Hva er en fagforening?

Fra tid til annen dukker det opp organisasjoner i norsk arbeidsliv som skiller seg fra de tradisjonelle oppfatningene om hva en arbeidstakerorganisasjon er. I slike situasjoner kan det oppstå spørsmål om en organisasjon rettslig sett er å anse som en "fagforening". Dette ser vi nærmere på i denne ukens tips.

I det følgende ser vi nærmere på hva en fagforening er, og hvilke krav som er satt opp for at en sammenslutning av arbeidstakere rettslig sett betraktes for å være en fagforening. Spørsmålet har betydning for om det er inngått eller kan inngås avtaler som rettslig sett er å anse som tariffavtaler. En tariffavtale er i henhold til arbeidstvistloven "en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold." Det er følgelig et vilkår for at det foreligger en tariffavtale at parten på arbeidstakersiden er en fagforening. Spørsmålet om det foreligger tariffavtaler kan igjen få en rekke konsekvenser for begge parter i arbeidslivet, herunder virkninger av en slik avtale, hva som bindende kan avtales og de lovfestede rettene til å benytte kampmidler som streik mv ved uenighet i forhandlinger om tariffavtale.

Begrepet fagforening

Det følger av arbeidstvistloven at en fagforening er «enhver sammenslutning» som «har til formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere». I praksis spenner fagforeninger fra store fagforeninger som LO (Landsorganisasjonen i Norge), med ca. 900.000 medlemmer, til små såkalte "husforeninger" eller "klubber" med få enkeltmedlemmer i den enkelte bedrift. Etter tidligere arbeidstvistlov måtte en fagforening ha minst 25 medlemmer og et valgt styre, men dette er ikke lenger et krav under gjeldende lov for å oppfylle fagforeningsbegrepet. Det følger nå av rettspraksis at det ikke er et krav at sammenslutningen er beregnet for en viss varighet eller har en bestemt og fast organisasjon. I rettspraksis har det også kommet til uttrykk at begrepet også kan omfatte også mer tilfeldige sammenslutninger som skapes for en enkelt anledning og enkelt sak.

Senere praksis fra Arbeidsretten synes likevel å oppstille noe strengere krav til hva som anses som en fagforening. Særlig av Arbeidsrettens avgjørelser i ARD-2010-19 og ARD 2011-14 fremgår det at begrepet oppstiller krav til at 1) sammenslutningen må være uavhengig av arbeidsgiversiden og 2) det kan tenkes å foreligge visse krav til sammenslutningens struktur og stabilitet. Videre må avgjørelsene forstås slik at det må være en viss nødvendig sammenheng mellom de to nevnte kravene. I sistnevnte avgjørelse uttales det: "Hvilke krav som stilles på dette punkt vil kunne variere blant annet etter de spørsmål tvisten gjelder, og da slik at det vil være en grense for hvor løst organisert en sammenslutning kan være for at den skal kunne anses som en fagforening i lovens forstand". Kravet om at det må foreligge en "viss struktur" er imidlertid ikke nærmere definert i rettspraksis. Rekkevidden av de nevnte avgjørelser fra Arbeidsretten er dessuten noe omdiskutert i faglitteraturen.

Oppsummeringsvis råder det altså noe usikkerhet om hvilke krav som stilles til en fagforening, og det kan tenkes at spørsmålet må besvares ulikt i forskjellige relasjoner. I situasjoner hvor spørsmålet har betydning og det hersker tvil, bør man følgelig underlegge spørsmålet en nærmere analyse.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Fratreden ved tvist om oppsigelse

    Arbeidsmiljøloven krever at oppsigelser må være "saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold" jf. § 15-7. Oppsigelser grunnet virksomhetens forhold aktualiseres typisk der arbeidsgiver møter økonomiske utfordringer, og har behov for kostnadsbesparelser, og hvor dette må løses gjennom en nedbemannings- eller omstillingsprosess.

  • Arbeidsrett

    2021

    Sosiale medier og arbeidsforhold

    Sosiale medier har kommet for å bli, men hvilken betydning har slike kanaler i arbeidsforhold? Har eksempelvis arbeidsgiver adgang til å vektlegge arbeidstakeres publiseringer i sosiale medier, og i hvilken grad kan arbeidsgiver selv utforme retningslinjer for bruken av sosiale medier blant ansatte?

  • Arbeidsrett

    2021

    Oppsigelse grunnet samarbeidsvansker

    Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere kan sies opp dersom oppsigelse er saklig begrunnet i "virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold" jf. § 15-7 første ledd. Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold vil kunne foreligge der arbeidstaker forsømmer sine forpliktelser i arbeidsforholdet, og hvor andre virkemidler – som advarsel – ikke anses som en tilstrekkelig reaksjon. En praktisk problemstilling i denne forbindelse er hvilken adgang arbeidsgiver har til å si opp en arbeidstaker i en situasjon hvor det foreligger alvorlige samarbeidsvansker.