Grønn bølge i kapitalmarkedet

Risiko og muligheter knyttet til miljø, sosiale og forretningsetiske forhold ("ESG"), har blitt stadig viktigere for kapitalmarkedet, med særlig oppmerksomhet rundt menneskeskapte klimaendringer. Selskaper med ESG høyt på agendaen og helst med klimafremmende virksomhet, tiltrekker seg investorer og kapital.

ESG-aksjer har sett en reprising og Oslo Børs melder om at en grønn lånebølge gir obligasjonsrekord. Både utstedere og øvrige aktører i finans- og kapitalmarkedet vil oppleve betydelige regelverksendringer knyttet til bærekraft. EUs bærekraftsinitiativ vil være sentralt på dette stadig viktigere området. Det øvrige regelverket for kapitalmarkedsområdet står heller ikke stille. Nedenfor gir vi en oversikt for noen utvalgte temaer.

EUs bærekraftinitiativ

Det har ikke eksistert et entydig rammeverk for å vurdere hvilke investeringer og utstedere som kvalifiserer som bærekraftige. En rekke initiativ er tatt av institusjonelle investorer, ulike organisasjoner og institusjoner for å definere hva som utgjør "bærekraftige" investeringer, og det har blitt etablert en markedspraksis som langt på vei fungerer. Samtidig har det vært sett eksempler på "grønnvasking" hvor finansielle produkter markedsføres som bærekraftige uten å være det. Investorene har vært henvist til å gjøre seg opp en selvstendig mening uten veiledning i klart definerte kriterier.

I mars 2018 lanserte EU-kommisjonen en handlingsplan for bærekraftig finans ("Action Plan on Sustainable Finance") som et ledd i en strategi for å integrere ESG i EUs regelverk på finansområdet og for å mobilisere finansmarkedene til bærekraftig vekst. Som et første ledd i handlingsplanen kommer det nå regelverk på fire områder som skal sikre enhetlig praksis i EUs kapitalmarkeder og bidra til større transparens for investorer. Her er en oppsummering av dagens situasjon:

  • Klassifisering av bærekraftige investeringer: EUs klassifiseringsforordning ble vedtatt politisk i EU rett før årsskiftet og vil bli endelig vedtatt i løpet av kort tid. Regelverket fastsetter vilkår for at et finansielt produkt skal kunne anses som en bærekraftig investering. Overordnet innebærer reglene at produktet må gi vesentlige bidrag til minst ett av EUs seks bærekraftsmål, uten samtidig å gjøre vesentlig skade på noen av de andre målene. I tillegg må selskaper som det investeres i etterleve forretningsetiske standarder, og det skal også angis hvor stor andel av det finansielle produktet som bidrar til bærekraftsmålene. Nærmere regler om hva som kan anses å bidra vesentlig til bærekraftsmålene skal fastsettes i EUs såkalte "taksonomi" (klassifisering) som i første omgang vil inneholde tekniske kriterier innenfor sju ulike sektorer og 67 ulike næringsaktiviteter. En ekspertgruppe publiserte en foreløpig rapport med forslag til taksonomi i juni 2019 og det forventes at endelige regler vedtas i løpet av 2020. Selv om dette blir et omfattende regelverk på et til nå uregulert område, er forslaget til taksonomi i stor grad basert på allerede etablert markedspraksis. Siden formålet fra EUs side er å skape klarhet for alle aktører, samtidig som man ønsker å kanalisere kapital til bærekraftige investeringer, er det ikke ønske om å fastsette for strenge krav som eventuelt kan hindre utvikling av markedet. 
  • Integrering av ESG i investorinformasjon: Klassifiseringsforordningen fastsetter nye krav om at store selskaper som har noterte aksjer eller obligasjoner og mer enn 500 ansatte skal offentliggjøre informasjon om hvor stor andel av omsetningen som kommer fra bærekraftige aktiviteter og hvor stor del av selskapets totale investeringer som gjelder bærekraftige eiendeler. Dette blir et nytt krav som vil gjelde også ikke-finansielle aktører som allerede er omfattet av regler om offentliggjøring av ikke-finansiell informasjon.
  • Referanseindekser for lavkarbon: Det tredje området som nå reguleres i en ny forordning ((EU) 2019/2089) er referanseindekser bestående av selskaper som skal bidra til å nå EUs klimamål. Selskaper som skal inngå i en lavkarbon-referanseindeks må kunne demonstrere vesentlig lavere utslipp enn det som gjelder ellers i investeringsuniverset. Det er altså ikke nok at utslippene er lave i seg selv, hvis selskapene er i en bransje der utslippene generelt er lave (typisk media, helse mv). Lavkarbonreferanseindekser vil være aktuelle målestokker for lavkarbonfond og andre med bærekraftige investeringsmandater.
  • Offentliggjøring av bærekraftsinformasjon fra aktive forvaltere og rådgivere: Det siste området som nå reguleres i en ny forordning ((EU) 2019/2088) er informasjon fra aktive forvaltere og finansielle rådgivere. Disse skal nå offentliggjøre informasjon om hvordan bærekraft er integrert i investeringsbeslutningene eller rådgivningen. Informasjonen skal omfatte både hvordan investeringene påvirker omgivelsene og om investeringene er bærekraftige, samt hvordan bærekraftsrisiko (typisk klimarisiko) påvirker lønnsomheten i de investeringene som foretas. 

