft opptar stadig flere investorer og selskaper – butikk og etikk blir sammenfallende.
For et advokatfirma som Wikborg Rein handler dette blant annet om å stille de riktige spørsmålene til våre klienter tidlig i prosessen.
– Tidligere har virksomheters samfunnsansvar ofte handlet om å bidra positivt til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt, gjennom frivillige og mer eller mindre tilfeldige samfunnsbidrag. Ansvarlig næringsliv handler imidlertid om at virksomhetene skal forebygge og håndtere mulige negative konsekvenser av sin egen virksomhet, med sikte på å oppnå en bærekraftig utvikling, forteller Elisabeth Roscher, leder for Wikborg Reins compliance- og krisehåndteringsteam.
Denne trenden har også inntatt transaksjonsmarkedet for fullt, noe vi i Wikborg Rein ser gjennom vårt transaksjonsarbeid.
– Det handler om et systematisk arbeid som gjennomsyrer hele virksomheten, også den operasjonelle delen. Man må blant annet kartlegge, forebygge, avhjelpe og kommunisere de mest alvorlige risikoene for negativ påvirkning fra virksomheten, fortsetter Elisabeth.
Det er også krav om å forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer og styringssystemer. Dette omtales i sum gjerne som ansvarlig næringsliv eller Responsible Business Conduct (RBC).
Soft law
Wikborg Rein var involvert i noen av de største og mest profilerte transaksjonene i 2018. Vi ser at “soft law” får stadig større betydning for planlegging og gjennomføring av transaksjoner – det anses ikke tilstrekkelig kun å overholde lovgivningen, ifølge Elisabeth.
– Selv om kravene og forventningene i stor grad er formalisert i internasjonale retningslinjer utarbeidet av blant annet OECD og FN, er de fortsatt kun i begrenset utstrekning nedfelt som bindende lovkrav.
Slik soft law har imidlertid over tid en tendens til å utvikle seg til hard law.
– Internasjonalt finnes det en rekke eksempler på slik utvikling, blant annet ved Storbritannias Modern Slavery Act og Frankrikes lov om selskapers “duty of vigilance”. Et eksempel på tilsvarende utvikling i Norge er anskaffelsesloven § 5 hvor det blant annet er krav om at oppdragsgiver skal ha “egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter.”
Forventninger til et ansvarlig næringsliv
Norske myndigheter har en tydelig uttalt forventning om at både offentlige og private norske selskaper med internasjonal virksomhet kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for brudd på menneskerettigheter (UNGP).
Dette gjelder uavhengig av hvilke land virksomheten opererer i. Både OECDs retningslinjer og UNGP krever at selskapene gjennomfører konkrete risikovurderinger og forebyggende due diligence prosesser.
– OECD utarbeidet nylig en veileder for risikobaserte aktsomhetsvurderinger, hvor hovedprinsippene er at selskap skal bidra til en bærekraftig utvikling. De skal aktivt utføre aktsomhetsvurderinger for å sikre at de ikke bidrar til negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø gjennom egen virksomhet, i leverandørkjeden eller hos andre forretningsforbindelser, sier Elisabeth.
Beaching
Veilederen presenterer en modell for aktsomhetsvurderinger i seks ulike trinn med tilhørende forklaring og praktiske eksempler. Såkalt beaching er et eksempel som illustrerer behovet for denne type aktsomhetsvurderinger ved salg av gamle utrangerte skip. Beaching innebærer at skip kjøres opp på strender når det er høyvann for opphugging uten faste installasjoner eller oppsamling av farlig og forurensende avfall.
– Dette fikk særlig mye oppmerksomhet i 2017 da 16 skip med norske eierinteresser ble sendt til skraping på asiatiske strender, forteller Elisabeth.
Ifølge Elisabeth innebærer denne praksisen flere utfordringer fra et ansvarlig næringslivsperspektiv.
– Eierne oppnår høyere pris for skipet, men beaching innebærer på ingen måte en ansvarlig praksis for opphugging. Det benyttes vanligvis svært lavtlønnede arbeidere, det rapporteres om barnearbeid, og det er stor risiko for liv og helse ved utføringene av arbeidet. I tillegg er det svært høy risiko for forurensning og miljøskader når miljøfarlig avfall blir med tidevannet ut til havs igjen.
En ansvarlig advokat
Wikborg Rein har lenge bistått klienter med compliance og etikk. Utviklingen stiller imidlertid stadig nye krav til hvilke råd man skal gi klientene. Dette gjelder ikke minst i arbeidet med transaksjoner.
– Mange compliance-tiltak kan fremstå kostbare og gir kanskje ingen umiddelbare eller synlig gevinster. Særlig på områder der det ikke finnes lovkrav, kan det være fristende for virksomhetene å velge den enkleste og billigste utveien. Har man et litt mer langsiktig perspektiv, kan det imidlertid være nettopp disse valgene som sikrer verdiskapning på sikt, og som hindrer negativ medieomtale og at investorer trekker seg ut.
Elisabeth mener det blir stadig viktigere for advokater å gi klientene gode råd også på områder som ikke er strengt lovregulerte.
– Det handler ikke lenger bare om å følge loven – et stadig mer ansvarlig næringsliv vil fort dømme selskaper som ikke tar sitt ansvar, avslutter Elisabeth.