Koronapandemien: Arbeidsrettslige problemstillinger

Koronapandemien har stor betydning for norsk arbeidsliv og har medført en rekke midlertidige regelendringer.

Her har vi samlet våre vurderinger av noen av de mest praktiske arbeidsrettslige problemstillingene relatert til koronapandemien som arbeidsgivere bør være oppmerksomme på.

Bemanningstilpasninger – permittering og/eller nedbemanning

Mange virksomheter har permittert ansatte ut fra en vurdering av at situasjonen som følge av koronapandemien vil være av forbigående art. Nå, etter at situasjonen har vedvart i snart ett år, vil en del virksomheter kunne oppleve at virkningene for selskapets økonomi viser seg å være av permanent karakter. Dersom slike virkninger innebærer at det er nødvendig å foreta permanente tilpasninger av bemanningen i form av omorganisering og/eller nedbemanning, vil vilkårene for oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold kunne være til stede. Slike prosesser må i tilfelle gjennomføres i henhold til de alminnelige reglene for nedbemanning.

Arbeidsrettstips om nedbemanning

Permittering

Følgene av koronapandemien vil fremdeles kunne gi grunnlag for permittering av ansatte dersom situasjonen medfører driftsforstyrrelser som hindrer sysselsetting av arbeidstakere på en økonomisk forsvarlig måte, og dette vurderes å være av midlertidig karakter. For pågående permitteringer må denne vurderingen gjøres fortløpende av arbeidsgiveren.

Arbeidsgiverperiode I (den perioden arbeidsgiver må dekke lønn etter iverksatt permittering etter varslingsperioden) er satt til 10 dager. Videre blir Arbeidsgiverperiode II på 5 dager innført fra og med 1. mars 2021 og gjelder for permitteringer utover 30 uker. Dette betyr at alle arbeidsgivere som har permittert arbeidstaker i over 30 uker per 1. mars på nytt må betale lønn i fem dager. Stortinget har imidlertid bedt Regjeringen om å utsette Arbeidsgiverperiode II frem til 1. juli 2021.

Perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikten har blitt forlenget flere ganger under pandemien, og er per i dag 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder (som sammen med arbeidsgiverperiode I og II utgjør totalt 52 uker). Stortinget har varslet at denne grensen vil bli utvidet frem til 1. oktober for bedrifter som når maksimumsperioden i løpet av våren og sommeren.

Det er også gjort midlertidige endringer i reglene for dagpengene til permitterte. Ventetid for dagpenger har blitt gjeninnført fra 1. januar og permitterte arbeidstakere må nå vente i tre dager før man får rett til dagpenger fra NAV. Stortinget har imidlertid varslet Regjeringen vil pålegges å oppheve ventetiden for dagpenger frem til 1. oktober 2021. Den forhøyede dagpengesatsen på 80% av årslønnen opp til 3 G, og 62,4% av årslønnen mellom 3 og 6 G gjelder i utgangspunkt frem til 1. april, men også denne er varslet utvidet til å gjelde frem til 1. oktober.

For permitteringer iverksatt etter 1. november 2020 har kravet for dagpenger vært at arbeidstakerens arbeidstid er redusert med minst 50% (mot det forutgående midlertidige grensen på 40%). Fra 1. januar 2021 gjelder det et generelt krav om at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 50% i meldekortperioden for å ha rett til dagpenger. Dette innebærer i praksis at alle permitterte arbeidstakere, også de som ble permittert før 1. november, nå som et minimum må ha sin arbeidstid redusert med 50% for å ha rett til dagpenger.

Arbeidsrettstips om permittering

Permittering, pensjon og forsikring

Etter pensjonslovene skal permitterte arbeidstakere meldes ut av arbeidsgivers pensjonsordning med mindre regelverket for den aktuelle ordningen fastsetter annet. I praksis har det vist seg å være relativt få pensjonsordninger som fastsetter at medlemskapet skal fortsette ved permittering. For å hindre at et stort antall arbeidstakere står uten risikodekninger, får avbrutt medlemstiden og må avgi ny helseattest når de eventuelt skal tilbake i forsikringsordninger, ble det vedtatt midlertidige lovendringer som gir en løsning hvor arbeidsgiver kan la permitterte arbeidstakere fortsette medlemskapet uten at det innbetales pensjonspremie/-innskudd eller forsikringspremie. Arbeidsgiver vil imidlertid måtte dekke administrasjonskostnadene. Disse midlertidige reglene gjelder frem til 30. juni 2021.

I pensjonsordninger som har fastsatt i regelverket at medlemskapet fortsetter under permittering, vil dette gjelde inntil regelverket eventuelt endres. Det vil også uansett gjelde for permitteringer som ble iverksatt før de midlertidige lovendringene trådte i kraft. Arbeidsgiver har i slike tilfeller høyere kostnader ved permittering enn det som følger av de midlertidige reglene. Arbeidsgivere som vurderer nye permitteringer bør følgelig undersøke hva som gjelder for sine pensjonsordninger, og eventuelt vurdere endringer i regelverket.

Ferie og feriepenger

Utgangspunktet er at koronapandemien foreløpig ikke har medført endringer av ferieloven, og ferieavviklingen for 2021 vil derfor følge de alminnelige reglene. Dette innebærer blant annet at arbeidstakere som ikke avviklet full ferie i 2020 normalt vil ha rett på å få disse feriedagene overført til inneværende år.

