Kort prat med Wikborg Rein-veteran Trond Eilertsen

Trond begynte i Wikborg Rein i 1984 etter å ha arbeidet ett år som dommerfullmektig i Lofoten. Han ledet vårt Japan-kontor i 1987-1989 og fikk Møterett 1997. I 2007-2014 var han firmaets styreleder. Trond arbeider innenfor Shipping Offshore. Når han i disse dager avslutter sin advokatvirksomhet i firmaet har vi lyst til å høre litt mer om hans mangeårige advokatliv her i Wikborg Rein.

 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Arbeidsdagen begynner vanligvis allerede på løpeturen med bikkja rundt 06:00 – da forsøker jeg å samle tankene om oppgavene jeg har foran meg den dagen, spesielt punktene på "post-it" lappen som ble oppdatert før jeg gikk hjem dagen før. Nå blir jo dagen sjelden slik man hadde tenkt, til tider har det ikke skjedd noen endringer på lappen grunnet nye saker som har kommet til eller en uventet utvikling på saker som ikke står på dagens agenda. For øvrig er vel ikke min arbeidsdag vesentlig forskjellig fra de andre advokatene; internmøter med advokatene jeg jobber sammen med på saker, forberedelse til fysiske så vel som teams-møter med klienter og motparter m.m. Får jeg i tillegg anledning til en lunsj-økt på Wikborg Rein-Fitness hadde gliset gått rundt hodet hvis det ikke hadde vært for at ørene sto i veien.

Hva vil du si er den største forskjellen på Wikborg Rein på 80-tallet og Wikborg Rein anno 2021?

– Den største forskjellen er i hovedsak knyttet til størrelsen og den teknologiske utviklingen. Da jeg begynte 1. august 1984 var det 15-20 advokater i Wikborg Rein, de senere år har det vel vært rundt 220-230 advokater. Gjennom disse årene har det også vært en formidabel kvalitativ økning av administrasjonen, vesentlig flere er det også blitt der. Kontorene i Singapore og Shanghai er kommet til og London-kontoret, som ble etablert på slutten av 80-tallet, har hatt en formidabel vekst de siste 10-12 årene. Firmaets utenlandsvirksomhet var gulroten da jeg begynte. Våre nye kolleger på disse kontorene med sine personlige og profesjonelle egenskaper har gitt mitt virke i Wikborg Rein en tilleggsverdi jeg kanskje ikke har vært flink nok til å uttrykke. Den teknologiske utviklingen kan vanskelig beskrives, men den har endret arbeidsdagen og ikke minst måten vi jobber på. Noen ti-år tilbake hadde partnerne egen sekretær som i tillegg skrev for et par ansatte advokater. Nå skriver alle selv og det er én prosjektassistent på 14-15 advokater. En håndfull av dagens advokater har skrevet en telex, flere ble introdusert for telefaks, men alle har (mer eller mindre) måtte lære seg nye teknologiske hjelpemidler som strømmer på "so eg knapt kan anda" (etter A.O. Vinje). Hvem bruker i dag papirutgavene av Norsk Rettstidende?

Hva er det mest givende og morsomste ved å være advokat?

– Dette er for meg egentlig motsatsen av den "største forskjellen", Med hensyn til hva som er mest givende og morsomst for meg ved å være advokat er det ingen forskjell på Wikborg Rein på 80-tallet og i dag. Mitt advokat-DNA har gjennom mer enn 37 år alltid vært uløselig knyttet til Wikborg Rein – jeg har aldri vært advokat noen andre steder og har hatt en yrkeskarriere med gullhår en viss plass. Jeg har satt umåtelig stor pris på mine kollegaer, fra de eldste til de sist ankomne, det være seg advokater eller andre ansatte. Trivselen har vært helt avgjørende for mine år i Wikborg Rein; få selvhøytidelige, mange med mye selvironi, det har vært rekruttert med stort mangfold, fra nord til sør og med ulike forutsetninger og forventninger til arbeidet. Som advokat i Wikborg Rein har jeg hatt stor glede og uvurderlig hjelp fra et utall meget flinke kolleger. Den faglige ballasten fra universitetet må holdes ved like, men advokatyrket stiller andre krav. Bransjekunnskap og "stammespråk" er helt nødvendig, god kommunikasjon med klienter og motparter er avgjørende for god sakshåndtering og ikke minst etablering av et nettverk som du kan forholde deg til i store deler av ditt yrkesaktive liv. Det skal ikke stikkes under stol at selv om jeg de siste årene har vært knyttet til transaksjonsteamet i Shipping Offshore så er det nok som tvisteadvokat jeg har kjent på de sterkeste følelsene i mitt profesjonelle liv. "Tap og vinn med samme sinn" gjelder ikke i rettssalen, man blir sjelden en god nummer to, og sølv er et nederlag. Min første prøvesak i Høyesterett, som jeg tapte, brakte meg nærmest til bunnløs fortvilelse, mens andre saker både i HR, LR og ikke minst voldgift har gitt seire som har fått stor betydning for mitt senere arbeid som advokat. Jeg kan ikke si at jeg bare har hatt gode dager på jobb, men jeg har ikke hatt en kjedelig dag.

