Her er de mest sentrale skatte- og avgiftsendringene

Støre-regjeringens statsbudsjett for 2023 ble lagt frem i dag, og vi vil i dette nyhetsbrevet omtale de viktigste skatte- og avgiftsendringene.

Flere av endringene var kjent fra før av, eller forventet, men det er også en del endringer som ikke man forventet. Mange ventet også på nye regler for beskatning av privat konsum i selskaper, men disse reglene er fortsatt til vurdering og vil tidligst bli innført fra 2024. Det blir heller ikke innført nye eller strengere regler for utflytting fra Norge, slik mange har spekulert i.

Økt skatt på privatpersoners aksjeinntekter

Det foreslås å øke skatten på privatpersoners aksjeinntekter fra 35,2 % til 37,84 %. Dette skjer teknisk sett ved at utbytte og aksjegevinst oppjusteres med 1,72 (opp fra 1,6) og deretter skattlegges med den alminnelige skattesatsen på 22 %. Tilsvarende vil tap på aksjer oppjusteres med 1,72 før det fradras i alminnelig inntekt. Denne endringen hever samlet skattebelastning fra 49,5 % til 51,5 % (underliggende selskapsbeskatning og utbyttebeskatning).

Forslaget legger opp til at den økte satsen skal gjelde fra i dag, 6. oktober 2022.

Økt formuesskatt

Det foreslås at formuesskatten økes fra 0,95 % til 1,00 % på formuer inntil NOK 20 millioner. Formuesskatten er i dag 1,1 % på formuer over NOK 20 millioner, og det foreslås opprettholdt.

Per nå gis det en verdsettelsesrabatt på 25 % for aksjer og næringseiendom. Denne rabatten foreslås redusert til 20 %, slik at aksjer verdsettes til 80 %. Samtidig foreslår man at verdsettelsesrabatt for direkteeide driftsmidler (dvs. som typisk eies i et enkeltpersonforetak) økes fra 20 % til 25 %, slik at disse verdsettes til 75 %.

Endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2023.

Økt arbeidsgiveravgift på lønn over NOK 750 000

Det foreslår at arbeidsgiveravgiften økes med fem prosentpoeng for den del av lønn som overstiger NOK 750 000. Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget for arbeidsgiver, noe som demper effekten noe for de fleste virksomheter. Totalt innebærer det at maksimal marginalskattesats på lønn øker fra 53,9 % til 55,8 %. Endringen foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2023.

Kraftverksbeskatning

Som tidligere kunngjort av Finansdepartementet innføres det en del endringer og økt skatt for kraftproduksjon. Grunnrenteskatten for vannkraftverk økes fra 37 % til 45 %. Dette kommer i tillegg til alminnelig inntektsskatt, og innebærer at samlet beskatning blir 67 %. Denne satsøkningen gjelder allerede fra inneværende år, 2022.

For vindkraftverk har det hittil ikke vært ilagt grunnrenteskatt, men dette blir nå introdusert fra 2023 med samme satser som for vannkraftverk. De nærmere detaljer i forslaget vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2022.

Det innføres også et høyprisbidrag på 23 % for kraftpriser over 70 øre kWh. Dette høyprisbidraget gjelder fra 28. september 2022, og omfatter alle vannkraftverk med påstemplet merkeytelse på 100 kVA eller mer. Fra 1. januar 2023 omfatter det også vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW og vindkraftverk på land og til havs. Høyprisbidraget vil beregnes ut fra kontraktspris i visse langsiktige kontrakter og ellers ut fra spotpris. For aktører som har inngått finansielle kontrakter før 28. september 2022, skal det tas hensyn til tap eller gevinst på disse kontraktene.

For å legge til rette for at sluttbrukere kan inngå fastprisavtaler, og ikke kun større industribedrifter, foreslås det også et nytt kontraktsunntak for beregning av grunnrenteskatten for visse standard fastprisavtaler. De nærmere detaljer vil bli regulert i forskrift.

For både økningen i grunnrenteskatt fra 2022 og innføringen av høyprisbidrag fra 28. september 2022, er det en problemstilling hvorvidt det er i strid med Grunnloven § 97 å innføre dette. Finansdepartementet gir en omfattende redegjørelse for denne problemstillingen, som også har vært vurdert av Justisdepartementet, og konkluderer med at det ikke er i strid med Grunnloven. Vi antar imidlertid at dette er en konklusjon som kan bli utfordret av bransjen, og da kanskje særlig for økningen av grunnrenteskatten med virkning fra 1. januar 2022.

