Lovendringer i statsbudsjettet for 2020

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem i dag, 7. oktober 2019, og inneholdt noen forslag til lovendringer i skatte- og avgiftsregelverket.

Det gjelder blant annet justering av rentebegrensning og opsjonsskatteordningen, formuesskatt for nystiftede selskaper og næringseiendom, skattefunn og Brexit.

1 Justering av rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern (EBITDA-regelen i konsern). Samtidig er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Den tidligere EBITDA-regelen mellom nærstående er videreført for selskap mv. utenfor konsern. EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder også på nærmere vilkår for selskap mv. i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.

Departementet foreslår nå enkelte justeringer for å klargjøre og utfylle reglene. Disse justeringene er i stor grad av teknisk art, men vi kan nevne at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Departementet foreslår også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på NOK 25 mill. Det foreslås dessuten at departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter regelen skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader. Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019.

2 Justering av opsjonsskatteordningen

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ny og særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Under denne ordningen skal skattlegging av opsjonsfordelen først skje ved realisasjon av aksjene. Ordningen gjelder for selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil NOK 16 mill. og som er seks år eller yngre. Departementet foreslår nå at maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskap økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra NOK 500.000 NOK 1 mill.

3 Formueskatt for nystiftede selskaper og næringseiendom

Aksjer i nystiftede selskaper verdsettes som utgangspunkt til 75 prosent av summen av aksjenes pålydende og overkurs. Dette har vært en særregel i mange år som har vært gunstig for aksjonærer i nystiftede selskaper. I tråd med tidligere høringsnotat foreslår departementet nå å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap, slik at alle ikke-børsnoterte aksjer i norske selskap skal verdsettes etter samme regel. Dette innebærer at aksjene i nystiftede selskaper også skal verdsettes til en forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, basert på de underliggende verdiene i selskapet.

Departementet foreslår også å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Næringseiendom kan verdsettes på to måter. I utgangspunktet legges 75 prosent av en beregnet utleieverdi til grunn, men denne verdien treffer ikke alltid tilstrekkelig presist. Dette innebærer at skattyter kan kreve verdien nedsatt til 90 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien, og deretter ved at aksjonæren indirekte får en rabatt ved at aksjene verdsettes til 75 prosent av formuesverdien. Det foreslås nå at selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen, skal legge til grunn 100 prosent av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi. Endringene fører til at næringseiendom eid gjennom et ikke-børsnotert selskap eller et selskap med deltakerfastsetting ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfeller sikkerhetsventilen er brukt.

4 Skattefunn

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling – Skattefunn – ble innført i 2002 for små og mellomstore bedrifter, og fra 2003 for alle bedrifter. Alle prosjekter som tilfredsstiller visse krav, gir rett til skattefradrag. Fradraget kommer i tillegg til fradrag for faktiske kostnader i alminnelig inntekt og er et fradrag direkte i skatt og trygdeavgift for en prosentvis del av kostnader til FoU-prosjekter.

Skattefunnordningen har vært mye omtalt i det siste, som følge av forholdet til statsstøtteregelverket. Ordningen har vært evaluert, og konklusjonen er at den ønskes videreført, med visse justeringer.

Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra NOK 600 til NOK 700 og at denne også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Det foreslås at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt NOK 25 mill. per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 prosent for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

5 Kildeskatt på renter og royalty

Det har i lengre tid vært arbeidet med et forslag om å innføre kildeskatt ved betaling av renter og royalty ut av Norge. Ved forrige statsbudsjett varslet departementet at man tok sikte på å sende ut et høringsnotat i 2018 og å fremme et lovforslag i 2019. Utredningen har tatt lengre tid enn ventet. Departementet tar nå sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019, samt å fremme et lovforslag i 2020.

6 Brexit

Ved en britisk uttreden fra EU vil Storbritannia ikke lenger være med i EØS-samarbeidet. Dette vil også ha konsekvenser for det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia på skatteområdet, ved at grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen.

Siden det fremdeles er uavklart hva utfallet av brexit blir, forbereder norske myndigheter seg på ulike situasjoner, og det er gjort forberedelser for å motvirke enkelte uønskede konsekvenser i tilfelle Storbritannia går ut av EU uten en utmeldingsavtale.

Dersom Storbritannia trer ut før 31. desember 2019 uten en utmeldingsavtale, vil Finansdepartementet vurdere å innføre en overgangsperiode ut 2019. En slik overgangsperiode vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året.

Det må likevel gjøres unntak fra en overgangsperiode ut 2019 for skatteregler der Norge er EØS-rettslig forpliktet til ikke å behandle tredjestater på samme måte som en EØS-stat. Et eksempel er rederiskatteordningen som er godkjent av ESA. Britiskregistrerte skip vil ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje etter at Storbritannia har trådt ut uten utmeldingsavtale.

7 Oppheving av 350-kroners grensen ved import

Innførsel av varer med verdi under 350 kroner er fritatt for merverdiavgift og særavgift. Varene ilegges heller ikke avgift i avsenderlandet. Varer med verdi under NOK 350 kan dermed kjøpes uten norsk og utenlandsk merverdiavgift og særavgift. Videre er varer med verdi under NOK 350 fritatt for tollavgift, og det foreligger heller ingen plikt til å tolldeklarere disse varene.

Som ventet, foreslår regjeringen nå å avvikle dagens fritak. Avviklingen vil innebære at det skal betales merverdiavgift og eventuell særavgift fra første krone, uavhengig av om leverandøren selger varen i Norge eller sender den til mottaker i Norge. For å gjøre oppkrevingen av merverdiavgift så effektiv som mulig, foreslår regjeringen at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller formidleren (markedsplassen, plattformen mv.).

Endelig foreslår regjeringen at fritaket for toll økes fra dagens NOK 350 kroner til NOK 3.000 for sendinger som omfattes av den forenklede ordningen. En slik heving foreslås for at det nye systemet skal bli så enkelt som mulig, og anses nødvendig for å få utenlandske tilbydere til å registrere seg og betale merverdiavgift. For øvrig foreslår regjeringen å avvikle dagens fritak for toll for varer med verdi under NOK 350.