Gass er ikke lenger bare gass

EU-kommisjonen kom like før jul med andre forslagspakke til "Fit for 55". Denne gangen inneholdt pakken blant annet lovforslag om regulering av det europeiske gassmarkedet.

Formålet med disse lovforslagene er å dekarbonisere EUs gassmarked ved å lette opptaket av fornybare- og lavkarbongasser, inkludert hydrogen, og å sørge for energisikkerhet. Budskapet er at gass har en rolle å spille i det grønne skiftet, men at hensikten med reglene er å legge til rette for en utfasing av bruken av fossile gasser og erstatte dette med "rene" gasser.

For aktører i markedet blir det da viktig å lære seg EUs gassdefinisjoner:

  • Naturgass (natural gas) = alle gasser som hovedsakelig består av metan, herunder biogass og gass fra biomasse, særlig biometan, eller andre typer gass, som teknisk og sikkert kan injiseres inn i og transporteres gjennom naturgassystemet.
  • Fornybar gass (renewable gas) = biogass, inkludert biometan, og fornybare gassformige brensler som er del av drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse ("RFNBOs"), herunder hydrogen produsert av fornybare kilder.
  • Lavkarbonhydrogen (low-carbon hydrogen) = hydrogen hvis energiinnhold kommer fra ikke-fornybare kilder som oppfyller krav om reduksjon av klimagassutslipp på 70%.
  • Lavkarbongass (low carbon gas) = delen av gassformig brensel i resirkulert karbondrivstoff som definert i artikkel 2 nr. 35 i direktiv (EU) 2018/2001). Det inkluderer også lavkarbonhydrogen og syntetiske gasser som møter samme krav som lavkarbonhydrogen.
  • Lavkarbondrivstoff (low carbon fuels) = resirkulert karbondrivstoff som definert i artikkel 2 i direktiv (EU) 2018/2001. Det inkluderer også lavkarbonhydrogen og syntetiske gasser som møter samme krav som lavkarbonhydrogen.

På årets siste dag ble EU kommisjonens forslag til gassens rolle i taksonomien lekket. Å inkludere produksjon av gass i taksonomien vil være viktig blant annet for tilgangen til kapital for fremtidige prosjekter. Forslaget legger opp til at gass (og også atomkraft) vil kunne bli regnet som bærekraftige investeringer i en overgangsperiode. Vilkårene er imidlertid så strenge at det vil være krevende å oppfylle dem. For gasskraftverk settes utslippskravene til 270 gram pr. kWh, hvilket innebærer at det enten må blandes inn hydrogen eller biogass i gassen eller CO2-utslippene må renses.

Forslagene skal nå vurderes av mange ulike instanser, noe som kan føre til både endring og forkasting av forslagene. Fristen for dette arbeidet er fire måneder med mulighet til å forlenge med to.

 

Les mer om bærekraft

  • Bærekraft, Fornybar energi og infrastruktur, Skatterett

    2022

    Summary of the New US Climate Bill

    After months of wrangling and negotiations, US Congress passed the Inflation Reduction Act of 2022 (the "IRA") last month. The bill contains ground-breaking climate change measures and is projected to lead to USD 370 billion in government investment in renewable energy and climate change programs in the next 10 years. These measures are likely to open significant business opportunities for companies operating in the renewable energy sector.

  • Bærekraft, Olje og gass

    2022

    Klimasøksmål – en global trend

    De siste årene har vi sett en økning i antall rettssaker som gjelder klima. Som kjent ble den norske stat frikjent i Høyesterett i 2020 for brudd på miljøparagrafen i Grunnlovens § 112, etter å ha blitt saksøkt av Greenpeace og Natur og Ungdom i forbindelse med nye utvinningstillatelser i Barentshavet. Saken venter nå behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

  • Bærekraft, Immaterialrett

    2022

    Hvordan unngå grønnvasking

    Miljøpåstander som bærekraftige fond, miljøvennlige bomull og grønn elektrisitet, blir stadig hyppigere brukt i markedsføring på tvers av bransjer. Dersom du bruker eller ønsker å bruke miljøpåstander i din markedsføring, er det viktig at du er bevisst på relevante reguleringer. Fravær av for eksempel dokumentasjon som underbygger miljøpåstander vil kunne utgjøre ulovlig markedsføring i form av grønnvasking.