Grunnrenteskatt på havbruk

Det har allerede vært en omfattende debatt om forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Forslaget ble sendt på høring 28. september 2022, og i statsbudsjettet blir det også omtalt. Skatten vil bli utformet som en kontantstrømskatt på 40 % hvor det gis løpende fradrag for kostnader og investeringer, i stedet for avskrivninger. Inntektene skal fastsettes basert på noterte priser på Nasdaq. Det er foreløpig ikke foreslått noe unntak for langsiktige kontrakter til andre priser enn Nasdaq. Det vil også være et bunnfradrag for å skjerme de aller minste aktørene. Forslaget har allerede møtt betydelig motstand fra næringen, særlig knyttet til investeringer. Grunnrenteskatten skal kun gjelde sjødelen av næringen, og ikke det som knytter seg til for eksempel settefisk, slakt og videreforedling. Det innebærer at for store deler av kostnadene og investeringene i sektoren vil det ikke gis fradrag for i kontantstrømskatten. Høringsfristen for forslaget er 4. januar 2023, og endelige regler vil bli presentert senere i 2023.

Petroleumsskatt

For petroleumssektoren ble det i 2020 vedtatt midlertidig økning av friinntektssatsene. Dette var en del av krisepakken i forbindelse med koronapandemien. Friinntekten innebærer at selskapene får fradrag for et større beløp enn de faktiske investeringene, og ble i 2020 økt til 17,69 %. Satsen foreslås nå redusert til 12,4 %, med virkning fra 2023.

Grenseoverskridende omorganiseringer

Skatteloven åpner opp for at visse fusjoner, fisjoner mv. som er grenseoverskridende kan gjennomføres uten beskatning, på samme måte som omorganiseringer i Norge. Det har imidlertid vært et tilleggsvilkår at omorganiseringen også må være basert på skattemessig kontinuitet i utlandet. Det har heftet mye usikkerhet rundt dette vilkåret, og Finansdepartementet foreslår nå at vilkåret fjernes fra og med 2022. Dette vil gjøre det enklere å gjennomføre slike grenseoverskridende omorganiseringer uten skattemessige konsekvenser.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Finansdepartementet har hatt på høring forslag til nye regler for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer, som følge av en dom fra Borgarting lagmannsrett i 2021 (Statnett III-dommen). Basert på høringen, foreslår nå Finansdepartementet at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnrenteskatt for nettanlegget. Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Ved verdsettelsen skal det benyttes en sjablongmetode som utgjør 3 % av verdien av nettanlegget. Endringen trer i kraft fra 2023.

Merverdiavgift for elbiler

Regjeringen har tidligere varslet at merverdiavgiftsfritaket for elbiler skal delvis avvikles. Som ventet blir det derfor nå foreslått at for elbiler med en kjøpspris på over NOK 500 000 så skal det ilegges merverdiavgift på det overstigende beløpet. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2023.

Samtidig blir det også foreslått at fritaket for batterier til elbiler blir opphevet.

Merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester

I 2016 ble det innført et eget fritak for omsetning av elektroniske nyhetstjenester, med sikte på lik behandling som papiraviser. Fritaket er rettet mot nyhets- og aktualitetsstoff, og ikke underholdning. Det har vist seg krevende å praktisere fritaket, da det forutsetter at det gjøres konkrete vurderinger av innholdet i hver enkelt TV-kanal. Finansdepartementet foreslår derfor nå å avvikle dette fritaket med virkning fra 1. januar 2023, slik at det skal pålegges merverdiavgift på alle kanaler, inkludert nyhetskanaler.

Merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet

Finansdepartementet foreslår å innføre en generell merverdiavgiftsplikt for kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. I dag er det slik merverdiavgiftsplikt for visse kjøp av tjenester fra utlandet, hvor kjøperen i Norge selv må beregne og innberette merverdiavgift. Dette gjelder for tjenester som er fjernleverbare og hvor kjøperen er næringsdrivende eller en offentlig virksomhet. De nye reglene vil innebære at alle, også forbrukere, skal belastes merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, og at det gjelder alle former for fjernleverbare tjenester. For forbrukere vil det være den utenlandske selgeren som må sørge for oppkreving og betaling av merverdiavgiften.

For salg av fjernleverbare tjenester fra Norge til utlandet, innføres det en tilsvarende regel som innebærer fritak fra merverdiavgift i Norge uavhengig av hvem kjøperen i utlandet er.