Du arbeidet 3 år i Kobe, Japan. Hvilke erfaringer og minner sitter du igjen med derfra?

– Å takke ja til Japanoppholdet er den viktigste og riktigste beslutningen jeg har tatt som advokat i Wikborg Rein. Etter vel to år i Wikborg Rein satte jeg meg på flyet til Japan i januar 1987. Et par måneder senere og en flytur som tok nesten 24 timer, ankom konemor, gravid i 7. måned og med vår datter på vel 2 år. Etter fødselen var jeg hjemme en ukes tid før et større havari brakte meg til Korea for flere uker. Litt keitete start til tross, som familie hadde vi tre fantastiske år i Kobe. Karin hadde greit tatt ett år til. En gratis hjemreise i løpet av de tre årene, man skrev brev hjem og telefonen hjem kostet NOK 30 per minutt. Firmaet spanderte telefonsamtalene hjem til høytider (med andre ord julaften/1. juledag) og runde fødselsdager. Profesjonelt var lærekurven loddrett, så ble den bare brattere. Utfordringene sto i kø; store havarier som involverte myndigheter i Japan, Korea og Kina, tragiske forlis med mange omkomne, og ønsket jeg å diskutere et faglig spørsmål innebar tidsforskjellen at partneren i Oslo neppe hadde lyst til å vekkes i 2-3 tiden på natten. Oppholdet i Japan ble helt avgjørende for min utvikling som advokat og at jeg valgte å bli i Wikborg Rein da vi kom hjem.

Vi kommer ikke unna å nevne dine mange ekspedisjoner, bl.a. å bestige "Seven Summits". Kollegaene fulgte deg spent på ferden til Mount Everest og sendte hilsninger til base camp. Hva er det mest minnerike ved ekspedisjonen? Skjedde det noe spesielt slitsomt/gøy/rart/fantastisk som du har lyst til å dele med oss?

– Aller først, at firmaet har gitt meg anledning til krysning av Grønlandsisen, gå Sør-Norge på langs og klatre syv høye fjell "i arbeidstiden" er jeg utrolig takknemlig for. Det har kostet noen poeng og et par ferier, men jeg alene vet hva det har betydd for meg. Samtlige Seven Summits kunne jeg snakket mye om, men den 7. og siste, Mt. Everest, står i en særstilling. Det mest minnerike er at jeg kom til toppen. Som med alle turer hvor toppen er målet jf. "Seven Summits", er det ikke en vellykket tur hvis du ikke kommer helt opp. Viste til gullhår ovenfor; jeg kom til toppen på Seven Summits ved første forsøk. Det er mye flaks. Everest tok 2 måneder hjemmefra, det tok 42 dager fra jeg så fjellet til jeg sto på toppen og de 45 minuttene på toppen skal jeg aldri glemme (har sikker 100 bilder bare fra toppen). Alle er kjent med ulykkene på fjellet, det er forbundet med risiko å klatre så høyt og forholdet  til vær, ras og helse er det ikke lett å kontrollere. Toppdagen smilte jeg på hele veien opp – var sikker på at jeg skulle nå toppen. Smilte mye på toppen, men så var det jamt slutt. En halv liter blåbærsaft og en snickers på 16 timer ble i minste laget, var helt tom på siste del ned til base camp – forklarer hvorfor de fleste ulykkene skjer på veg ned.

TEI-summit-2.jpg

Hva skal du bedrive all fritiden din med når du nå trapper ned?

– Jeg skal sitte i et kontorfellesskap med 8-10 andre advokater (jeg drar ned snittalderen) hvor de kun har ett ønske – de som er på kontoret forsøker å spise lunsj sammen. Mine styreverv fyller ca. 30 % av arbeidstiden, hva som kommer min vei ellers vet jeg lite om. Kan håpe på noen utredninger, kanskje voldgiftsdommeroppdrag m.m. Det skal uansett bli mange lange weekender, lange ferier, båt- og fisketurer, mere tur i skog og mark, mer tid på Ustaoset og ikke minst Senja. Men aller først er det skitur, fra Nordli nord i Trøndelag til Nordkapp, midten av februar til midten av april. Kanskje får jeg flere FB-venner.

Tusen takk for praten, Trond. Lykke til – vi i Wikborg Rein kommer til å savne deg noe voldsomt!

Les våre siste studentartikler

  • Student, Ranking

    2021

    Universum 2021: Bransjens mest attraktive arbeidsgiver

    For åttende år på rad er Wikborg Rein kåret til den mest attraktive arbeidsgiveren blant advokatfirmaene.

  • Student

    2020

    Fikk første bevillingssak første arbeidsdag

    Patrick Oware hadde hørt rykter om at man raskt får bevillingssakene sine hos Wikborg Rein, men aldri hadde han trodd at det skulle gå så fort.

  • Student

    2020

    Fra kveldssekretær til fullmektig

    Fra kveldssekretær og resepsjonist til trainee, og fra trainee til oppgaveskrivende. Christian A. Cederkvist har vært en del av Wikborg Rein helt siden starten av jusstudiet, og i januar 2021 starter han som advokatfullmektig hos oss.