Midlertidig lov om rekonstruksjon av virksomheter

Gjeldsforhandlinger reguleres av konkursloven (i kraft 1. januar 1986), og kan enkelt forklares som en ordning som gjør det mulig for virksomheter å innføre betalingsstans for å forhandle med sine kreditorer under rettens beskyttelse. Det åpnes sjeldent gjeldsforhandlinger i norsk rett. Mye av grunnen til dette er dagens regler ikke gir selskapene nok fleksibilitet med hensyn til løsningsforslagene som kan fremmes for og vedtas av kreditorene. Flere av bransjens hovedaktører, deriblant advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS, har av denne grunn i lenger tid tatt til orde for at gjeldsforhandlingsregelverket må oppdateres.

Regjeringen foreslår nå en midlertidig lov om rekonstruksjonsforhandlinger, som et alternativ til en fullstendig revisjon av gjeldsforhandlingsinstituttet. Denne loven vil midlertidig erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger.

Med lov om rekonstruksjonsforhandlinger søker Regjeringen å innføre et mer effektivt instrument for å kunne rydde opp i ellers levedyktige virksomheters gjeldsproblemer. Virksomheter som før koronakrisen hadde sunn drift, men som nå trues av konkurs som følge virusutbruddet, er således virksomheter den midlertidige loven tar sikte på å komme til unnsetning. Loven tilrettelegger altså for en lovregulert restrukturering av disse virksomhetenes forpliktelser.

Formålet og siktemålet med rekonstruksjonsforhandlingene er å hindre konkurs i virksomheter som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte. Dette skal gjennomføres ved å gi virksomhetene flere virkemidler i forhandlingene med kreditorene enn hva det åpnes for i dagens noe utdaterte regelverk i konkurslovens første del.

De viktigste nyvinningene i lov om rekonstruksjonsforhandlinger kan oppsummeres som følger:

• Forhandlinger om rekonstruksjon skal kunne åpnes der virksomheten "har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer", altså kreves det ikke lenger at virksomheten er illikvid.
• Det blir lettere å vedta en rekonstruksjonsplan, herunder vil det for vedtakelse av en tvangsakkord være tilstrekkelig at et flertall av kreditorene regnet i beløpet av de krav som er registrert og godkjent i fordringslisten har stemt for forslaget.
• Kravet om minimumsdividende i tvangsakkord oppheves.
• Det gis større adgang til helt/delvis salg av virksomheten.
• Det gis adgang til omgjøring av gjeld til aksjekapital (egenkapital).
• Det åpnes for å gjøre unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
• Det åpnes for at virksomheten kan gi pantesikkerhet for lån til finansiering av videre drift under rekonstruksjonsforhandlingsperioden med prioritet foran andre panthavere (såkalt superprioritet). Finansieringen vil dessuten være sikret ved legalpant innenfor tilsvarende rammer som angitt i panteloven § 6-4, jf. ny § 6-5.
• Virksomhetens beskyttelse mot åpning av konkurs og gjennomføring av tvangsdekning under forhandlingene styrkes.

Vi er positive til Regjeringens forslag da dette er helt i tråd med hva aktørene i bransjen har etterlyst, og hva norske bedrifter behøver i den foreliggende koronakrisen. Vi tror at denne midlertidige loven vil kunne føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger, og et redusert antall konkurser. Lov om rekonstruksjonsforhandlinger vil i tillegg bringe det norske regelverket mer på linje med rekonstruksjons-/restruktureringsregelverket som er i bruk i mange EU land, og ikke minst i USA (Chapter 11) og Storbritannia (Scheme of arrangement), og derigjennom gjøre norsk rett mer attraktivt som lovvalg.