Kontroversielt forslag til ny lov om Etterretningstjenesten

Forsvarsdepartementet kunngjorde 12. november 2018 et høringsnotat med forslag til ny lov om Etterretningstjenesten. Den nye loven skal etter planen erstatte Lov om Etterretningstjenesten av 1998.

Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon, som innebærer at Etterretningstjenesten potensielt kan få tilgang til all elektronisk kommunikasjon som passerer de norske landegrensene. Formålet er å etablere et "digitalt grenseforsvar", ved at informasjonen som innhentes skal bidra til å avverge og å bekjempe statlig spionasje, cyberangrep og grenseoverskridende terrorplanlegging.

I praksis innebærer forslaget at alle virksomheter som tilbyr elektroniske kommunikasjonstjenester pålegges å tilrettelegge for at Etterretningstjenesten kan innhente og lagre informasjon om brukernes kommunikasjon. Lovforslaget innebærer at aktører som Telenor og Facebook Messenger omfattes av denne tilretteleggingsplikten.

Departementets lovforslag inneholder bestemmelser som gir en viss grad av kontroll med hva Etterretningstjenesten gis tilgang til. For å hindre at det samles inn og lagres data som faller utenfor Etterretningstjenestens ansvarsområde, skal informasjonen passere gjennom ulike kontrollfiltre. Eksempelvis skal kommunikasjon mellom en avsender og mottaker som begge oppholder seg i Norge som utgangspunkt filtreres bort.

Lovforslaget har likevel blitt kritisert i en rekke høringsuttalelser. Datatilsynet fremholdt i sin høringsuttalelse at vedtakelse av loven vil ha en "nedkjølende effekt" på ytringsfriheten, ettersom "muligheten for å bli overvåket og usikkerheten hos borgerne vil medføre at mange vegrer seg for å kommunisere og innhente informasjon".

Bakgrunnen for Datatilsynets kritikk er blant annet at de mener det bør være strengere kontrollmekanismer for innhenting av metadata. Metadata defineres i lovutkastet som "data som beskriver annen data eller inneholder ekstra informasjon knyttet til data", og er for eksempel informasjon om brukerens geografiske plassering og tidspunkt og sted for kommunikasjonen. Lovforslaget inneholder mindre strenge kontrolltiltak for innhenting av slike metadata enn for innholdsdata, altså informasjon om selve innholdet i kommunikasjonen. 

Forslaget er sterkt kritisert også fra andre hold. Både Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har fremhevet at lovforslaget strider mot ytringsfriheten og journalisters rett til å beskytte sine kilder etter artikkel 10 i EMK. I Norsk Journalistlags høringsuttalelse vises det til at "bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister".

Det gjenstår å se hvorvidt innvendingene mot lovforslaget får betydning for innholdet i det endelige lovutkastet. 

Høringsnotatet og utkastet er tilgjengelig her.