Usikkerheten på kort og lenger sikt knyttet til om det kan og bør avholdes fysiske møter, har betydning for avholdelse av styremøter, ordinær generalforsamling og ekstraordinære generalforsamlinger. Ordinær generalforsamling i aksje- og allmennaksjeselskaper skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. Det vil for de fleste selskaper si innen utgangen av juni. Ordinær generalforsamling skal blant annet behandle årsregnskap, årsberetning og utbytteutdeling.

Selskapenes årsregnskaper skal etter regnskapsloven fastsettes av generalforsamlingen innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. Absolutt frist for selskapene til å sende inn årsregnskapet til regnskapsregisteret er 1. august. Etter dette påløper det et forsinkelsesgebyr. Konsekvenser av Koronaviruset bør tas inn i årsrapporten for 2019, hvis denne ennå ikke er avlagt. Vi viser i den sammenheng til verdipapirhandelloven § 5-5 (2) b) om innholdet i årsberetningen, og vilkåret om at det skal fremgå "en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor". I tillegg kommer Norsk Regnskaps Standard 3 (NRS 3) knyttet til tilleggsopplysninger om hendelser etter balansedagen.

Aksjelovene gir selskapene handlingsrom ved avholdelse av styremøter og generalforsamling:

• Saker som hører under styret skal etter lovens utgangspunkt behandles i fysisk møte. Forutsatt at styreleder konkret vurderer saksbehandlingen som forsvarlig kan det, uavhengig av sakens art og betydning, likevel avholdes elektronisk møte med lyd -og/eller bildeoverføring eller saken kan behandles skriftlig. Det bør fremgå av protokollen at forsvarligheten er vurdert konkret.

• I allmennaksjeselskaper skal årsregnskap og årsberetning etter loven behandles i fysisk møte. Forutsatt at mer enn halvdelen av styrets medlemmer deltar i fysisk møte, vil lovens krav være oppfylt. Som følge av den helt spesielle situasjonen som er oppstått som følge av Korona-epidemien, vil det kunne aksepteres at også dette møte avholdes elektronisk. Det bør legges til rette for både lyd og bildeoverføring, og styreleder vil ha et særlig ansvar for å gi alle styremedlemmene anledning til å uttale seg.

• Med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, åpner aksje- og allmennaksjeloven for at enhver generalforsamling (ordinær og ekstraordinær) avholdes som et fysisk møte med elektronisk deltakelse eller som et rent elektronisk møte. Forutsetningen er at dette gir en forsvarlig saksbehandling (her er det sentralt at aksjeeierne gis anledning til å ivareta tale- og stemmerett), at elektronisk deltagelse og stemmeavgivning kontrolleres på en tilstrekkelig måte, samt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere møtedeltagerne. Fremgangsmåten ved elektronisk deltakelse må fremgå av innkallingen til generalforsamlingen.

• I normalsituasjonen gir muligheten for elektronisk deltakelse ikke rett for selskapet til å nekte aksjonærene å delta fysisk på generalforsamlingen, og elektronisk deltakelse vil som utgangspunkt være et hjelpemiddel for å redusere fysisk tilstedeværelse. I den særegne situasjonen som er oppstått kan det likevel ikke utelukkes at selskapet etter omstendighetene vil kunne nekte fysisk deltakelse, forutsatt at det er tilrettelagt for deltakelse elektronisk.

• Et tiltak for å redusere fysisk oppmøte er å oppfordre aksjonærene til å delta ved fullmektig.

