Hva er en fagforening?

Fra tid til annen dukker det opp organisasjoner i norsk arbeidsliv som skiller seg fra de tradisjonelle oppfatningene om hva en arbeidstakerorganisasjon er. I slike situasjoner kan det oppstå spørsmål om en organisasjon rettslig sett er å anse som en "fagforening". Dette ser vi nærmere på i denne ukens tips.

I det følgende ser vi nærmere på hva en fagforening er, og hvilke krav som er satt opp for at en sammenslutning av arbeidstakere rettslig sett betraktes for å være en fagforening. Spørsmålet har betydning for om det er inngått eller kan inngås avtaler som rettslig sett er å anse som tariffavtaler. En tariffavtale er i henhold til arbeidstvistloven "en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold." Det er følgelig et vilkår for at det foreligger en tariffavtale at parten på arbeidstakersiden er en fagforening. Spørsmålet om det foreligger tariffavtaler kan igjen få en rekke konsekvenser for begge parter i arbeidslivet, herunder virkninger av en slik avtale, hva som bindende kan avtales og de lovfestede rettene til å benytte kampmidler som streik mv ved uenighet i forhandlinger om tariffavtale.

Begrepet fagforening

Det følger av arbeidstvistloven at en fagforening er «enhver sammenslutning» som «har til formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere». I praksis spenner fagforeninger fra store fagforeninger som LO (Landsorganisasjonen i Norge), med ca. 900.000 medlemmer, til små såkalte "husforeninger" eller "klubber" med få enkeltmedlemmer i den enkelte bedrift. Etter tidligere arbeidstvistlov måtte en fagforening ha minst 25 medlemmer og et valgt styre, men dette er ikke lenger et krav under gjeldende lov for å oppfylle fagforeningsbegrepet. Det følger nå av rettspraksis at det ikke er et krav at sammenslutningen er beregnet for en viss varighet eller har en bestemt og fast organisasjon. I rettspraksis har det også kommet til uttrykk at begrepet også kan omfatte også mer tilfeldige sammenslutninger som skapes for en enkelt anledning og enkelt sak.

Senere praksis fra Arbeidsretten synes likevel å oppstille noe strengere krav til hva som anses som en fagforening. Særlig av Arbeidsrettens avgjørelser i ARD-2010-19 og ARD 2011-14 fremgår det at begrepet oppstiller krav til at 1) sammenslutningen må være uavhengig av arbeidsgiversiden og 2) det kan tenkes å foreligge visse krav til sammenslutningens struktur og stabilitet. Videre må avgjørelsene forstås slik at det må være en viss nødvendig sammenheng mellom de to nevnte kravene. I sistnevnte avgjørelse uttales det: "Hvilke krav som stilles på dette punkt vil kunne variere blant annet etter de spørsmål tvisten gjelder, og da slik at det vil være en grense for hvor løst organisert en sammenslutning kan være for at den skal kunne anses som en fagforening i lovens forstand". Kravet om at det må foreligge en "viss struktur" er imidlertid ikke nærmere definert i rettspraksis. Rekkevidden av de nevnte avgjørelser fra Arbeidsretten er dessuten noe omdiskutert i faglitteraturen.

Oppsummeringsvis råder det altså noe usikkerhet om hvilke krav som stilles til en fagforening, og det kan tenkes at spørsmålet må besvares ulikt i forskjellige relasjoner. I situasjoner hvor spørsmålet har betydning og det hersker tvil, bør man følgelig underlegge spørsmålet en nærmere analyse.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Redegjørelsesplikten

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse en plikt til å aktivt fremme likestilling i virksomheten. For alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, gjelder også en konkretisert plikt til å redegjøre offentlig for sitt aktive likestillingsarbeid. Plikten gjelder også private virksomheter som jevnlig har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

  • Arbeidsrett

    2021

    Dagpenger gir rett til feriepenger i 2021

    Søndag 7. februar 2021 ble det klart at et flertall på Stortinget vil la de som har vært permitterte eller arbeidsledige under koronapandemien i 2020 og 2021 motta feriepenger basert på mottatte dagpenger.

  • Arbeidsrett

    2021

    Arbeidsgivers ansvar i saker om seksuell trakassering

    Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. I arbeidslivet har arbeidsgiver i denne forbindelse et viktig ansvar for å ivareta egne ansatte og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver og ledelsen har et særlig ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i virksomheten. Det betyr at ledelsen må utarbeide forebyggende tiltak og rutiner, samt stanse trakasseringen dersom noen trakasseres på arbeidsplassen.