    På siden av dette nye regelverket er det nå også foreslått å innarbeide bærekraftkriterier i de nye MiFID-reglene og at bærekraft blir en del av egnethetsvurderingen ved investeringsrådgivning.
  • EU Green Bond Standard: I tillegg til disse regelverksendringene er det et pågående arbeid i EU for å etablere en standard for grønne obligasjoner. En teknisk ekspertgruppe avla en rapport i juni 2019 der det foreslås en ikke-juridisk standard som vil tilsvare markedspraksis som i dag i hovedsak er nedfelt i ICMA Green Bond Principles. Ifølge forslaget må obligasjonene oppfylle følgende vilkår for å anses som grønne:
  1. Obligasjonene må finansiere virksomhet som kan anses som grønt i henhold til kriteriene i taksonomien,
  2. utsteder av obligasjonene må etablere et rammeverk som beskriver hva finansieringen går til, kriterier for utvelgelse av prosjekter, rapportering mv,
  3. utsteder pålegges rapportering av allokering av midlene til grønne prosjekter og rapportering av virkningen ("impact"), og
  4. krav om verifikasjon av rammeverket og allokeringsrapporten fra en uavhengig aktør.

Ekspertgruppen foreslår at uavhengige aktører som verifiserer obligasjonene (typisk Cicero, Sustainalytics, VigeoEiris, DNV-GL, osv) må registreres hos det europeiske tilsynsorganet ESMA.

Til tross for omfattende nye regler, er det fortsatt mange detaljer, slik som taksonomien, som vil bli fastsatt delegerte rettsakter (EU-forskrifter). Det antas at det meste vil være på plass i løpet av 2021. EU gjør det imidlertid klart at dette er et område som vil bli fulgt opp jevnlig og utviklet videre for at EU skal kunne nå klimamålene i Paris-avtalen.

Andre initiativ

Som nevnt foreligger det allerede i dag mer eller mindre omforente normer og markedspraksis knyttet til forskjellige typer finansielle instrumenter.

  • Euronext (Oslo Børs) lanserte nylig nye retningslinjer for ESG rapportering til erstatning for Oslo Børs' eksisterende retningslinjer. Retningslinjene skal hjelpe de noterte selskapene med å adressere vesentlige temaer og viktige prinsipper som selskapene bør hensynta ved ESG rapporteringen og Investor Relations-arbeidet. Selskapene kan velge å legge den tidligere veiledningen til Oslo Børs til grunn ved utarbeidelse av årsrapporten og/eller separat redegjørelse om samfunnsansvar for regnskapsåret 2019.

Wikborg Rein arbeider løpende med ESG- problemstillinger for våre klienter og vil aktivt bidra til informasjon om regel- og normutviklingen på dette området gjennom seminarer, work-shops, nyhetsbrev og løpende rådgivning. Ta gjerne kontakt for et tilpasset opplegg.

