Hvilke lovendringer påvirker arbeidsgivere i 2022?

Nytt år betyr også at nye lovendringer trer i kraft fra 1. januar. Vi gir deg en kort innføring i de viktigste endringene arbeidsgivere må være oppmerksomme på i 2022.

Særlig sentralt i år er nye bestemmelser innenfor pensjonsregelverket. I tillegg innføres straffebud om lønnstyveri. Det er også forventet at det blir endringer i arbeidsgiveres adgang til å ansette midlertidig, mens den kollektive søksmålsretten for fagforeninger vurderes gjeninnført.

Pensjon fra første krone

Nytt av året er at arbeidstakere nå har rett på pensjonssparing fra første tjente krone. Tidligere har regelverket vært slik at arbeidsgiver har kunnet velge hvorvidt man vil innbetale pensjonsinnskudd fra første krone eller først fra og med 1 G (G = folketrygdens grunnbeløp, per dags dato tilsvarer 1 G NOK 106.399). Sistnevnte løsning, hvor det først ytes pensjon etter at 1 G er opptjent, har vært relativt vanlig i praksis, men er ikke lenger et mulig alternativ etter lovendringen. Dermed må arbeidsgivere sørge for pensjonssparing på all opptjent lønn opp til 12 G.

Det skjer også viktige utvidelser av personkretsen arbeidsgiver plikter å spare pensjon for. Fra 1. januar 2022 stilles det krav om at arbeidstakere som har fylt 13 år skal omfattes av pensjonsordningen. Tidligere var denne aldersgrensen på 20 år, og arbeidsgivere må dermed nå påse at også yngre arbeidstakere omfattes av gjeldende pensjonsordninger.

Videre oppheves kravet om minst 20 % stilling for medlemskap i pensjonsordninger. Etter regelendringene vil nå alle ansatte som har inntekt som overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen omfattes av pensjonsordningen (grensen for rapportering er normalt på NOK 1000).

Endringene vil særlig få betydning for arbeidstakere med "løsere" tilknytning til arbeidslivet som for eksempel studenter. Imidlertid vil også andre, permanent ansatte oppnå høyere pensjon som følge av disse endringene. Det siste er likevel betinget av at bedriften ikke endrer sine nåværende ordninger. Dersom en bedrift har en innskuddssats over minstekravet (som er 2% av lønn i henhold til loven om obligatorisk tjenestepensjon), vil den kunne ha adgang til å sette ned innskuddssatsen slik at samlede utgifter til pensjon ble det samme selv om det skal betales pensjon fra første krone.

I og med at disse endringene først ble vedtatt rett før jul, har Finansdepartementet utferdiget forskrift om overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger. Etter overgangsordningen gis virksomheter  frist til 30. juni 2022 til å tilpasse eksisterende pensjonsordninger til det nye regelverket, slik at disse endringene får virkning først ved tilpasningen i den enkelte bedrift , men senest innen 30. juni 2022. 

Lønnstyveri får egne bestemmelser i straffeloven

Fra 2022 vil det å misligholde plikt til å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse arbeidstaker har krav på være straffesanksjonert såfremt dette gjøres utilbørlig og med forsett om uberettiget vinning enten for seg selv eller andre. Arbeidsgiver vil i denne forbindelse kunne bli møtt med både bøter og fengselsstraff.

Hvis lønnstyveriet regnes som grovt – noe som eksempelvis vil kunne være tilfellet der verdiene er betydelige og lønnstyveriet har et organisert preg – er strafferammen fengsel i inntil seks år.

Forlengelse koronaordninger

Før jul kom også nyheten om at de såkalte koronaordningene videreføres ut februar 2022. Dette medfører at arbeidsledige som nærmer seg utløpet av dagpengeperioden kan fortsette å motta dette. Arbeidsgivere fritas tilsvarende fra lønnsplikt for permitterte.

