Nærmere regler om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Finansdepartementet fastsatte i dag, 27. mars, forskrift til lov om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter. Loven inneholdt som vi har påpekt en rekke uklarheter. Derfor er det gledelig å se at disse uklarhetene stort sett er avklart gjennom forskriften.

Etter vår vurdering er forskriften tilstrekkelig klar til at ordningen vil fungere etter hensikten og at bankene vil kunne yte statsgaranterte lån til små og mellomstore bedrifter i krise. I det følgende gir vi en oversikt over noen av de viktigste avklaringene.

Hvem kan søke lån under ordningen?

Små og mellomstore bedrifter

Ordningen gjelder for små og mellomstore bedrifter med mindre enn 250 ansatte og enten årlig omsetning under 50 millioner euro eller årsbalanse under 43 millioner euro. De nærmere vilkårene er presisert i forskriften gjennom henvisning til EUs anbefaling 2003/361/EF som også er vedlegg til forskriften. Forskriften fastsetter også hvilken valutakurs som skal benyttes ved beregningen av de ulike grensene.

Vilkår om akutt likviditetsmangel som følge av koronautbruddet

Det er et vilkår under ordningen at bedrifter som innvilges lån under ordningen er i akutt likviditetsmangel. Dette vilkåret er oppfylt dersom det etter bankens vurdering er sannsynlig at bedriften ikke vil få lån på ordinære vilkår i dagens situasjon, og hovedårsaken til likviditetsmangelen er koronautbruddet.

Dette innebærer imidlertid at bedrifter som fortsatt har tilgang på lån i bank i dagens situasjon, ikke kan få innvilget lån under ordningen. Dette er kanskje naturlig ettersom dette er en ordning for kriserammede bedrifter, men det kan innebære at bedrifter som har tilgang til finansiering rent faktisk vil kunne få dårligere vilkår i dagens situasjon enn bedrifter som er i en mer alvorlig krise.

Vilkår om lønnsomhet under normale forhold

Vilkåret om at bedriften må antas å være lønnsom under normale forhold, skal anses å være oppfylt dersom banken innvilger lån under ordningen. Dette vilkåret, som vi mente det ville være vanskelig å praktisere, har dermed ikke fått noen praktisk betydning utover å være en slags formaning til bankene.

Vilkår om at bedriften ikke var i økonomiske vanskeligheter ved årsskiftet

Endelig er det i tråd med EUs retningslinjer, et vilkår om at bedriften ikke var i vanskeligheter ved årsskiftet 31. desember 2019. De nærmere kravene er basert på EU-regler der en bedrift anses å være i vanskeligheter dersom et av følgende vilkår er oppfylt: 

    1. Bedriften har eksistert mer enn tre år og har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen/selskapskapitalen,
    2. bedriften er konkurs eller vilkårene for konkurs er oppfylt, eller
    3. bedriften har mottatt statsstøtte etter EFTAs krise- og omstruktureringsretningslinjer.

Hvordan administreres og praktiseres ordningen?

Den enkelte bank har fått tildelt sin andel av rammen på 50 milliarder kroner basert på markedsandel i SMB-segmentet, men der lån til næringseiendom er holdt utenfor. Lån til næringseiendom er likevel ikke utelukket fra garantiordningen, selv om det ikke regnes med i kvoteberegningen.

Den enkelte bank vurderer selv om vilkårene er oppfylt og skal dokumentere at vilkårene er oppfylt. GIEK skal ha en rolle som administrator, og den enkelte bank skal sende melding til GIEK hver uke over hvor stor andel av garantirammen som er disponert.

Ved mislighold skal GIEK foreta utbetalinger av garantibeløpet etter anmodning fra finansforetaket med dokumentasjon på at lånet er misligholdt. Anmodningen skal blant annet også inneholde låneavtale og dokumentasjon på at vilkårene for å gi lån under ordningen var oppfylt på tidspunktet lånet ble gitt.

Det kan stilles spørsmål om banken da har et krav på utbetaling. I loven står det at "garantibeløp utbetales etter søknad", mens det i forskriften er benyttet begrepet "anmodning". Etter vårt syn kan GIEK bare avvise krav dersom det er klart at vilkårene ikke var oppfylt ved innvilgelsen av lånene. Banken har fortsatt risikoen for feilvurderinger. Samtidig er vilkårene etter vår vurdering nå så vidt presise at bankene har kontroll på om de er oppfylt og dermed tilstrekkelig sikkerhet for at garantien gjelder.

Garantien anses som statsgaranti etter kapitalkravsreglene

Et siste spørsmål som var svært uklart da loven ble vedtatt, var om den garanterte delen av lånet kunne anses som statsrisiko etter kapitalkravsreglene. Dette følger nå direkte av forskriftens formålsparagraf der det fremgår at garantiene skal tilfredsstille vilkår for å kvalifisere som kredittbeskyttelse etter kapitalkravsforordningen. Videre fremgår dette indirekte av forskriften § 14, ved at den enkelte bank skal tallfeste verdien av den statlige garantien i form av lavere kapitalkostnader.