Andre regelverksendringer

Regelverket og lovgivningen knyttet til kapitalmarkedet er i stadig endring. Vi nevner nedenfor noen utvalgte temaer:

  • MAR (EUs Markedsmisbruksforordning) er innført i EU, men er for EØS-landene på hold i påvente av endringer i EØS-avtalen. Det var forventet at ikrafttredelse ville skje i april i år, men mye tyder på at MAR først vil tre i kraft i 2021. MAR vil medføre et endret regime for føring av innsiderlister (med vesentlig flere datapunkter og krav om å kunne produsere "time-print" på et hvilket som helst tidspunkt). Prosedyrene for utsatt offentliggjøring endres og mer overlates til utstederne. Det innføres "røde perioder" med handleforbud for primærinnsidere 30 dager før periodisk regnskapsinformasjon offentliggjøres. Meldepliktreglene endres (forenkles). Det er bebudet at Finanstilsynet vil komme med en veiledning før MAR trer i kraft i Norge.
  • Oslo Børs har fjernet regler i de løpende forpliktelsene knyttet til informasjonsdokument ("IM") og utvidet melding. Som følge av at kravene til IM oppheves har Oslo Børs i tillegg vedtatt at der et selskap som er notert på Oslo Børs eller Oslo Axess gjennomfører en transaksjon som innebærer at selskapet vesentlig endrer karakter og fremstår som nytt selskap, skal tilleggsopplysninger til markedet offentliggjøres ved at det utarbeides et dokument som tilfredsstiller kravene til et "tilsvarende dokument" etter prospektreglene.
  • Nye regler i allmennaksjeloven for noterte selskap knyttet til vesentlige nærståendetransaksjoner (allmennaksjelovens § 3-8 flg.) trådte i kraft ved årsskiftet. Utover definisjon av hva som skal anses som vesentlig og nærstående, angir allmennaksjeloven nærmere regler for offentliggjøring av nærstående transaksjoner som supplerer verdipapirhandelloven og børsreglene. Se tidligere sak om endringer i akskje- og allmennakskjeloven.

Kontakt oss gjerne for oppdateringer, work-shops og annen form for opplæring og diskusjon rundt ESG og andre temaer innen kapitalmarkedsområdet.

  • Kapitalmarkeder, Korona

    2020

    Nye regler om tilbudspris i pliktige tilbud

    Regjeringen har 27. mars 2020 som ledd i de økonomiske tiltakene mot koronakrisen lagt frem forslag om en endring i verdipapirhandelloven. Forslaget skal gjøre det mulig å gi forskriftsregler om unntak fra hovedregelen om pris i pliktig tilbud. Formålet med forskriftshjemmelen er å legge til rette for nødvendig oppkapitalisering og restrukturering av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess.

  • Selskapsrett, Kapitalmarkeder, M&A, Korona

    2020

    Unntaksforskrift for avholdelse av styremøter, generalforsamling, etc.

    Med hjemmel i Koronaloven, ble forskrift med unntak fra aksje- og allmennaksjelovens alminnelige krav om avholdelse av fysiske styremøter og generalforsamlinger vedtatt og meddelt Stortinget fredag 27. mars. Forskriften er ikke blant de forskriftene som ble opphevet av Stortinget lørdag 28. mars, og unntaksreglene trådte i medhold av koronaloven § 4 i kraft lørdag 28. mars.

  • Selskapsrett, Finansregulatorisk, Kapitalmarkeder, Korona

    2020

    Koronaviruset: Rettslig betydning for selskapene og finansmarkedet

    Hvilken fleksibilitet har aksje- og allmennaksjeselskaper ved avholdelse av styremøter, generalforsamling og utdeling av utbytte? Hvordan virker de endrede økonomiske betingelsene inn på årsregnskapet for 2019? Hvilke tiltak iverksetter myndighetene for å sikre likviditet og fortsatt utlån fra bankene? Koronaviruset utfordrer selskapene, og gir opphav til ulike spørsmål av både praktisk og rettslig karakter. Her svarer vi på utvalgte selskapsrettslige og verdipapirrettslige spørsmål.