Lovendringer arbeidsgivere bør være oppmerksomme på fra i dag

Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser, endringer i pensjonsregelverket, nye regler for hjemmekontor, kollektivsøksmålsrett og åpenhetsloven er noen av stikkordene for de lovendringene som trer i kraft i dag, 1. juli 2022.

Den rødgrønne regjeringen har lenge varslet en rekke endringer i lovverket. Hvilke endringer er det viktigst for deg som arbeidsgiver å være oppmerksom på? Her gir vi deg en oversikt over hvilke lover og regler som endres fra i dag.

Innstramning i adgangen til midlertidige ansettelser

Arbeidsmiljøloven § 14-9 angir grunnlagene for midlertidige ansettelser. Fra 1. juli 2022 skjer det en innstramning i denne bestemmelsen, ved at den generelle adgangen til å ansette noen midlertidig for en periode på inntil tolv måneder bortfaller. I praksis betyr dette at midlertidige ansettelser forutsetter enten at arbeidet er av midlertidig karakter (som sesongarbeid eller et klart definert prosjekt) eller at den midlertidige ansatte arbeider i stedet for en annen (vikariater). 

Endringer i pensjonsregelverket – utløp av overgangsperioden

I begynnelsen av året skrev vi om endringer innenfor pensjonsregelverket. Endringene innebærer eksempelvis at det nå skal spares pensjon fra første tjente krone, samt en utvidelse av personkretsen det skal spares pensjon for. Disse endringene trådde i kraft fra 1. januar 2022, men det ble lagt opp til en overgangsordning for eksisterende pensjonsordninger, med frist til 30. juni 2022 til å tilpasse pensjonsordninger til disse nye reglene.

Fra og med 1. juli 2022 må dermed alle pensjonsordninger være i overensstemmelse med regelverket.

Hjemmekontor: Arbeidstid følger arbeidsmiljøloven

Fra og med 1. juli 2022 trer også endringer i Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem ("hjemmekontorforskriften") i kraft. Vi har tidligere skrevet mer utfyllende om endringene i denne forskriften.

Av sentrale endringer vil vi trekke frem følgende:

  • Forskriftens virkeområde er nå spesifisert ved at forskriften ikke gjelder for "kortvarig eller sporadisk" arbeid fra hjemmekontor. Dette innebærer at dersom arbeid fra hjemmekontor skjer av og til, eller er så lite i omfang som mindre enn en dag i uken i snitt, vil forskriften ikke gjelde.
  • Forskriften gjelder imidlertid dersom man har etablerte og faste ordninger som hjemmekontor noen dager per uke. Herunder stiller hjemmekontorforskriften krav om at det inngås skriftlig avtale med den enkelte arbeidstaker, med mindre hjemmekontor skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene.
  • Med virkning fra 1. juli 2022 vil arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelde tilsvarende for arbeid fra hjemmekontor, som når den ansatte er fysisk til stede på arbeidsplassen. Arbeidsgiver vil ha plikt til å ha oversikt over den ansattes arbeidstid, og sikre at ikke rammene for arbeidstid og overtid overskride.
  • Den reviderte forskriften fremhever også at arbeidsgiver må påse at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, også for de ansatte som jobber hjemmefra.

Det er for øvrig også en helt ny forskrift som trer i kraft fra 1. juli 2022, som vil gjelde arbeid utført i arbeidsgivers private hjem/husholdning.

Kollektiv søksmålsrett gjeninnføres

Fagforeningers adgang til å reise kollektive søksmål om ulovlig innleie av arbeidskraft, gjeninnføres. Adgangen til å reise slike kollektive søksmål ble avskaffet under Solberg-regjeringen i deres regjeringsperiode, men etter regjeringsskiftet i fjor har altså Støre-regjeringen besluttet å gjeninnføre dette. Fra 1. juli 2022 har dermed fagforeninger på ny adgang til å reise søksmål om ulovlig innleie i eget navn dersom de mener at det foreligger brudd på innleiereglene i virksomheter som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, uavhengig av om den enkelte innleide arbeidstaker samtykker i søksmålet.  

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven, som har som formål å sikre åpenhet rundt virksomheters arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trer også i kraft 1. juli 2022. Loven stiller krav om at en rekke virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger, samt informere om arbeidet som gjøres for å opptre i samsvar med menneskerettigheter og sørge for anstendige arbeidsforhold i alle ledd av leverandørkjeder og lignende. Loven plasseres derfor i første rekke innenfor compliance-fagfeltet, men er samtidig en påminnelse til arbeidsgivere om å være oppmerksomme på arbeidsforholdene ikke bare internt, men også eksternt der man eksempelvis opererer i flere land, og er tilknyttet ulike leverandørkjeder.

Vi har tidligere skrevet mer om åpenhetsloven.

Les våre siste artikler om arbeidsrett