• Vi får også spørsmål om det er et alternativ å utsette ordinær generalforsamling. Styret har en viss adgang til å tilbakekalle en innkalling som allerede er sendt ut. Dette forutsetter i sin alminnelighet saklig grunn, og utsettelse på grunnlag av omstendigheter knyttet til Korona vil i sin alminnelighet gi saklig grunn. I ordinære situasjoner er det antatt at det vil være for sent å avlyse generalforsamlingen etter aksjeeierne har kommet frem til møtestedet, men også her vil det ekstraordinære ved situasjonen kunne gi grunnlag for å akseptere avlysing. Dersom datoen for generalforsamling er publisert, må selskapets finansielle kalender endres hvis datoen senere endres. Endringen må i så fall offentliggjøres straks beslutningen er vedtatt av selskapets styre. Utsetting utover aksjelovenes frist for avholdelse av ordinær generalforsamling vil også kunne aksepteres, men her begrenser regnskapslovens absolutte frist for fastsettelse av årsregnskapet utsettelsesadgangen.

Utdeling av utbytte

Flere selskaper treffes hardt av den makroøkonomiske situasjonen og Koronaviruset utfordrer styrets vurdering av og aksjeeiernes forventning om utbytte. Viruset utfordrer synet på utbytteutdeling som en selvfølgelig del av den ordinære generalforsamlingen. Styrets plikt til å vurdere forsvarligheten ved å dele ut utbytte får derfor særlig betydning. For styret kan det etter omstendighetene ut fra selskapets likviditetssituasjon være nærliggende å foreslå for generalforsamlingen å utsette utdeling av utbytte til situasjonen kommer mer under kontroll.Aksjelovenes regler om utdeling av utbytte på grunnlag av styrefullmakt eller på grunnlag av mellombalanse legger også til rette for smidigere løsninger.

Finansregulatorisk

Det europeiske verdipapirmarkedstilsynet ESMA kom 12. mars med en uttalelse, som Finanstilsynet slutter seg til. ESMAs råd gjelder også for markedsaktører i Norge. Der pekes det blant annet på at:

• utstedere av finansielle instrumenter løpende må vurdere konsekvensene av Koronaviruset for deres virksomhet og offentliggjøre relevant og vesentlig informasjon som kan utgjøre innsideinformasjon, i tråd med verdipapirhandelloven § 5-2 og markedsmisbruksforordningen (MAR), 

• utstedere må tilpasse sin løpende finansielle rapportering basert på kvantitative og kvalitative effekter av Koronaviruset, 

• banker og verdipapirforetak må være forberedt på å iverksette sine beredskapsplaner for å sikre fortsatt operasjonell virksomhet, 

• forvaltere av verdipapirfond skal ha fokus på risikostyring og tilpasse seg situasjonen. 

Norges Bank, Finansdepartementet og Finanstilsynet har iverksatt flere tiltak for å sikre likviditet i og fortsatt utlån fra bankene: 

• Styringsrenten ble satt ned fra 1,5 prosent til 1 prosent på ekstraordinært møte 12. mars, 

• Norges Bank legger ut såkalte F-lån med tre måneders varighet som skal sikre likviditet i bankene og at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrenten, 

• Finansdepartementet besluttet i tråd med råd fra Norges Bank å senke den motsykliske kapitalbufferen for banker fra 2,5 prosent til 1 prosent for å motvirke strammere utlånspraksis fra bankene som ville kunne forsterke nedgang i økonomien, 

• Finanstilsynet aksepterer at finansforetak ikke oppfyller likviditetskravet (LCR) og foretakene bruker av likviditetsreserven for å dekke likviditetsutgang i en stressituasjon. Foretak som kommer i brudd med kravet, må likevel varsle Finanstilsynet umiddelbart om bruddet.

• Finanstilsynet vil akseptere brudd på kapitalbuffere og likviditetsbuffere, men forventer samtidig at foretakenes styrer foretar en ny vurdering av utbytte for regnskapsåret 2019 i lys av krisen og den økonomiske usikkerheten som nå foreligger.

• EFTAs overvåkningsorgan (ESA) besluttet 16. mars (i tråd med beslutning fra ESMA) midlertidig å senke terskelen for rapportering av netto short posisjoner til Finanstilsynet til 0,1 prosent.