Etter vårt syn kan norske banker uten videre legge dette til grunn. Det er også gode argumenter for at garantiordningen oppfyller vilkårene i kapitalkravsforordningen (CRR) slik at også banker hjemmehørende i andre land kan legge til grunn at den garanterte delen av lånet er statsrisiko.

Andre bestemmelser

I forskriften for øvrig er det en rekke bestemmelser som regulerer nærmere omfanget av garantien, øvre grense for størrelsen på lån gitt under ordningen, varighet, forholdet til andre ordninger og inndrivelse av lån.

Når det gjelder det siste skal banken inndrive lånet på vegne av staten også etter at garantibeløpet er utbetalt. De praktiske spørsmålene som ofte oppstår når en låntaker får vanskeligheter, er derimot ikke nærmere regulert. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at GIEK som administrator av ordningen kan ta stilling til enhver beslutning om betalingsutsettelser, frafall av "covenants" eller liknende. I praksis antar vi bankene vil kunne håndtere dette.

Mer komplisert kan det bli hvis det blir snakk om gjeldsordning eller restrukturering av låntaker. Da er det ikke gitt at banken uten videre kan ettergi en stor del av lånet som staten har garantert for. Dette er ikke upraktisk. Flere av bedriftene som kan tenkes å benytte ordningen, vil typisk kunne være raskt tilbake i vanlig virksomhet når koronarestriksjonene oppheves. Hvis de i mellomtiden har pådratt seg for mye gjeld, vil det typisk kunne være aktuelt å ettergi en del av gjelden, og dermed legge et godt grunnlag for videre drift. Vi antar at den nærmere praktiseringen av ordningen på dette punktet, må gås opp når de første misligholdene oppstår.

Les alle våre artikler som omhandler koronaviruset

  • Mergers and Acquisitions, Skatterett, Korona

    2020

    Governmental support in the coronavirus situation

    The following gives an overview over the most relevant temporary measures put in place by the Norwegian government to mitigate the effects of the ongoing Covid19 situation with respect to the Norwegian industry and commerce. This article is last updated 20 March 2020 12:00 (CET). Please note that changes to the below-outlined measures may be made quickly, and that new measures are continuously being evaluated and put into force.

  • Kontraktsrett og entreprise, Korona

    2020

    Koronaviruset: En force majeure-begivenhet i Bygg- og anleggsbransjen?

    11. mars erklærte WHO at utbruddet av koronaviruset klassifiseres som en pandemi. Som følge av den raske spredningen av viruset og stadig mer inngripende myndighetstiltak, vil trolig byggherrer og entreprenører møte utfordringer med å oppfylle sine kontraktsforpliktelser i både pågående og planlagte prosjekter.

  • Finansregulatorisk, Korona

    2020

    COVID-19: Skatteendringer

    Regjeringen har lagt frem forslag til tiltak knyttet til skatter og avgifter for å bedre likviditetssituasjonen til næringslivet i forbindelse med Corona-viruset. Flere tiltak er varslet.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Koronaviruset: Arbeidsrettslige problemstillinger

    Oppdatert 15. april 2020. Her har vi samlet våre vurderinger av noen av de mest praktiske problemstillingene arbeidsgivere bør være oppmerksomme på i situasjonen relatert til koronaviruset.

  • Arbeidsrett, Korona

    2020

    Permittering: Dette må du vite

    Permittering er en ordning der arbeidstakers arbeidsplikt faller helt eller delvis bort, med tilsvarende fritak i arbeidsgivers lønnsplikt. Arbeidstakeren er fremdeles ansatt ettersom permittering er en midlertidig ordning.

  • Næringseiendom, Korona

    2020

    Ukens tips: Rekvisisjon av eiendom som følge av koronaviruset

    Hvilken betydning kan dette ha for eiendomsbesittere og brukere av fast eiendom i Norge?

  • Teknologi og IT-rett, Personvern, Korona

    2020

    COVID-19 and Data Protection

    The Norwegian and three other European data protection supervisory authorities on employers' collection and disclosure of employee data.

  • Selskapsrett, Finansregulatorisk, Kapitalmarkeder, Korona

    2020

    Koronaviruset: Rettslig betydning for selskapene og finansmarkedet

    Hvilken fleksibilitet har aksje- og allmennaksjeselskaper ved avholdelse av styremøter, generalforsamling og utdeling av utbytte? Hvordan virker de endrede økonomiske betingelsene inn på årsregnskapet for 2019? Hvilke tiltak iverksetter myndighetene for å sikre likviditet og fortsatt utlån fra bankene? Koronaviruset utfordrer selskapene, og gir opphav til ulike spørsmål av både praktisk og rettslig karakter. Her svarer vi på utvalgte selskapsrettslige og verdipapirrettslige spørsmål.

