Etter vår vurdering er forskriften tilstrekkelig klar til at ordningen vil fungere etter hensikten og at bankene vil kunne yte statsgaranterte lån til små og mellomstore bedrifter i krise. I det følgende gir vi en oversikt over noen av de viktigste avklaringene.

Hvem kan søke lån under ordningen?

Små og mellomstore bedrifter

Ordningen gjelder for små og mellomstore bedrifter med mindre enn 250 ansatte og enten årlig omsetning under 50 millioner euro eller årsbalanse under 43 millioner euro. De nærmere vilkårene er presisert i forskriften gjennom henvisning til EUs anbefaling 2003/361/EF som også er vedlegg til forskriften. Forskriften fastsetter også hvilken valutakurs som skal benyttes ved beregningen av de ulike grensene.

Vilkår om akutt likviditetsmangel som følge av koronautbruddet

Det er et vilkår under ordningen at bedrifter som innvilges lån under ordningen er i akutt likviditetsmangel. Dette vilkåret er oppfylt dersom det etter bankens vurdering er sannsynlig at bedriften ikke vil få lån på ordinære vilkår i dagens situasjon, og hovedårsaken til likviditetsmangelen er koronautbruddet.

Dette innebærer imidlertid at bedrifter som fortsatt har tilgang på lån i bank i dagens situasjon, ikke kan få innvilget lån under ordningen. Dette er kanskje naturlig ettersom dette er en ordning for kriserammede bedrifter, men det kan innebære at bedrifter som har tilgang til finansiering rent faktisk vil kunne få dårligere vilkår i dagens situasjon enn bedrifter som er i en mer alvorlig krise.

Vilkår om lønnsomhet under normale forhold

Vilkåret om at bedriften må antas å være lønnsom under normale forhold, skal anses å være oppfylt dersom banken innvilger lån under ordningen. Dette vilkåret, som vi mente det ville være vanskelig å praktisere, har dermed ikke fått noen praktisk betydning utover å være en slags formaning til bankene.

Vilkår om at bedriften ikke var i økonomiske vanskeligheter ved årsskiftet

Endelig er det i tråd med EUs retningslinjer, et vilkår om at bedriften ikke var i vanskeligheter ved årsskiftet 31. desember 2019. De nærmere kravene er basert på EU-regler der en bedrift anses å være i vanskeligheter dersom et av følgende vilkår er oppfylt: 

1. 1. Bedriften har eksistert mer enn tre år og har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen/selskapskapitalen,
   2. bedriften er konkurs eller vilkårene for konkurs er oppfylt, eller
   3. bedriften har mottatt statsstøtte etter EFTAs krise- og omstruktureringsretningslinjer.

Hvordan administreres og praktiseres ordningen?

Den enkelte bank har fått tildelt sin andel av rammen på 50 milliarder kroner basert på markedsandel i SMB-segmentet, men der lån til næringseiendom er holdt utenfor. Lån til næringseiendom er likevel ikke utelukket fra garantiordningen, selv om det ikke regnes med i kvoteberegningen.

Den enkelte bank vurderer selv om vilkårene er oppfylt og skal dokumentere at vilkårene er oppfylt. GIEK skal ha en rolle som administrator, og den enkelte bank skal sende melding til GIEK hver uke over hvor stor andel av garantirammen som er disponert.

Ved mislighold skal GIEK foreta utbetalinger av garantibeløpet etter anmodning fra finansforetaket med dokumentasjon på at lånet er misligholdt. Anmodningen skal blant annet også inneholde låneavtale og dokumentasjon på at vilkårene for å gi lån under ordningen var oppfylt på tidspunktet lånet ble gitt.

Det kan stilles spørsmål om banken da har et krav på utbetaling. I loven står det at "garantibeløp utbetales etter søknad", mens det i forskriften er benyttet begrepet "anmodning". Etter vårt syn kan GIEK bare avvise krav dersom det er klart at vilkårene ikke var oppfylt ved innvilgelsen av lånene. Banken har fortsatt risikoen for feilvurderinger. Samtidig er vilkårene etter vår vurdering nå så vidt presise at bankene har kontroll på om de er oppfylt og dermed tilstrekkelig sikkerhet for at garantien gjelder.

Garantien anses som statsgaranti etter kapitalkravsreglene

Et siste spørsmål som var svært uklart da loven ble vedtatt, var om den garanterte delen av lånet kunne anses som statsrisiko etter kapitalkravsreglene. Dette følger nå direkte av forskriftens formålsparagraf der det fremgår at garantiene skal tilfredsstille vilkår for å kvalifisere som kredittbeskyttelse etter kapitalkravsforordningen. Videre fremgår dette indirekte av forskriften § 14, ved at den enkelte bank skal tallfeste verdien av den statlige garantien i form av lavere kapitalkostnader.

Etter vårt syn kan norske banker uten videre legge dette til grunn. Det er også gode argumenter for at garantiordningen oppfyller vilkårene i kapitalkravsforordningen (CRR) slik at også banker hjemmehørende i andre land kan legge til grunn at den garanterte delen av lånet er statsrisiko.

Andre bestemmelser

I forskriften for øvrig er det en rekke bestemmelser som regulerer nærmere omfanget av garantien, øvre grense for størrelsen på lån gitt under ordningen, varighet, forholdet til andre ordninger og inndrivelse av lån.

Når det gjelder det siste skal banken inndrive lånet på vegne av staten også etter at garantibeløpet er utbetalt. De praktiske spørsmålene som ofte oppstår når en låntaker får vanskeligheter, er derimot ikke nærmere regulert. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at GIEK som administrator av ordningen kan ta stilling til enhver beslutning om betalingsutsettelser, frafall av "covenants" eller liknende. I praksis antar vi bankene vil kunne håndtere dette.

Mer komplisert kan det bli hvis det blir snakk om gjeldsordning eller restrukturering av låntaker. Da er det ikke gitt at banken uten videre kan ettergi en stor del av lånet som staten har garantert for. Dette er ikke upraktisk. Flere av bedriftene som kan tenkes å benytte ordningen, vil typisk kunne være raskt tilbake i vanlig virksomhet når koronarestriksjonene oppheves. Hvis de i mellomtiden har pådratt seg for mye gjeld, vil det typisk kunne være aktuelt å ettergi en del av gjelden, og dermed legge et godt grunnlag for videre drift. Vi antar at den nærmere praktiseringen av ordningen på dette punktet, må gås opp når de første misligholdene oppstår.