Mottatte dagpenger under permittering gir ikke grunnlag for opptjening av feriepenger og langtidspermitterte arbeidstakere vil derfor kunne oppleve å få vesentlig mindre feriepenger utbetalt i 2021 enn "normalt". I den forbindelse er det viktig å være oppmerksom på at arbeidstaker normalt kan motsette seg å avvikle mer ferie enn den perioden som dekkes av feriepengene.

Arbeidsrettstips om ferie, feriepenger mv.

Arbeid fra kontoret/fra hjemmefra

Det er fremdeles myndighetenes oppfordring at flest mulig benytter hjemmekontor og i mange kommuner, herunder Oslo, er dette påbudt så langt det er "praktisk mulig" for den ansatte å jobbe hjemmefra. Arbeidsgivere har plikt til å sørge for dette, og skal kunne dokumentere at beskjed om gjennomføringen er gitt ansatte.

Arbeidsgiver har i den forbindelse anledning til å pålegge arbeidstakere å jobbe hjemmefra. Motsatt kan arbeidstakere normalt ikke kreve å få arbeide hjemmefra i stedet for fra kontoret dersom dette ikke er nødvendig.

Bruken av hjemmekontor reguleres av arbeidsmiljøloven og en egen forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Forskriften gjelder ikke for hjemmearbeid som ansees "kortvarig eller tilfeldig", noe som etter en konkret vurdering kan omfatte hjemmekontor som følge av koronapandemien. Arbeids- og sosialdepartementet har imidlertid uttalt at også myndighetspålagt hjemmekontor kan medføre at forskriften kommer til anvendelse. Dette gjelder særlig dersom hjemmekontorordningen har fått et fast preg og vedvart over flere måneder –slik situasjonen for mange bedrifter er i dag.

Dersom forskriften –etter en konkret vurdering– kommer til anvendelse, vil dette medføre blant annet et krav om at det inngås en skriftlig avtale om hjemmekontor med den ansatte. Man må videre være oppmerksom på at kravene til HMS også gjelder på hjemmekontoret.

Arbeidsrettstips om hjemmekontor

Plikt til å ivareta forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsgiver har en generell plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og vil i henhold til styringsretten ha et vidt handlingsrom til å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge sykdom på arbeidsplassen. Tiltakene må til enhver tid være forholdsmessige i lys av situasjonen og særlig knyttet til gjeldende råd fra offentlige myndigheter. I tråd med denne plikten vil arbeidsgiver normalt kunne pålegge arbeidstakere konkrete plikter slik som pålegge bruk av munnbind. Det samme vil trolig gjelde innføring av reiseforbud til utlandet dersom slike reiser vil medføre at arbeidstaker blir satt i karantene og dermed ikke kan utføre sine arbeidsoppgaver.

Arbeidsrettstips om forsvarlig arbeidsmiljø under pandemien

Fravær pga. omsorg for barn

Reglene knyttet til omsorgsdager har blitt endret flere ganger, men fra 1. mars 2021 gjelder følgende regler: Arbeidstaker har rett til omsorgspenger når barnet må være hjemme fordi det er i karantene eller fordi skole eller barnehage er nedstengt. Det samme gjelder dersom barnet må være hjemme som følge av særlige smittevernhensyn hos barnet eller familiemedlemmer som barnet bor med. Antall omsorgsdager er doblet ut 2021 (fra 10 til 20 dager for de med inntil to barn), hvorav arbeidsgiver er forpliktet til å dekke lønnen i 10 av disse dager.

Sykefravær (inkludert karantene)

Koronasmitte eller mistanke om dette (inkludert karantene etter reise) gir normalt grunnlag for sykmelding. Dette gjelder derimot ikke for arbeidstakere som får karanteneplikt som følge av reiser foretatt i strid med myndighetenes nasjonale reiseråd. Arbeidsgiverperioden for sykepenger har siden 16. mars 2020 vært redusert (fra 16) til tre dager for sykefravær knyttet til korona-pandemien. Ved koronarelatert fravær bør arbeidstaker via egenmeldingen eller legeerklæringen spesifisere at fraværet skyldes korona for at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon fra NAV.

Les våre siste artikler om arbeidsrett

  • Arbeidsrett

    2021

    Kan arbeidsgiver kreve at de ansatte vaksineres?

    Vaksineringen mot koronaviruset er i gang, og helseminister Bent Høie har uttalt at det er en målsetting at den voksne befolkningen skal være vaksinert innen sommeren. Samtidig viser undersøkelser at mange nordmenn er skeptiske til å skulle ta vaksinen. Dette reiser flere juridiske spørsmål som arbeidsgivere rundt om i landet kan bli nødt til å ta stilling til utover våren. Kan arbeidsgiver i noen tilfeller kreve at ansatte vaksineres? Hvilke andre tiltak kan eventuelt iverksettes, der ansatte motsetter seg vaksinering?

  • Arbeidsrett

    2021

    Redegjørelsesplikten

    Etter likestillings- og diskrimineringsloven har alle arbeidsgivere uavhengig av størrelse en plikt til å aktivt fremme likestilling i virksomheten. For alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, gjelder også en konkretisert plikt til å redegjøre offentlig for sitt aktive likestillingsarbeid. Plikten gjelder også private virksomheter som jevnlig har mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.

  • Arbeidsrett

    2021

    Dagpenger gir rett til feriepenger i 2021

    Søndag 7. februar 2021 ble det klart at et flertall på Stortinget vil la de som har vært permitterte eller arbeidsledige under koronapandemien i 2020 og 2021 motta feriepenger basert på mottatte dagpenger.