  • Selskapsrett, Kapitalmarkeder, M&A, Korona

    2020

    Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk styremøte, generalforsamling etc. i aksjelovene og øvrig foretakslovgivning

    Midlertidig lov om unntak fra krav til fysisk møte (styremøte, generalforsamling, årsmøte, selskapsmøte, etc.) i aksje- og allmennaksjeloven, selskapsloven, stiftelser, samvirkeforetaksloven og finansforetaksloven etc. trådte i kraft 26. mai.

  • Selskapsrett, Kapitalmarkeder, M&A, Korona

    2020

    Unntaksforskrift for avholdelse av styremøter, generalforsamling, etc.

    Med hjemmel i Koronaloven, er det gitt forskrifter med unntak fra aksje- og allmennaksjelovens alminnelige krav om avholdelse av fysiske styremøter og generalforsamlinger, samt fra selskapslovens, samvirkelovas og stiftelseslovens regler om selskapsmøter, årsmøter, styremøter etc. Unntaksreglene trådte i medhold av koronaloven § 4 i kraft lørdag 28. mars.

  • Selskapsrett, Finansregulatorisk, Kapitalmarkeder, Korona

    2020

    Koronaviruset: Rettslig betydning for selskapene og finansmarkedet

    Hvilken fleksibilitet har aksje- og allmennaksjeselskaper ved avholdelse av styremøter, generalforsamling og utdeling av utbytte? Hvordan virker de endrede økonomiske betingelsene inn på årsregnskapet for 2019? Hvilke tiltak iverksetter myndighetene for å sikre likviditet og fortsatt utlån fra bankene? Koronaviruset utfordrer selskapene, og gir opphav til ulike spørsmål av både praktisk og rettslig karakter. Her svarer vi på utvalgte selskapsrettslige og verdipapirrettslige spørsmål.

  • Selskapsrett

    2019

    Endringer i aksje- og allmennaksjeloven i kraft fra 1. januar 2020

    Fredag 6. desember ble det avklart at endringene i blant annet aksje- og allmennaksjeloven §§ 3-8 (om selskapets avtaler med tilknyttede parter) og 8-10 (om selskapsfinansierte aksjeerverv) i all hovedsak trer i kraft fra 1. januar 2020. Fra dette tidspunktet vil ikke lenger eiendomsselskaper være unntatt fra reglene om selskapsfinansierte aksjeerverv, og særbehandlingen av eiendomsselskaper har fått sin slutt. Regjeringen begrunner endringen i et ønske om næringsnøytrale regler.

  • Statsstøtte og EU/EØS, Finansregulatorisk, Fiskeri og havbruk, Skatterett, Selskapsrett, Offentlige anskaffelser, Konkurranserett, Handelsrett, Kontraktsrett og entreprise, Personvern, Prosedyre

    2019

    Brexit – hva skjer og konsekvenser

    Etter planen skulle Storbritannia forlate EU 29. mars, men EU aksepterte på toppmøtet 21. mars utsettelse til 22. mai, forutsatt at Storbritannia innen 29. mars godtar den utmeldingsavtalen som ligger på bordet .

  • Statsstøtte og EU/EØS, Finansregulatorisk, Fiskeri og havbruk, Skatterett, Selskapsrett, Offentlige anskaffelser, Konkurranserett, Handelsrett, Kontraktsrett og entreprise, Personvern, Prosedyre

    2019

    Brexit – hva skjer og konsekvenser

    Etter planen skulle Storbritannia forlate EU 29. mars, men EU aksepterte på toppmøtet 21. mars utsettelse til 22. mai, forutsatt at Storbritannia innen 29. mars godtar den utmeldingsavtalen som ligger på bordet .

  • Selskapsrett

    2018

    Endringer i Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse

    Den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse er oppdatert. Anbefalingen gjelder for alle selskaper med aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked i Norge.

  • Selskapsrett

    2018

    Unik styreutdanning i samarbeid med INSEAD

    Wikborg Rein og Scandinavian Executive Institute tilbyr i samarbeid med den internasjonalt anerkjente businessskolen INSEAD, en internasjonal styreutdanning tilpasset skandinaviske forhold og lovgivning.

  • Selskapsrett

    2017

    Forslag til nye regler om markedsmisbruk og offentliggjøringsplikter i verdipapirhandel (MAR) – utsatt gjennomføring av MiFID II

    Med Wikborg Reins partner dr. juris Filip Truyen i spissen, foreslår Verdipapirlovutvalget i NOU 2017:14 en rekke uensartede endringer av verdipapirhandellovens regler om markedsmisbruk, offentliggjøring av innsideinformasjon/utsteders løpende informasjonsplikt og primærinnsiders meldeplikt. Endringene gjennomfører markedsmisbruksforordningen (MAR). Forslaget ble lagt fram 23. juni.