#1 - Varsling

En arbeidstaker har ytringsfrihet, men samtidig en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Arbeidstaker har likevel adgang til å ytre seg om "kritikkverdige forhold" i arbeidsgivers virksomhet, uten å komme i strid med lojalitetsplikten, jf. arbeidsmiljøloven § 2-4 (1). Forutsetningen er imidlertid at fremgangsmåten er "forsvarlig", jf. § 2-4 (2).

Forarbeidene uttaler at begrepet "kritikkverdige forhold", omfatter både straffbare forhold, andre ulovlige forhold som ikke er straffbare, og brudd på etiske reguleringer. Videre uttales det at hva som er kritikkverdig, bør tolkes i lys av at forholdene normalt bør ha en viss allmenn interesse før arbeidstaker kan gå ut med dem. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, faller utenfor.

Videre må arbeidstakers fremgangsmåte være "forsvarlig". I dette ligger at varslingen må ivareta arbeidsgivers og virksomhetens interesser i tilstrekkelig grad. Forarbeidene uttaler at det i vurderingen skal legges vekt på om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om det faktisk forelå kritikkverdige forhold, og om arbeidstaker, dersom det var hensiktsmessig, har tatt opp saken internt før det ble varslet utad. Ved valg av fremgangsmåte må det vurderes hvorvidt det er snakk om forhold som har allmenn interesse, og opplysningenes skadepotensiale. Varsling som skjer internt i virksomheten vil normalt være forsvarlig, med mindre måten de kritikkverdige forholdene tas opp på er helt utilbørlig, og unødig skader arbeidsmiljøet eller enkeltpersoner i virksomheten. Arbeidstaker vil uansett ha adgang til å varsle i tråd med varslingsplikt som fremgår av enten virksomhetens interne varslingsrutiner, eller overfor offentlige tilsynsmyndigheter. Arbeidstaker vil derfor alltid ha adgang til å varsle om omstendigheter til for eksempel Arbeidstilsynet.

Bestemmelsen i § 2-4 gir arbeidstaker bare en varslingsrett, ingen varslingsplikt. Enkelte lover oppstiller imidlertid en plikt til å si fra om kritikkverdige forhold. Det følger for eksempel av arbeidsmiljøloven § 2-3 bokstavene b, d, og e at en arbeidstaker skal underrette arbeidsgiveren og verneombudet når de blir klar over feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, trakassering, diskriminering, eller når en arbeidstaker pådrar seg yrkesskade. Tilsvarende følger det av arbeidsmiljøloven § 6-2 at et verneombud som blir kjent med forhold som kan medføre fare for ulykke eller helseskade, straks skal varsle berørte arbeidstakere, se kapittelet om "Hva gjør et verneombud". Varslingsplikten kan også følge av annen lovgivning.

Det pågår for tiden et lovarbeid med sikte på mulige revisjoner av lovbestemmelsene om varsling. Ett av forslagene går ut på opprettelse av et eget varslingsombud og en egen varslingsnemnd som skal bistå aktørene i slike saker og løse nærmere bestemte former for tvister. I skrivende stund er man i avslutningen av høringsrunden knyttet til utredningen til et ekspertutvalg som ble avgitt tidligere i 2018.