Forpliktelser etter likestillings- og diskrimineringsloven

Som vi har skrevet om tidligere, ble aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillingsregelverket forsterket for arbeidsplasser med mer enn 50 ansatte etter lovendringer med ikrafttredelse 1. januar 2020. Dette innebar blant annet mer spesifikke krav til rapportering om likestillingsarbeidet i virksomheten på årlig basis, i årsrapporter publisert fra og med 2021.

Selv om arbeidsgivere dermed skal være godt i gang med dette arbeidet,  er det verdt å merke seg at noen av forpliktelsene i denne sammenheng gjelder annethvert år. Spesifikt gjelder dette forpliktelsene knyttet til å kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn, samt bruken av ufrivillig deltidsarbeid etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26 annet ledd bokstav a). For arbeidsgivere som ikke publiserte noe om en slik kartleggingsrunde i fjor må dette dermed med i årsberetninger som publiseres i 2022.

Øvrige endringer

Regjeringen Støre varslet i høst at den ønsker å fjerne den generelle adgangen til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder som følger av arbeidsmiljøloven §14-9 (2) f). Denne åpningen for å ansette midlertidig uten å vise for seg bestemte grunner (som for eksempel et vikariat) ble innført av regjeringen Solberg. Denne saken ligger fortsatt til behandling i Stortinget, men det må forventes at  adgangen til slik midlertidig ansettelse vil bli fjernet. Vi vil komme tilbake til dette så snart det foreligger et vedtak.

Før den ble avløst hadde regjeringen Solberg også fremmet et lovforslag overfor Stortinget om at den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse økes fra 70 til 72 år. Dette er i samsvar med det som i dag gjelder for øvrige arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven §15-13 a(1). - Denne proposisjonen har regjeringen Støre trukket, slik at disse ansatte fortsatt plikter å gå av ved 70 år. Dette gjelder statsansatte og undervisningspersonell i offentlig skole, samt ansatte i andre virksomheter som har tjenestepensjon i SPK. Dette er typisk virksomheter som er skilt ut fra staten, og som formelt er blitt omdannet til selvstendige rettssubjekter. Disse vil da fortsatt ha lavere aldersgrense enn det som nå gjelder i det private.

En annen aktuell endring knytter seg til adgangen til å reise kollektive søksmål. Regjeringen Solberg avskaffet i løpet av sin regjeringsperiode fagforeningenes adgang til å reise kollektive søksmål om ulovlig innleie av arbeidskraft. Denne kollektive søksmålsretten ønsker regjeringen Støre nå å gjeninnføre. Begrunnelsen for gjeninnføring er et ønske om økt beskyttelse for innleide ansatte – som  i særlig grad utsettes for sosial dumping – samtidig som regjeringen ønsker å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette i faste stillinger fremfor å leie inn arbeidskraft. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist i midten av desember, og det er forventet at saken vil behandles av Stortinget i begynnelsen av 2022.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2022

    Privat tjenestepensjonsordning – hva er arbeidsgiver forpliktet til?

    Fra 1. januar 2022 trådte det i kraft nye regler om private tjenestepensjonsordninger som skal sikre "pensjon fra første krone og dag". Kort fortalt sikres dermed flere arbeidstakere høyere pensjonsopptjening, mens arbeidsgiverne gis økte forpliktelser. I dette tipset gir vi en oversikt over hvilke forpliktelser private arbeidsgivere i Norge har til å sikre pensjonsopptjening for sine ansatte.

  • Arbeidsrett

    2022

    Arbeidsgivers saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers pliktbrudd

    I vårt siste tips før jul skrev vi om saksbehandlingsregler i oppsigelsessaker, med fokus på de lovfestede formelle kravene til arbeidsgivers saksbehandling etter arbeidsmiljølovens kapittel 15. I dette tipset ser vi nærmere på ulike sider av kravene til forsvarlig saksbehandling ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold.

  • Arbeidsrett

    2022

    Hvilke lovendringer påvirker arbeidsgivere i 2022?

    Nytt år betyr også at nye lovendringer trer i kraft fra 1. januar. Vi gir deg en kort innføring i de viktigste endringene arbeidsgivere må være oppmerksomme på i 2022.