Forslag til ny lov om register over reelle rettighetshavere lagt frem for Stortinget

Regjeringen la i dag frem forslag til en ny lov om register over reelle rettighetshavere i Prop. 109 L (2017-2018). Loven implementerer EUs fjerde hvitvaskingsdirektivs forpliktelse til å opprette et sentralt register over reelle rettighetshavere.

Departementets forslag er basert på forslag fra Hvitvaskingslovutvalget (NOU 2016:27), der senioradvokat Kristine Frivold Rørholt var sekretær og daværende partner Susanne Munch Thore satt som representant for Advokatforeningen. 

Den nye hvitvaskingsloven ble vedtatt 1. juni 2018 og det er varslet ikrafttredelse høsten 2018. Den delen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv som ikke er dekket gjennom vedtagelsen av ny hvitvaskingslov er i dag foreslått gjennomført gjennom en ny lov om register over reelle rettighetshavere. Forslaget til ny lov om register over reelle rettighetshavere inneholder ikke forslag til konkret ikrafttredelsesdato. Forslaget skal behandles i Stortinget, men det er mulig at ikrafttredelse vil kunne skje samtidig med ny hvitvaskingslov, altså i løpet av høsten 2018. 

Vidt anvendelsesområde

Etter forslaget får alle juridiske personer, enheter eller andre sammenslutninger som driver virksomhet i Norge samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge (i forslaget omtalt som "registreringspliktige"), en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere og rapportere dette inn til et sentralt register. Reelle rettighetshavere er enhver fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person eller sammenslutning, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av. Alle registreringspliktige skal identifisere reelle rettighetshavere gjennom kriteriene i hvitvaskingsloven § 14. Det vil si at det blant annet skal identifiseres hvem som eier mer enn 25% av selskapet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å kontrollere formelt eierskap. Også en fysisk person som på annen måte utøver kontroll over den juridiske personen eller sammenslutningen er reell rettighetshaver. Dette kan f.eks. være den fysiske personen som gjennom aksjonæravtale kontrollerer selskapet. 

Lovforslaget innebærer en plikt til å holde opplysningene om reelle rettighetshavere oppdatert. Dersom den registreringspliktige mener det ikke er noen reelle rettighetshavere i den juridiske personen, enheten eller sammenslutningen, eller det utenlandske juridiske arrangementet, skal dette registreres. 

Tilgang til registeret

Registeret skal være offentlig tilgjengelig, og rapporteringspliktige kan benytte registeret som ledd i sine kundetiltak. Dette vil trolig være et nyttig hjelpemiddel, men samtidig er det klart ut fra forarbeidene til hvitvaskingsregelverket at rapporteringspliktige ikke kan stole på opplysningene i registeret alene, men må gjøre ytterligere undersøkelser selv for å fastslå hvem som er reelle rettighetshavere. Dette er krevende for rapporteringspliktige. Selv om rapporteringspliktige ikke kan fullt ut stole på opplysningene i registeret antar vi at den nye forpliktelsen på alle selskaper til å rapportere informasjon om sine reelle rettighetshavere vil øke bevisstheten rundt dette hos alle selskaper, og at rapporteringspliktige på denne måten lettere får informasjon fra sine kunder. 

Straffeansvar

Etter forslaget kan registerfører gi registreringspliktig pålegg for å sikre etterlevelse av lovens krav til rapportering og sette frist for overholdelse. Dersom fristen ikke overholdes kan tvangsmulkt ilegges inntil forholdet er rettet. 

Registreringspliktige og personer som handler på vegne av registreringspliktige, som forsettlig unnlater å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger i samsvar med lovens forpliktelser, eller registrerer feilaktige opplysninger, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Dette innebærer at f.eks. styremedlemmer og daglig leder i registreringspliktige foretak potensielt kan få straffeansvar om selskapet ikke oppfyller plikten til å innhente og rapportere opplysninger om reelle rettighetshavere. 

*** 

Regelverket som foreslås har vidtrekkende konsekvenser for svært mange juridiske personer. For eksempel vil ethvert aksjeselskap pålegges en ny rapporteringsforpliktelse. Forpliktelsen går lenger enn å rapportere hvem som er aksjonærer. Aksjeselskapet må også kontrollere om noen f.eks. gjennom indirekte eierskap eller aksjonæravtaler kontrollerer selskapet. Dette er krevende forpliktelser som etter forslaget kan straffesanksjoners. 

Lovforslaget inneholder en rekke forskriftshjemler for å presisere blant annet lovens anvendelsesområde og de pliktene som pålegges. 

Lovforslaget finnes her

Du kan lese våre tidligere nyhetsbrev om hvitvaskingsloven her.

Relevante artikler

  • Compliance

    2018

    Status for ny hvitvaskingslov og ny rapport fra FATF

    Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov er nå til behandling i Stortinget. Det er gjennomført åpen høring i Finanskomiteen og frist for avgivelse av komiteens innstilling er 8. mai 2017.

  • Compliance

    2018

    Ny hvitvaskingslov forventes å tre i kraft høsten 2018

    Ny hvitvaskingslov ble sanksjonert i statsråd fredag 1. juni 2018. Finansdepartementet har uttalt at det tas sikte på å sette loven i kraft høsten 2018.

  • Arbeidsrett

    2018

    Ny Høyesterettsdom om virksomhetsoverdragelse

    Høyesterett avsa den 4. desember i år enstemmig dom i sak vedrørende virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet var om leverandørbytte i forbindelse med såkalt brukerstyrt personlig assistanse etter helse- og pasientlovgivningen var en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, noe Høyesterett svarte bekreftende på. Dommen bekrefter tidligere praksis vedrørende vilkårene for virksomhetsoverdragelse.